The Strain

Tidligere på "The Strain"...

Mr. Desai, pliktene dine er i ferd med å øke stort.

Du vil være fornøyd over å få vite at vi har et stort behov for en hjelpsom menneskelig samarbeidspartner.

Jeg hater deg!

Bak veggen, kom igjen!

Ingen vil glemme gruen bak Illumination Day. Ni måneder senere går vi inn i en ny tid.

Takket være det samarbeidet som er hjertet av The Partnership blir alles behov møtt.

Bare hold bloddoneringen oppdatert og utvidede helsetjenester er dine helt gratis.

Strig'er!

-Hvorfor gjør du deg ikke ferdig med meg nå? -Sitt ned.

Hjelp meg! Hjelp meg?

Vær så snill, hvis du drar så dør jeg!

Faen og.

-Hvor drar du? -Går ut for å få tak i en avis.

Det er mer jeg vil fortelle deg.

Fortell det til månen. Hun tar alle meldingene mine.

Hei, hva gjør du, Christmas?

Sikkerhet. Ernæring. Helsetjenester

Sjansen til å jobbe, å bli utfordret og å vokse.

Den triste sannheten er at i vår tidligere verden var det privilegier til eliten.

Nå er de tilgjengelige for oss alle. Takket være The Partnership.

De forstår hva det tar å la den menneskelige ånden trives.

Og alt de ber om til gjengjeld er noe vi alle enkelt kan unnvære.

Morgen, Eddie. Hvordan går det?

Går greit.

Ha en fin en, Raul.

Jeg er Sanjay Desai, sjef for helseavdelingen for The Partnership.

Disse donasjonene dere gjør er vitale. Vitale for det samfunnet vi bygger rundt dere.

Et samfunn som vil være fordelaktige for alle levende skapningene på denne planeten.

Det blir ikke mer vold, ingen kriminalitet.

Og vi vil alle forfølge vår egen lykke i fred.

Dette er fremtiden vår, mine venner.

Og det er en lys en.

Har jeg ikke alltid sagt at du må passe ryggen din?

-Gus? -Hva skjer, lille søskenbarn?

Godt å se deg, kompis. Se på deg. Hvordan har du det?

-Jeg trodde du var død. -Jada, jeg trodde det et par ganger selv, men her er jeg.

Hør her, hva er det som skjer?

Hør her, mann.

Jeg trenger at du hjelper meg inn i bygningen hvor du arbeider.

Du vet, når ingen er der.

Jeg kan ikke hjelpe deg med å stjele fra de...

Hvem sa noe om å stjele?

Det er mer en omplassering.

Du må bare stole på meg. Det er bare at... om jeg blir tatt i å hjelpe deg...

-Tror du at jeg vil la noe hende med deg? -Det er ikke det, det er...

Raul, hør på meg, OK?

Husker du hva faren din alltid brukte å fortelle oss?

En god mann tar vare på familien sin. Det stemmer.

Jeg er her for å ta vare på deg nå.

Vi må ta vare på hverandre.

Ultralyden viser at livmoren din er helt normal. Ingen grunn til at det ikke skulle bli en baby der.

Vi vet fra hormontestene dine at eggløsningen din har vært som forventet.

Eggene dine burde være friske. Så... spiser du nok?

-Får du nok hvile? -Plenty.

Vel, da, kanskje neste syklus vil bli den rette.

Du burde ha eggløsning om fem, seks dager fra nå, så vi sees da og vi vil gjøre vårt beste, OK?

-Du har fått deg en fin plass her. -Det er et helveteshull, og det vet du.

-På en måte hjemmekoselig. -Om hjemmet ditt er i helvete.

Bob, ikke vær nedlatende. Jeg vet at dette er en drittplass.

Ikke så rent som hva var navnet hans igjen ville hatt det.

-Lykke til. -Takk.

Ta dette diagrammet ned til ultralyd for meg

Takk.

Hei, dette er søster Greenwood.

Jeg skulle gjerne hatt en oppdatering på den filen jeg gav deg i går.

Hun ombestemmer seg hele tiden.

Etter at du var født forsøkte vi å bestemme et navn til deg, og hun ville kalle deg Herb.

Ikke vær redd, Miranda. Av og til tar det bare en liten stund.

Hva slags navn er det?

Han er bakom.

Dale, Dale, kom igjen...

Vi sitter ikke rundt. Jeg vil spille kort, mann.

Kundene dine er her.

Professor. Og hertuginnen. Hva har du for meg i dag?

Er de ferske? Ikke fornærm meg, Elizalde.

-Det virker som om operasjonen din har blitt utvidet. -Ja, jeg har en ny partner nå.

-Du husker Creem. -Ja, jeg husker.

Det er den gamle mannen som kjøpte den magiske boken.

Virker som om det ikke gikk så bra for deg, hva?

Det var enten dette eller at gjengene våre drepte hverandre.

I det minste har jeg fremdeles boken. Det ser ikke ut som om du kan si det samme om dine $323 millioner.

Vel, atomkrig er ikke bra for økonomien.

Ingen ville ha gullsertifikatene mine. Eller maleriene dine eller noen av de andre sakene.

Til og med grådighet har sine grenser. Hva med boken din?

Lumen fortsetter å være av stor viktighet.

Samma det. Hei, jeg tror på deg, professor.

Når tiden kommer så kommer vi til å trenge folk som deg.

Erfarne krigere.

Jeg vil si at jeg har for mye erfaring allerede, om du forstår hva jeg mener.

Dette er kampen min nå.

Uansett, hvem ellers skal passe på at du får pillene dine, ikke sant?

Han er i stand til så mye mer.

Du kan ikke tvinge noen til å kjempe om ikke hjertet ikke er med.

Hvor tar du meg?

-Hva er det som skjer? -Hvorfor gjør du dette?

Herregud, de foretar et raid på bygningen vår. Kom igjen, professor, la oss få deg ut herfra.

Nei, Lumen. Boken blir OK; de vil aldri finne den.

-Vi kommer tilbake etter den senere. Kom igjen! -Nei, se!

Vi kan ikke la Lumen brenne opp.

Professor?

Vær så snill.

OK, hør her. Møt meg på stedet vårt ved elven. Hold deg ute av syne.

Jeg var en tosk.

Jeg skjønner nå at alt som er oppnådd, like fort kan gå tapt.

Boken er trygg, professor.

Vi drar tilbake dit og finner den straks vi kommer oss ut av dette.

Jeg snakker ikke om boken, Ms Velders, men om menneskeheten.

For hvert skritt,-

hver sving mot godhet mennesket gjør,-

ønsker vi å tro at fremdriften er varig.

Ugjenkallelig.

Vi ønsket å tro på dette så mye at vi lot guarden vår ned.

Og vår egen ondskap krøp tilbake til oss.

Hei, dette er Sanjay Desai, sjef for helseavdelingen i The Partnership,-

og byr deg hjertelig velkommen.

I et forsøk på å forbedre livene til alle innbyggerne våre i New York,-

-blir dere overført til et tryggere og mer komfortabel fasilitet.

Denne prosessen er ganske enkelt en sikkerhetssjekk.

Takk for din tålmodighet, samarbeid, og velkommen til ditt nye samfunn.

Du, bli der!

Gå over dit, nå! Kom igjen...!

Jeg har sett dette før.

På den siden.

Du! Kom her!

Nei...! Nei, mor, nei!

Mor!

La han være!

Nei! Slutt med det!

Kom deg av han! Kom deg av han!

Nei!

Setrakian! Stopp det!

-Jeg sa, gå! -Setrakian! Nei!

Nei!

Nei!

Setrakian!

Vil du ha litt frukt?

Nei, takk.

Ingen stor tilhenger av ananas.

Hei, se. Lucy maler igjen.

Hva tror du? Valp eller rødhodet kjøttkake?

Valp.

Hei, Lucy, la oss se det!

Vakkert! Jeg elsker det.

Oppgi det, taper.

Så, en dag til før du rir med den tosken inn i solnedgangen.

Vel, det er jo egentlig ingen flere solnedganger, men ja, det er planen.

Såfremt du ikke har ombestemt deg?

Om du vil bli med meg ut, så kan vi fremdeles komme opp med noe.

Takk, det går bra.

-Sikker? -Ja.

Det tok seks faens forsøk, men endelig er jeg gravid.

Hvilket betyr at jeg er trygg.

Trygg er en relativ betegnelse, Rosalinda.

Hør, jeg vet at dette ikke er paradis.

Men du kan i det minste late som om ting er normale her inne.

Det er faens så mye bedre enn å være der ute.

Ikke for meg.

Noe nytt fra Wilkins og Roach?

Beklager.

Han kan ta det. Han har vært kjent for å argumentere høylytt-

-om hvordan menn har en høyere smerteterskel enn kvinner.

Det er i hvertfall ikke sant.

Ser du? Og det kommer fra en lege.

Så du kan innrømme at det gjør vondt. Det gjør ikke det. Jeg elsker det.

Er det ikke noe annet vi kan gjøre?

I fravær av antibiotika må vi bare vente og se.

Hva med ildkraften? Har du et større mål eller?

Hvilken ildkraft?

Gjødselbombene.

Ut fra lukten, så er det enten det eller så oppdretter du husdyr her inne.

Greit nok.

Ja, planen er å ta ut så mange busser som vi kan.

Det er den enkleste måten å ta ut mange strigoier på en gang.

Og mange mennesker. Det er ingen garantier om sikkerhet i denne verdenen.

Jeg forstår det, men... Du prøver hellet med den dritten.

Hvilket hell?

Og uansett, hva er alternativet?

Å late som om alt er normalt? Stol på de kreftene som skal være i vår beste interesse?

Det er slik vi kom dit vi er nå.

For mange mennesker bare venter og håper på det beste.

Det er jeg enig i.

Søskenbarnet ditt feiget ut.

-Vi kom hele denne veien for ingenting. -Gus!

Gus! Hei.

Jeg sa jo vi kunne stole på han.

Hva skjer? Er du OK, mann?

-Er du OK? -Hei, karer.

Så, hva gjør vi? Hva er trekket?

Så det er veien inn. Akkurat der.

Bra. La oss dra. Hold an litt.

Først må vi ta ut den vaktposten. Jeg tar meg av det.

Dere karer ligger lavt, OK?

Gå.

-Kom igjen! La os dra! -OK, denne veien.

To av dere, sikre at en av lastebilene er klar til å kjøre.

OK. Kom igjen!

Det er det jeg snakker om, Raul.

Hva var det jeg sa?

Hvordan i alle dager får de dette til å vokse uten sollys?