Le prime 200 righe.
ATLANTA I GEORGIA 27. JULI 1996
DE 26. OLYMPISKE LEKER CENTENNIAL PARK
Nødsentralen?
Det er en bombe i Centennial Park. Dere har 30 minutter.
Har dere det bra?
Å, ja!
Dette er århundrets fest!
Oi.
Forferdelig. Det var veldig kaotisk.
Kom igjen.
Men du må være fokusert og gjøre det du må gjøre.
Kom dere vekk!
Vekk fra området.
Evakuer området. Evakuer nå.
Vi visste at vi hadde en jobb å gjøre. Hele verden så på.
Folk bak oss ble truffet i hodet.
Ei ble truffet av en metallbit.
Over hundre mennesker ble alvorlig skadet.
Jeg er redd og vil dra hjem.
Det var en terrorist som utførte bombeangrep
og ikke hadde problemer med å drepe deg.
Jeg jaktet på en politimorder. Det gjør saken personlig.
Det er en annen type ondskap.
En skurk på et helt annet nivå.
Det ble en av de lengste forbryterjaktene i amerikansk historie.
PÅ JAKT ETTER SERIEMORDERE FORBRYTERJAKT
Vi prøver dette. Takk.
Det må bli riktig.
Vi blir her en stund.
Greit.
Tom, tagning fem.
Takk.
Jeg heter Tom Bush. I 1996 var jeg assisterende spesialagent
med ansvar for FBis Atlanta-kontor.
Lederen for Atlanta-avdelingen var Woody Johnson.
Knærne knirker når jeg sitter. Uansett, nok om det.
I 1996 hadde jeg vært i FBI i 27 år.
Etter fire år i marineinfanteriet, med 13 måneders tjeneste i Vietnam.
Å tjene landet betydde virkelig noe for meg.
Woody var en mann av få ord.
Jeg kaller ham The Quiet Man. Han er alltid rolig.
På utsiden virker det slik, men det er ikke alltid slik på innsiden.
OL-BILLETTSALG
Arbeidet med OL var som å ha 17 Super Bowls på rad.
- Hei! - Hvordan går det?
Sikkerhetforberedelsene til OL var enorme.
Vi hadde SWAT-team, gissel-team. Det var en stor operasjon.
Jeg hadde ikke vært borti noe med mer planlegging.
Det var den største begivenheten i USAs historie.
Det var grusomt da den greia inntraff.
Eksplosjonen forvandlet Atlantas gater fra fest til katastrofeområde.
Da jeg kom til kommandosentralen og møtte politimesteren,
sa de: "Dette er nok terrorisme."
Jeg ble informert om at bomben ble plassert nederst i tårnet
som styrte lys og kamera for det som skjedde på scenen.
Rett før eksplosjonen, omtrent klokken 12.45,
fant sikkerhetsvaktene en militærsekk uten tilsyn.
De tok en titt i sekken
og så klokka, ledningene og rørbomben i ryggsekken.
Dere må ut av parken. Det kan være en bombe til.
Når et sprenglegeme går av, skader det mange,
og i dette tilfellet over 100.
Én ble drept.
Hun het Alice Hawthorne, og var i OL-parken sammen med datteren.
En tyrkisk kameramann løp mot eksplosjonsstedet,
fikk hjerteinfarkt og døde.
Opp på fortauet!
Takk Gud for politiet som fikk folk vekk.
Jeg tror antall skadde og døde ville vært høyere.
Gjennom vår kontakt i politiet fikk vi vite
at de hadde mottatt en nødtelefon klokken 00.58.
Det er en bombe i Centennial Park. Dere har 30 minutter.
Men bomben gikk av 20 minutter senere, omtrent klokken 01.20.
Hva om det var falsk informasjon som skulle lokke politiet nærmere?
Det er en bombe i Centennial Park.
Når man hører på innringeren, høres det ut som en amerikaner.
Dere har 30 minutter.
Er dette en innenlands terrorist,
og ikke en internasjonal terrorhandling?
De olympiske leker fortsetter.
Jeg gjentar: OL fortsetter.
OL fortsatte som planlagt. Ingenting ble utsatt.
Kom igjen.
Men folk i Atlanta var mer årvåkne.
Eksplosjon i parken!
Hvis de lykkes med én bombe, kan de bygge en til.
Jeg husker flere hendelser med forlatt bagasje.
Bombegruppen ble tilkalt flere ganger.
Alle tok saken alvorlig.
Kommandoposten var i full drift.
Det er dette FBI kan best.
Vi er opplært til dette.
Man føler at hvis noen skal løse dette, er det oss.
Hvor kom bombemannen fra? Vi lette i Georgia.
Er han fra Georgia? Vi aner ikke.
Jeg deltok på orienteringene på kommandoposten,
og vi hadde et navn på en mistenkt,
nemlig sikkerhetsvakten Richard Jewell.
Han fant bomben og skaffet hjelp.
Hans handlinger førte til at mange ble reddet,
og det var slik media fremstilte ham,
som helten.
Jeg skulle ønske at vi hadde hadde fått alle ut av området.
Jeg føler med ofrene og deres familier,
og jeg håper vi får tak i dem som gjorde det.
Jeg tror mange tenkte tanken,
inkludert meg og mange av etterforskerne,
at de umiddelbart tenkte på en hendelse
som skjedde under OL i 1984,
der en politimann plantet en bombe
slik at han kunne slå alarm og bli den store helten.
Hvis Richard Jewell ville bli politi, vil det styrke hans status
å være helten som fant bomben?
Nesten samtidig i løpet av de første 24 timene
ble vi oppringt av tidligere arbeidsgivere.
De sa at vi burde undersøke denne personen,
for de var usikre på om han er så stabil som han fremstår.
Han hadde vært sikkerhetsvakt og hadde gått over grensene
der situasjonen ikke berettiget hvor aggressiv han var.
FBI-agenter så etter ham hjemme hos moren.
Jewell benektet…
Richard Jewell ble hovedmistenkt.
- Kan du benekte at du gjorde dette? - Jeg gjorde det ikke.
- Hvorfor blir du avhørt? - Det er bare en del av prosessen.
Vi tok ham inn til intervju, i tillegg til å lete etter bevis.
Vi snakket med vennene hans,
og vi overvåket ham en stund.
Men det tok tre måneder
før vi slo fast at han ikke var involvert.
Vi hadde konsentrert oss om feil person,
og vi fikk mye kritikk fra media.
Jewell sier at han ble forfulgt av politiet.
De ransakte boligen og avlyttet ham uten skjellig grunn.
Han måtte vente altfor lenge på bli renvasket.
Det gjorde vondt. Det er lett å være etterpåklok
når man ikke står i stormen.
På det tidspunktet hadde vi ikke en god mistenkt.
Folk jobbet fortsatt hardt. Det er ingen tvil om det.
Vi så etter et gjennombrudd.
Vi skal jobbe med dette og finne personen eller personene
som sto bak dette.
16. JANUAR 1997
SEKS MÅNEDER ETTER BOMBEANSLAGET
Jeg kjørte til jobb,
og jeg ble kontaktet på radioen om et bombeanslag i Sandy Springs,
på abortklinikken der.
Jeg ankom åstedet
og ble fortalt at skadene befant seg på baksiden,
at vinduene var knust og at det var store ødeleggelser på klinikken,
men ingen var skadet.
Da jeg kom inn på parkeringsplassen, var det utrolig å tenke på
at det var nok et bombeanslag i Atlanta.
Flytt dere! Vi må få inn store lastebiler…
Det var bare materielle skader, så åstedet var ganske rolig.
Media må stå der nede.
Selvfølgelig vurderer vi
om dette kan ha sammenheng med OL-bomberen.
Så jeg står omtrent…
i dette området og snakker med andre etterforskere.
Forsiden var avsperret.
Vi står i skjul for kameraene. Mediene står bak sperringen.
Herregud!
Tilbake!
Tilbake!
Hva pokker var det?
Jeg blir omsluttet av røyk og støv, ting faller rundt meg.
Kom dere ut! Tilbake! Flytt deg!
Jeg sa: "Hva var det?"
En agent sa: "Det var en bombe."
Det var et veldig skremmende øyeblikk.
Løp!
Trekk unna!
Folk ble rammet.
Agenten jeg snakket med ble rammet.
Han var skadet. Folk her borte var skadet.
Å se en såret spesialagent var veldig opprørende.
Jeg dro frakken til side. Jeg så på frakken min
for å sjekke om jeg hadde fått skader jeg ikke var klar over.
Da vi begynte å se på åstedet rundt oss,
så vi at to biler tok det verste.
Hadde det ikke vært biler mellom oss og bomben,
ville vi blitt alvorlig skadet, om ikke drept, den morgenen.
Hei, det har forekommet enda en eksplosjon her.
Enda en eksplosjon på åstedet.
Det gjorde det mer personlig.
Selv om den ikke var ment for meg,
innså jeg at noen hadde stilt inn bomben
med en forsinket timer
for å drepe utrykningsmannskap.
Du ser ikke ofrene dine i øynene.
Terroristbombere er feige.
Jeg var høy på adrenalin,
og når adrenalinet gir seg, krasjer du kraftig.
Man kan ikke forberede seg på sånt. Det var skremmende.
Da jeg kom hjem, sa jeg ikke: "Hei, kjære. Jeg er hjemme."
Det var litt av en mottakelse.
Mange tårer og klemming. Jeg var bare glad for…
Glad for å være i live og sammen med familien.
DYNAMITT
Relativt raskt slo man fast at Sandy Springs-bomben var dynamitt,
No comments yet. Be the first to leave one.