A Dog's Journey

På slike dager føler jeg meg som verdens heldigste hund.

Jeg har sola i ryggen og vinden i ansiktet.

Jeg får lov til å kjøre i denne bilen hvor vinduene alltid er nede.

Jeg heter Bailey.

-Liker du brisen, gutt? -Jeg elsker gutten min, Ethan.

Og jenta mi, Hannah.

Jeg har levd mange liv og tisset på mye.

Men én ting har jeg aldri funnet ut av.

Hvorfor klør det alltid her?

-Baby stå opp nå. -Det var stikkordet mitt.

Vi ses på kjøkkenet når jeg er ferdig med runden.

Knaker du like mye som meg, bosshund?

Morgenene hadde de beste duftene.

Vi måtte passe pliktene våre.

Kom, Bailey.

Men jeg fikk alltid et egg til slutt.

Mener du det?

Hei, kompis.

Tror du fortsatt du klarer det?

Ja vel.

-Er du klar? -Født klar.

En ...

... to ... tre ... nå!

-Bra, bosshund! -Det er ikke blitt lettere.

Det er ikke blitt lettere.

Du kan fortsatt, bosshund.

Ja, det kan du. Ja, det kan du. Flink gutt.

Kom, vi går opp til huset. Kom igjen.

Kom igjen, bacon. Kom igjen, bacon.

Det er ikke bacon, men jeg tar det.

-God morgen. -Hei, mamma.

God morgen, Gloria.

-Når våknet hun? -Jeg så ikke på klokka.

Vi koser oss med barnebarnet.

Hannah hadde en gutt som het Henry. Han fikk Gloria med i klubben.

Hvis dere gir henne så mye pannekaker, blir hun lubben.

Kanskje hun gir meg en godbit. Ikke?

Jeg trodde babyer skulle være lubne.

Ethan, hysj.

Hannah hadde begynt å si hysj ofte.

-Hvem er det? -Pappa.

-Jeg syns hun har Henrys øyne. -Henry reiste og kom aldri hjem.

Hannah gråt mye. Jeg slikket ansiktet hennes ofte.

Gid min sønn levde og kunne se sin bedårende datter.

Mister hun noe, spiser jeg det.

Oransje ... lilla ...

Gloria liker å ha mat i ansiktet.

Men ikke god mat.

En ekkel hund slikket meg i ansiktet. Sånn er livet her.

CJ, hvor skal du? Vi skal leke her.

Hva skjer i Chicago? Fortell meg alt. Gå din vei!

Skal dere ut på byen?

Jeg ser deg, hest.

Jeg kan ikke.

Du må ikke gå inn dit!

CJ, stopp!

Rolig, gutt.

Jeg hørte på Ethans pust at han var redd.

-Hva driver du med? -Jeg ringer tilbake.

-CJ gikk inn til Linus. -Kom her.

Hun kunne ha blitt skadet. Bailey reddet henne.

Så den er som de der heltehundene fra TV?

Den heter Bailey.

Jeg elsker at han sier navnet mitt.

Vi går inn.

Jeg vet hva du gjorde, bosshund. Kom.

Jeg vet ikke hvor Gloria fant denne babyen, men den er herlig.

CJ er smart og nysgjerrig. Vi må bare holde øye med henne.

-Jeg så bort i to sekunder. -Snarere to år.

-CJ. Kom igjen, CJ. -Nei.

-Clarity June. -Besta!

-Mamma er her nå. Kan du si mamma? -Besta, Besta.

-Clarity June, det er ikke morsomt. -Jo, litt.

Hvorfor tørker ingen mat i mitt ansikt?

Etter alle dagens strabaser ville jeg kjøle meg ned i bassenget.

Hei. Har dere det gøy?

Bestefar!

Dere passer henne i to timer, og nå bader hun med en skitten hund?

Gloria vil endelig leke!

-Vi leker bare. -Ut med deg, hund.

-Vi har det bare gøy. -Ikke vær redd, nå er mamma her.

-Kom. -Nå forstår jeg leken din.

Derfor liker jeg ikke hunder.

Kanskje du ville stikke nesen i rumpa mi?

Gloria er for ung til å være enke.

Hun var åtte måneder på vei da Henry kom ut for bilulykken.

Men hvor er morsinstinktene?

Gloria prøver å skape et liv for henne og CJ.

-Hun har forsikringspengene. -De pengene er til CJs utdannelse.

Du har oppdratt to barn, ikke jeg.

Så hvis du ikke er bekymret, er ikke jeg det.

Jeg ville vært bekymret om de ikke var her.

Ja, sånn. Der, ja. Og så nedover. Ja!

Vi tre kan gi jenta den kjærligheten hun trenger.

-Au! -Hva er det?

-Hva? -Det er en kul.

-En stor en. -Ikke trykk på den der.

Jeg må ta ham med til dyrlegen. Hva er dette for noe?

Ethan vet alltid når jeg har lyst til å kjøre bil.

Hei, bosshund. Bare bli liggende her.

Dyrlegen sa du skulle ha det fint.

Jeg skal ta runden selv.

Jeg hadde dårlige dager og gode dager.

I dag var en god dag.

-Cruiserederiet har endelig ringt. -Gloria snakket lenge til hånda.

-De trenger en sanger. -Vær så god, bisken.

-Det er ingenting i koppen. -Har du lagd en kopp til meg?

Takk!

-Deilig! -Var det noe i den koppen?

De valgte en sanger som ikke har et barn på slep.

Kanskje jeg bør dra hjem til Chicago.

-Mer? -Hva kan jeg stille opp med?

-Hei. -Hei.

Det tok en evighet å få henne til å sove.

Gloria ...

Hvis du vil dra ut og jobbe, kan du la Clarity være her hos oss.

-Dere syns jeg er en dårlig mor. -Hva?

-Det var ikke det jeg sa. -Vil dere ta barnet mitt fra meg?

-For hun er alt jeg har. -Du fikk et fantastisk tilbud.

Dere vil bare ha pengene fra Henry.

Så dere kan restaurere denne falleferdige gården!

-Den er ikke falleferdig! -Ethan var sint. Han roper aldri.

Det handler bare om å skape et godt hjem til CJ.

Jeg er hennes mor. Hennes hjem er der jeg er.

-Men jeg er visst ikke velkommen. -Du er alltid velkommen her.

Så dere kan fortelle meg alt jeg gjør galt?

-Det trenger jeg ikke. -Tenker du på hva CJ trenger?

Tenker noen på hva jeg trenger?

Det var bråk i flokken. Noen må ha spist Glorias mat.

Gloria, ikke dra. Vi kan finne ut av dette.

-La oss finne en løsning. -Hun er mitt barn, ikke deres.

Ethan. Hva skal vi gjøre?

Hannah var så trist. Like trist som da sønnen hennes ikke kom mer.

-Du skal få disse pengen. -Nei takk.

De er til CJ. Bare ta dem.

Og send oss adressen din. Det er det minste du kan gjøre.

Gloria ...

Ha det, CJ! Glad i deg!

Jeg ville løpe etter bilen for Hannah og Ethan, men ...

... jeg hadde ikke krefter til det.

Jeg ville spise for å glede Ethan.

Men jeg var ikke sulten lenger. Det ble stille etter at CJ dro.

Hun tar kontakt. Før eller senere.

-Jeg elsker den sangen. -Det gjør jeg også.

Ikke la den gå til spille. Kom. Kom med meg.

Du vet å muntre meg opp.

Ja vel, da. Jeg er trøtt, men jeg gjør det.

Hei! Du kan fortsatt!

-Bailey. -Bailey! Det er meg.

Hun er opptatt, kompis.

-Hei, doktor Deb. -Hei.

Jeg kom ut, og så lå han bare her. Han har sterke smerter.

-Jeg tror hans tid er kommet. -Dere har gjort alt dere kunne.

Vil dere ha et øyeblikk sammen?

Bailey. Bailey, Bailey, Bailey. Du er gutten min.

Vi har hatt det fint sammen.

Du har gjort så mye for meg.

Neste gang du kommer tilbake,-

kan du komme tilbake til CJ?

Hun trenger deg, slik jeg trengte deg. Du kan beskytte henne.

Du kan gjøre henne glad, slik du gjorde meg glad.

Jeg forsto ikke alle ordene, men jeg visste hva Ethan mente.

-Er du klar? -Ja.

Nå kommer det et stikk. Flink gutt.

-Nå gjør det snart ikke vondt mer. -Jeg husker dette fra tidligere.

Et lite stikk, og så var det ikke vondt lenger.

Hvem er bosshunden? Er du bosshunden min?

Jeg elsker deg, Bailey. Bailey, Bailey, Bailey.

Nå var det ikke vondt lenger. Jeg var på et fantastisk sted!

Ethan ga meg en ny oppgave. Jeg skulle beskytte CJ.

Og jeg ville ikke slutte å lete før jeg fant henne.

Så var jeg valp igjen! Med en mor og brødre og søstre.

Hvorfor er det alltid sju valper og seks brystvorter?

Bare rolig. Jeg skal finne gode hjem til alle valpene.

Men det føltes som om noe manglet denne gangen.

Jeg har ører. Ganske lange. Jeg har hale. Snute.

Tro om jeg har ...? Niks. Jeg er jente denne gangen.

Det var fint å være valp igjen. Jeg måtte leke, leke og leke.

Det var en gammel hund, Mr. Churchill. Han var morsom.

Litt av en håndfull, hva, Mr. Churchill?

Folk kom og hentet søsknene mine én etter én.

Til slutt var bare yndlingsbroren min igjen.

Jeg het Molly, og han het Rocky.

Så en dag skjedde det verste.

Rocky skulle dra. Hvem skulle jeg leke med?

Den jenta ... Det er noe med den jenta.

Det er en lukt jeg kjenner.

Det lukter som ...

CJ! Nå husker jeg oppgaven min! CJ er oppgaven min!

Hun må ikke slippe unna. Jeg kommer, CJ!

Jeg må ikke svikte Ethan! Jeg må til CJ!

Jeg fikser det, jeg fikser det.

Jeg fikser det ikke.

Fint at du og Rocky passer sammen.

-Han er allerede min beste venn. -Jeg kommer, CJ!

Det er for mange gjerder her.

CJ, det er meg! Jeg skal beskytte deg!

-Psykovalp! -CJ var en gigantisk baby nå.

Denne valpen er jo sinnssyk.

Det er Molly. Hun og Rocky er uadskillelige.