Andrei Rublev (Андрей Рублёв)

ANDREJ RUBLJOV Del et.

Archip, få remmen!

Her.

Heis den opp.

Herregud. Skynd dere.

Skynd dere å løsne knutene!

- Archip, jeg kommer! - Skynd deg, Efim!

Jeg er her...

Snart...

Onkel, skjær av tauet!

Jeg flyr!

Efim, hvor skal du?

Jeg flyr!

Archip!

Jeg flyr!

Bare prøv å ta meg igjen!

Herregud. Hva skjer?

Archipusjka!

GJØGLEREN Ar 1400

Moskva er tydeligvis fullt av malere selv uten oss.

Det gjør ingenting. Vi finner arbeid.

Ja visst, men det er synd at...

Ja... Ta bjørken her! Du har gått forbi den hver dag uten å se den.

Men når du vet at du ikke vil se den igjen... Se så fin den er!

- Ja visst. 10 år. - 9 år.

- For deg er det 9, for meg 10. - For meg er det 7, for deg 9.

- Regn! Kom under her! - Kom! Vi blir ikke så våte!

Gjøglerne gikk i en flokk, og drakk mjød og øl i kopp

De møtte en adelig bojar, en enøyd tartar de sang og priste

Som bojaren hadde det bra med både drikk og mat

Bojarens kone var riktig søt

som gjerne ga seg til en ekte mann

Bojarkone, lukk opp døra. Din bojar har kommet.

Alle dere gjøglere er drukkenbolter og røvere

Dere skal piskes fra fredag til fredag

Omstreifende øk, dere skal drukne i ølet deres.

Snart skal alle som dere spiddes på staker.

Og de tok ham. Midt mellom navle og kne.

Bojaren pleide å ha skjegg De barberte ham bar som et egg

Det er galt å mangle hår Selv piker har det mellom sine lår

Bojaren jamrer og gråter Han hopper av sinne opp og ned

Han måtte løpe hjem Han banket på vinduet

Men bojarkona kjente ham ikke igjen.

Hun så et nakent ansikts egg

Som ikke kunne tas for en bojar med skjegg

En brødkjevle i skallen, "pang", var den velkomst han fikk

"Stå helt stille. Rør deg ikke en tomme til!"

Hans lodd ble skam og vanære bukser som skjegg måtte bære

En skjeggløs bojar er vel ingenting å ha

Bojaren ga seg av og gjessene etter ka-ka-ka

Han løp veien fram, en beint haltende i skam

En prest han møtte på veien tok ham for en kvinne i mannsklær

Presten, den kåte lokkeren slepte inn ham i en busk

Da han tok buksene av var han naken i begge ender

Hvilken av dem er nonna mi?

Det tordner...

- Kan vi vente her? - Kom inn.

Vil dere drikke litt øl, brødre? Se så gjennomvåte dere er!

- Takk, men vi drikker ikke. - Og ligger ikke med kvinner.

Gud ga oss paven, og djevelen gjøgleren.

Og om kvinnen min skal i buskene også?!

Kvinnen din går først.

Kvinnen din går i alle fall først.

Nå, kom igjen.

Få den.

- Hvor har du vært? - I gården. Kom nå.

Danila... Våkne, Danila!

Det har sluttet å regne. Kom!

Må Kristus være med deg, kvinne.

THEOFANES GREKEREN År 1405

Ikke drep meg!

Jeg er uskyldig!

Kanskje han er uskyldig?

De har baktalt meg, de krekene!

Slipp!

Jeg er uskyldig! Uskyldig!

Er det noen her?

- Har du kommet for å se? - Ja.

Bare se. Vi skal snart ha på linolje.

Det er altså deg... Theofanes grekeren.

Ja, ja...

Hvorfor glor du på meg? Se den veien!

Hvor er du fra?

- Fra Andronikklosteret. - Fra Andronik?

Da er vel du Andrej Rubljov.

Nei...

Jeg har hørt at alle roser Andrej Rubljov høyt.

Han er jo en mester.

Men han har langt igjen til dette.

Fargene er så beherskede.

Herregud! Det er jo enkelt...

Hvorfor sluttet du å rose? Fortell!

Jeg kan ikke. Jeg finnerikke ord.

Konstantin Kostetjevskij sier sannheten når han sier:

"Du trenger inn i sakenes kjerne, hvis du beskriver det på rett måte."

Og Andrej!

Jeg kan si det rett opp i ansiktet på ham.

Han er som en bror. De roser ham. Det er sant.

Han legger på farge så dyktig og mykt i tynne lag.

Men noe mangler.

Ikke frykt, men tro!

Tro som øses av dypet av ens hjerte!

Og enkelhet.

Hvordan blir det nå beskrevet hos Epifanos om Sergius' dyd?

"Enkelheten er ikke brokete."

Det er jo slik det er. Det er hellig.

Enkelhet er ikke brokete.

- Det kan ikke sies bedre. - Jeg merker at du er vis.

Er det så bra, da?

Er det ikke bedre å i uforstandens mørke følge sitt hjertes befaling?

"I megen visdom er det megen sorg."

"Den som øker sin kunnskap, øker sin sorg."

Prosjka! Hvor er linoljen?

Hvem skal ha en ørefik?

- Eller har alle forsvunnet? - Det blir sagt at du maler raskt.

Ellers blir jeg lei. En gang pirket jeg hel uke...

...men jeg kastet det. - Kastet?

Hvorfor ikke? Jeg presset surkål med den.

Jeg har fått så nok av det.

Jeg har masse assistenter, men ingen fornuftige.

De kan ikke engang lese.

Du. Kom og bli assistenten min!

- Ikke tull med meg! - Jeg spøker ikke.

Jeg trenger noen til å male kirken Svjatoe Blagovesjtjenie med.

Stillasene er reist alt. Forstår du?

Jeg forstår, men jeg tror ikke at jeg klarer det.

Jeg skal fortelle og forklare alt. Har du malt på rå gipsunderlag?

Ja, med et hode som ditt kan selv dårene mine male vegger.

Jeg sa jo nei, og ombestemmer meg ikke.

Du vet best...

Men ikke angre etterpå. Jeg er langsint av meg!

Kanskje jeg gjør det, men nå begår du en feil.

En fattig munk kom til deg -

- og du likte å snakke om bøker med ham -

- så du ville gjøre ham lykkelig.

Men jeg har ikke rørt bøker på tre år og vil ikke røre dem lenger.

- Hvorfor? - Min vei er annerledes.

- Jeg dør snart. - Ikke prøv.

Nei, jeg kommer til å dø. Jeg har drømt om en engel i tre dager.

Den sier: "Bli med meg".

Jeg sier: "Jeg dør snart selv uten deg".

Sånn er det.

Du kan vel tenke på det?

La gå. Men bare på ett vilkår.

Vil du ha penger? Vi deler likt.

Jeg skal arbeide gratis.

Men bare hvis du kommer selv og henter meg i klosteret -

- og selv ber meg komme foran hele forsamlingen og biskopen -

- foran alle brødre og Andrej Rubljov.

I så fall skal jeg å tjene deg som en slave og en hund -

helt til jeg dør.

- Hva heter du? - Kirill.

Kirill!

Ortodokse mennesker!. Sannhetssøkere og kristne!

Hvorlenge piner dere synderen? Skal dere ikke slutte snart?

Dere er selve utrolige syndere, men påtar dere å dømme!

Det fins ingen Kristus for dere!

Storfyrsten befaler deg å innfinne deg i Moskva -

- for å male kirken Svjatoe Blagovesjtjenie med Theofanes.

- Si meg... - Er det virkelig Andrej Rubljov?

Ja.

Han er Andrej Rubljov og jeg er Kirill.

Theofanes grekeren har ordre om å be deg å komme til Moskva.

Han vil treffe deg.

Og jeg takker Theofanes.

Si at...

Si...

...at jeg kommer.

Ah... Hodet mitt eksploderer.

Før den hit.

Ta hvilke medhjelpere du vil!

I morgen må du være i Moskva. Er det en smed i nærheten?

Bak porten er det et kapell, og bak kapellet en smie.

Farvel, Guds folk!

Vi kan vel dra i dag, eller hva, Danila?

Vi pakker fort og drar.

Før Theofanes ombestemmer seg.

Jeg drar ikke.

- Hva "jeg drar ikke"? - Akkurat det.

- Hva skal jeg gjøre uten deg? - Det du tror er best.

Jeg trodde vi skulle dra sammen.

Hvorfor tenkte du på meg? Jeg ble ikke kalt.

Jeg kan ikke dra uten deg.

Det kan du. Du sa ja til å dra, og jeg ble ikke bedt.

Du samtykket fort. Theofanes trengte bare å vifte med fingeren.

Ikke bry deg om det. Du er verken den første, eller siste.

Jeg har arbeid så det holder her, selv uten deg.

Nå, Gud være lovet!

Foma! Aleksej! Vi drar!

Pjotr! Bli kvitt dem. Du blir med meg.

Unge menneske, gled deg i ungdommen din -

- og la hjertet ditt frydes av gleden i ungdomsår dine.

Og følg ditt hjertes veier og dine øynes syn.

Men vit at for alt dette -

- kommer Gud til å kalle deg til doms.

Og husk skaperen Din i ungdommen, -

- når tyngre dager ikke har kommet, om hvilke du vil si:

"Jeg får ingen nytelse av dem".

Så lenge sølvlenken ikke er brutt, den gylne knuten ikke er løst-

- og krukken ved kilden ikke er slått i skår-