Hellboy: The Crooked Man

Jo, hørte du det?

Nei. Hva?

Jeg trodde Store Rød ikke var redd for noe.

- Får du gåsehud, kompis? - Jeg er gåsehud.

Minn meg på hvorfor junioragenten blir med på turen?

Jeg er her for å sørge for at det som er i esken

og en pen dame kommer til Fairfield uten problemer.

- Hva er i esken? - Skal jeg fortelle ham det?

En traktedderkopp.

Sannsynligvis den dødeligste edderkoppen i verden.

Men denne ser ut til å huse et sannsynlig demonisk vesen.

- Du tuller, ikke sant? - Det er bare halve sannheten.

Det er bisarre fenomener knyttet til denne skapningen.

Tid, gravitasjon. Utrolige ting.

Jeg kan knapt tro det, og jeg har katalogisert bevisene.

Den er bedøvet til vi kan analysere den under mer kontrollerte forhold.

- Hører du ikke det? - Hellboy, går det bra?

Hva skjer?

Å, herregud!

Å, herregud!

- Går det bra? - Ja.

Hei, spill død et øyeblikk.

Faen!

Se, Hellboy.

- Jeg liker dem bedre små. - Ikke la ham slippe unna.

Den er...

Faen.

Hvem bygger en tunnel til helvete ute i skogen?

En slags ventilasjonssjakt.

Kullgruveområde. Appalachia.

Det er flott. Vi mistet lasten.

Etter deg.

Kom igjen.

- Jo? - Det går bra.

Feltarbeid. Det ligner ikke så mye på forskning, gjør det vel?

Jeg skjønner det ikke. Hva fikk edderkoppen til å gå amok?

Det er noe i disse åsene, trærne og jorda.

Noe hjemsøkt. Ondt. Dette stedet stinker.

- Jeg lukter barnåler. - Under det, Jo. Galskap.

Døden ropte på Langbein. Vekket ham.

Hvordan vet du det?

Mørke ting kaller på mørke ting.

Jeg hørte det også.

- Det er så ute med oss. - Snipp, snapp og snute.

Vi må finne en telefon. Vi må melde fra om dette.

Mamma?

Her er jeg ikke sikker på hvem av oss som skiller seg mest ut.

Djevelen kommer opp veien.

Nei, det er det ikke. Gå!

Det er den røde fyren fra FN.

Jeg har sett ham på forsiden av Life-magasinet.

FN?

Se på deg. Lille orientalske dukke.

Du er ganske pen.

Jeg er spesialagent Song, frue.

Vi har vært i en ulykke. Har du en telefon?

Ja, det har vi. Den står ved siden av farge-TV-en

og høna som driter sølvdollar.

- Og Mercedes-Benz-en. - Greit.

Dere kan like gjerne komme inn.

Finn frem noen filler. De er oppskåret og blodige.

Nei, det er ikke nødvendig.

Hva skjedde med ham?

Han har ikke rørt seg siden jeg fant ham.

Har noen tenkt på å ta ham til legen?

Dere har leger, ikke sant? Eller vil dere bruke ham som gulvteppe?

Bilen er gåen. Uansett vil ikke en lege kunne hjelpe ham.

- Hvorfor ikke? - Fordi han er forhekset.

- Forhekset? - Han hadde ikke forstand.

Han fortsatte å erte Cora Fisher.

Han kastet steiner og la igjen døde ting til henne.

Jeg ba ham holde seg unna. Alle vet at Cora Fisher er en heks.

- Sa du Cora Fisher? - Tom Ferrell. Det var som pokker.

Jeg er ikke død ennå.

Trodde aldri vi skulle se deg her igjen.

- Hvor mange år er det siden, Tom? - En stund.

Jeg fant denne på trappa.

Vis meg.

Ja. Hekseball. Ja, jeg har hørt om dem.

- Bedre å la være. - Det var den som lagde merket der.

- Sa du at Cora Fisher gjorde dette? - Kjenner du henne?

Jeg gjorde det. Hun var ikke heks den gangen.

Kok klærne hans og rop Cora Fishers navn.

Hvis hun forhekset ham, vil det oppheve fortryllelsen.

- Skal du opp dit? - Ja, det skal jeg.

Først skal jeg besøke mamma.

Beklager, Tom. Jeg trodde du visste det.

Er hun død?

Det er lenge siden nå. Broren hennes kom for å hente henne.

Han tok henne med østover.

Det er...

Hva med pappa?

Vi så aldri mye til ham. Ikke én eneste gang siden du dro.

- Han drakk seg vel i hjel til slutt. - Han dugde aldri til stort.

Venner, frue, jeg drar.

- Et øyeblikk. Mr. Ferrell, ikke sant? - Det er Tom.

Tom. Denne heksen, Cora...

Du kan si at slike ting faller innenfor vår ekspertise.

- Har du noe imot at vi blir med? - Unnskyld oss, Tom.

Hei. Hva driver du med?

- Feltarbeid. - Feltarbeid? Du er heldig som lever.

Jeg tar deg med dit du hører hjemme,

i biblioteket, hvor du søler kaffe på gamle bøker.

Det er noe på gang her. Du sa det selv.

"Dette stedet stinker."

Ja, det gjør det. Det er derfor du ikke burde være her.

Jeg må forstå det. Ok?

Ikke fra en rar gammel bok, men på ordentlig.

Slik du gjør.

Vil du virkelig fortelle Broom at vi mistet lasten?

Hvis dere skal være med, så bør vi gå nå.

Hvem er det?

Se på deg, med store øyne. Hva kommer du til bestemor Oakum for?

Hva er det?

De vil vite hvordan man lager en heksekule.

Det skal jeg si deg.

Det er enkelt. Du danser rundt, splitter naken, og roper:

"Blod fra røyskatt, hale fra rotte,

innvoller og blære fra en svart katt,

gribbeegg og babynegler,

fot av padde, hjerne fra flaggermus."

Så setter du en gryte til å koke og putter alt i.

Klipp noen hårstrå fra hodet ditt og fra underlivet

og pakk dem rundt en klump med ting fra gryten.

Gjør dem runde og i en god størrelse for å kaste.

Det var det.

Dere vil bytte sjelene deres

for noen giftkuler.

Bestemor Oakum sier: "Vær så god."

Hun vil se dere i helvete.

Magasinet sa at de fant deg i en kirke i England.

- Det er det jeg har hørt. - Det går bra.

Djevelen kan ikke sette fot i en kirke.

Du vet at jeg egentlig ikke er...

- Djevelen? - Ja.

Nei, jeg har møtt den jævelen. Han ligner ikke på deg.

Her er Coras sted.

Cora! Det er Tom! Tom Ferrell!

Cora?

Cora?

Kjente du denne jenta godt?

Vi var ikke stort mer enn barn.

Vi var kjærester. Jeg trodde vi alltid skulle være sammen.

Det er lenge siden.

- Jenta mi, hva har du gjort? - Flott. Jævla hekseballer.

Det er mer.

Folkens?

- Hva tror du det betyr? - Hun er vel ute og flakker.

Vi venter til hun kommer tilbake.

Det er følgedemonen hennes, vil jeg tro.

Jeg hater sånne.

De næres av heksen de er knyttet til.

De næres av hverandre. Heksen og dyret.

Ifølge legenden er de symbiotiske parasitter.

"Legenden". Gud bevare.

Moren min var en heks.

Jeg vedder på at de utelot den lille detaljen i bladet ditt, Tom.

Jeg møtte aldri moren min.

Det har jeg aldri ønsket.

Faktisk...

Alt jeg noen gang har visst om hekser, skulle jeg ønske jeg ikke visste.

På vei opp hit nevnte du at du så djevelen.

For rundt 15 år siden, halvannen kilometer herfra.

Jeg fant en bekk, og der var hun.

Nei, ikke djevelen. Nært nok. Hun het Effie Kolb.

Jeg skjønte med en gang at hun var trøbbel.

Jeg skammer meg over å si at jeg glemte alt om stakkars Cora Fisher etter det.

Effie var en heks,

og hun fikk meg til å tenke at kanskje jeg også burde være en heks.

Alt snakket om å ha makt over andre fikk det til å høres veldig bra ut.

Ja.

Jeg gikk ut og fant en død svart katt.

Mens mamma var ute, kokte jeg den til den falt fra hverandre.

Jeg tok med det rotet ned til bekken for å rense av beina.

Effie fortalte meg at det beinet jeg holdt da djevelen dukket opp...

- Det skulle bli mitt lykkebein. - Så tilfeldig.

Jeg kjente ham igjen straks.

Jeg hadde hørt historier om ham hele livet.

Noen av de gamle kalte ham Mr. Onselm.

- De fleste kalte ham Den skjeve mannen. - Den skjeve mannen.

Mr. Onselm var en av de første hvite som kom hit fra Europa.

Han spilte på begge sider i borgerkrigen.

- Han ble en veldig rik mann. - Han høres ut som en smart rakker.

Hva skjedde med ham?

De sier at himmelen ikke har plass til rike folk.

Men det har de der nede.

De sendte ham opp igjen for å kreve sjeler i stedet for penger.

De sier at han tar en kobbermynt for hver sjel han krever for djevelen.

Hvis han får nok av dem, blir han en dag rik igjen.

Ett blikk på gamle Mr. Onselm skremte alle tanker om hekser ut av meg.

Jeg løp hjem og sverget å bli god igjen.

Jeg tok til og med lykkebeinet og kastet det så langt jeg kunne.

Men jeg ble aldri kvitt det.

Jeg var så redd at jeg fortsatte å løpe.

Det var sånn jeg havnet i hæren.

Jeg kom gjennom det...

...uten en skramme.

Det er ikke fordi jeg ble født heldig, smart eller tøff.

Tvert imot.

Det ligger kraft i det.