Naked Lunch

Ingenting er sant Alt er tillatt

Ett arr blir den som siler aldri kvitt: det innvendige arret

Insektutrydderen.

Vil du at jeg spytter deg midt i ansiktet? Vil du det?!

- Jeg gikk tom. - Gikk tom, ja. Det er ikke mulig!

- Spiser du stoffet? - Gulingen ga meg for lite.

Ikke bla! Kom fleda'!

Du skjønner, det er morsomt! Det er morsomt, det du sa. Gikk tom...

Man kan male, tegne eller skrive det og gi det videre.

Leseren gjenopplever det. Det er den eneste forbindelsen.

Omskriver man, lyver man. Da forråder man sine egne tanker.

Å tenke over drivet, rytmen og ordstrømmen, er forræderi.

Det er en synd, Martin.

Jeg godtar ikke din katolske tolkning av mitt tvangsmessige...

Behov for å gjøre om på hvert ord minst hundre ganger.

Nøkkelen er skyldfølelse. Over ikke å yte mitt beste.

Over ikke å se alt fra alle tenkelige vinkler. Veie alt mulig.

Hva om skyldfølelsen sensurerer bort dine beste tanker?

Dine ærligste, mest primitive og ekte tanker? Det blir resultatet.

Er omarbeidelse selvsensur? For da har jeg driti meg ut.

Utrydd alle rasjonelle tanker. Det er min konklusjon.

- Hva mener han? Jeg er alvorlig! - Det er han også.

Hvordan er utryddingsbransjen, Bill?

Noen tar kakerlakkpulveret mitt. De er ute etter meg.

Ta det som et tegn. Skriv pornografi isteden.

Én bok i uka, 120 dollar.

Det er gode penger. Jeg kjenner en fyr.

Jeg sluttet å skrive da jeg var ti. Det er for farlig.

Bare hvis noen leser det. Liten fare for det.

- Jeg har funnet mitt kall. - Akkurat hva verden trenger:

Flere litterære insektutryddere.

Men du får problemer hvis du ikke har kontroll på kakerlakkpulveret.

Vet dere noe om dette?

- Vet og vet. - Vi antar det er et familieproblem.

- Hva er det du gjør? - Du skulle ikke se det.

Nå når jeg har sett det, hva er det?

Jeg skyter insektpulveret ditt. Kanskje du vil prøve selv?

- Eller kanskje ikke. - Jeg gikk tom midt i en jobb i dag.

Du får kutte ut, Joan. De rasjonerer det som slangeserum.

Gjør som alle andre. Spe det ut med avføringsmiddel.

Kakerlakkene kommer til å skite seg i hjel.

Den beste jobben jeg har hatt. Neste gang får jeg skyven.

Det er en veldig litterær tripp.

- Og derfor vet Hank og Martin det? - Vi prøvde litt sammen.

De likte det ikke. Det gjorde jeg.

Hva mener du med en litterær tripp?

En slags Kafka-tripp. Man føler seg som en bille.

Prøv.

Jeg vet ikke riktig.

Jeg vet ikke.

- Jeg tror vi har ulikt stoffskifte. - Du og Kafka?

Jeg trodde du var ferdig med å gjøre syke ting.

Det trodde jeg også. Men jeg er visst ikke det.

Personlig foretrekker jeg pyretrum framfor fluorider.

Med pyretrum dør kakerlakkene for Guds og kundens åsyn.

Mens fluoridet legges ut så kakerlakkene spiser det.

Når man kommer tilbake, er de feite som råner.

Der ser du, Bill. Vil du gå opp i vekt, -

-må du bytte ut pulverdietten med litt skikkelig fluorid.

Funker visst for gulingen. Han er frisk. Sett ham glefse i seg gifta?

- Han spiser ikke. Det er et triks! - Tull.

- Han er blitt immun mot pulveret. - Akkurat som kakerlakkene.

William Lee?

- Hva er dette? - Hauser og O'Brian. Narkopolitiet.

Du får bli med på stasjonen, Bill. Besittelse av livsfarlig substans.

Litt av et synderegister du har. Det har rent mye dop i årene dine.

Jeg hadde problemer. Nå er jeg gift. Har en bra jobb.

Fint, Bill. Flott.

Og hva er dette her?

Det er jobben min. Jeg dreper insekter med det.

Han kan ha rett. Jeg vil gjerne se.

Jeg vil også gjerne se det.

Skulle gjerne demonstrert det, men jeg er kvitt flatlusa.

Veldig morsomt, Bill.

Men vet du hva?

- Jeg tror vi har et insekt her. - Det har du rett i.

Vi får se om de gule greiene kan ta livet av det.

Vi kommer tilbake for å se hvordan det gikk.

Skitt fiske.

William Lee? Jeg har ordnet dette for å få være alene med deg.

Jeg er operasjonslederen din.

- Hva for noe? - Operasjonslederen din.

Du er min agent. Jeg melder videre til føringsoffiseren din.

Nå da, mr Lee. Du trenger ikke spille dum.

- Det ville vel være tåpelig. - Ja.

Si meg, Bill. Kan du gni litt av dette pulveret på leppene mine?

Ja. Ja visst.

Som du kanskje skjønner, har jeg instrukser fra din føringsoffiser.

De gjelder den vesle damen.

- Hvem? - Den vesle damen. Din lille dame.

- Din kone. - Fortell.

Din kone er egentlig ikke din kone. Hun er agent for Intersone AS.

Du må drepe henne. Drep Joan Lee.

Det må skje snart. Denne uken. Og det må gjøres smakfullt.

- Intersone AS? - En organisasjon fra Intersone.

En beryktet frisone på nordkysten av Afrika.

En frihavn for all verdens kjøtere.

En oppsvulmet parasitt på Vestens buk.

For noe tull. Hvorfor skulle en flott amerikansk pike-

-jobbe for en simpel organisasjon som Intersone AS?

Hvem har sagt at hun er en kvinne? Ja, at hun er et menneske?

- Hva mener du? - Mer kan jeg ikke si.

Hvor har du tenkt deg? Ikke gjør det. Da er helvete løs!

- Vi er avslørt. Vi må ut av byen. - Vent litt.

- Hva skjer nå? - Jeg ble tatt med insektpulver.

Så begynte jeg å hallusinere.

Gud vet hva jeg sa til plattføttene. Aner ikke hvordan jeg slapp ut.

Tok du morgendagens pulverrasjon med hjem?

Gjorde du det? Gjorde du det?!

Du ter deg som en fullbefaren junkie, Joan.

Og det er insektgift, for svingende!

Jeg er kanskje en smule avhengig. Men jeg er da iallfall original?

Hvordan visste du at du ikke ville dø av det?

Jeg vet ikke, Bill.

Jeg ble bare tiltrukket av det.

Sånn som man tiltrekkes av en gammel elsker.

Bill? Kan du gni litt pulver på leppene mine?

Kan du det?

Vær så snill?

Hvor var du i morges? Vi så deg ikke ved automaten.

Jeg havnet i ei knipe.

- Forla utstyret, kan man si. - Ja, vi hørte det.

Vi så deg forsvinne sammen med snuten.

De gir det ikke tilbake til Cohen. De sier det er bevismateriale.

Det er litt pinlig.

Var det derfor du prøvde å rappe mitt?

Det var ikke pent sagt. "Rappe" var ikke pent.

Jeg gjør en jobb for en venn.

Tusenbeinene begynner å bli beint fram arrogante, Edward.

- Begynner å gå løs på barna hans. - Du må tro meg, Bill.

Du er ikke den første som er blitt avhengig av pulver.

Oppsøk denne mannen. Han kan hjelpe deg.

Doktor A. Benway. Allmennpraktiserende.

Insektpulver?

- Du mener pyretrum? - Ja.

Mange i din bransje kommer hit. Du må få vennen din til å slutte.

- Ellers dør han. - Hvordan får jeg ham til å nyktre?

Hvordan får jeg ham til å slutte?

Spe det ut med dette her.

Øk mengden svart pulver gradvis. Da mister han suget etter det gule.

Hva er det? Hvordan virker det?

Det framstilles av et brasiliansk tusenbein.

Eller noe annet eksotisk. Det kobler ut reseptorene i hjernen.

Pulveret blir uinteressant. Avhengigheten opphører.

- Bivirkninger? - Ingen som overrasker brukeren.

Før jeg prøver kuren din, må jeg få kloa i noe insektpulver.

"Få kloa i"? Du prøver ikke å lure den snille doktoren?

Jeg kom hit for å få hjelp.

Selvfølgelig.

Herregud! Lukter som... overmoden ost.

Du skal få se hvor elegant det fungerer. Det svarte forsvinner.

Det blir ingen lukt, ingen misfarging...

Som en agent som har begynt å tro sin egen dekkhistorie.

Men som ligger der inne. Skjult. I et larvestadium.

Og bare venter på det rette øyeblikket å klekkes ut på.

Tusenbein.

"Utøvere av glemte, utenkelige håndverk. Rablende på etruskisk."

"Misbrukere av ennå ikke framstilte stoffer."

"Svartebørshaier fra tredje verdenskrig."

"Utdrivere av telepatisk følsomhet. Åndens osteopater."

"Etterforskere av bruddstykker fra uberørte paranoide sjakkspillere."

"Fragmenterte arrestordrer, hebefrent nedstenografert, -

-med anklager om unevnelige overgrep mot sjelen."

"Embetsmenn fra ukonstituerte politistater"...

Hei, Bill.

Skal vi to slå følge?

Hank og jeg kjedet oss bare. Det var ikke på alvor.

- Hvor er Hank? - Han ble ille berørt, og gikk.

- Ikke før han kom, håper jeg. - Hank skyter. Han kommer ikke.

- Ikke før du kom, håper jeg. - Pulver. Jeg trenger ikke å komme.

"Embetsmenn fra ukonstituerte politistater."

"Meglere som selger utsøkte drømmer-

-og nostalgier testet på de overfølsomme abstinente cellene."

"I bytte for Viljens råmateriale."

"Nytere av den tunge væske, innesluttet i drømmens rav."

Det er vel på tide å ta Wilhelm Tell-nummeret vårt.

Herregud!

Er du soper?

Ikke fra naturens side, nei. Det er jeg ikke.

Jeg ville ikke kalt meg soper.

Men omstendighetene har tvunget meg til å overveie om ikke...

Du må treffe en venn av meg. Seksuell ambivalens er hans felt.

Sa du seksuell ambulanse?

- Herregud! - Han er en "gjerdesitter".

Ingen vits i å spille overrasket. Du visste vi ville kontakte deg.

Hva gjør du ellers i en havnekneipe som denne?

- Hva ellers? - En bærbar Clark-Nova er nok best.

- Den har en mytisk klang. - En skrivemaskin?

- Til hva da? - Rapporten fra Intersone, så klart!

Håndskrift regnes som uprofesjonelt.

Intersone?

- Rapporten min? - Og ikke utelat pikante detaljer.

Det lille røde hullet i pannen.

Det sjokkerte ansiktsuttrykket.

Hør på meg. Du må forlate byen.

Og det er bare Intersone som tar imot en fyr som deg på kort varsel.

- Ta denne. - Ta hva da?

- Hva er det? - Billetten til Intersone.

Turistklasse, dessverre. Men hva kan man vente seg i våre dager?

Vi kontakter deg der.