Marvel's The Defenders

PHNOM PENH I KAMBODSJA

Nei!

Hei! Løp!

Hva faen var det?

Jeg vet ikke.

- Vi må skaffe hjelp. - Nei. Dere må stikke.

Jeg heter Danny. Jeg jakter på medlemmer av Hånden.

Jeg tror det er deg vi ser etter.

Iron Fist.

Dra hjem.

Vet du hvem jeg er?

Kampen du kjemper... Den er ikke her.

Den er i New York.

Nei! Du!

Du.

Det er stengetid.

Dra hjem.

Kvelden er ennå ung.

Kveld?

Faen!

Nei!

Unnskyld meg!

Nei, beklager.

- Det er min bil. - Ikke nå lenger.

Den tilhører kommunen nå. Kun lossing.

- Jeg kan flytte den. - Den er festet.

Du kan hente den på 49th Street når som helst før klokka seks.

Lloyd, hva er det du gjør?

Hva?

Er det noe galt?

Jeg ble oppringt i går.

- En annen produsent vil ha historien din. - Absolutt ikke.

New York elsker vinnere.

Du forsvarte deg mot en grusom person og vant.

- PR-agenter tar mye for slikt. - Og for å få slutt på det?

Kanskje du skal vurdere det.

Det hadde betalt regningene til du får jobb igjen.

- Det er ikke noe problem. - Ikke enda.

Tar du i det minste telefonen?

Bare du kan gjøre en stor personlig seier til et tap.

- Vet du hva problemet ditt er? - Setninger som begynner slik.

Du har ikke godtatt det du har blitt.

- Du er en vaskeekte super... - Ikke si H-ordet.

- Jess... - Jeg har vondt nok i hodet fra før.

Sier bare at du kan vurdere å dra hjem, sove og så slutte deg til samfunnet igjen.

Jeg snakker med deg.

Og det er jeg glad for.

- Er det whisky i den? - Den er min.

All papirstokkingen funket.

Ta av superstjernen håndjernene. Få ham vekk fra meg.

Min feil.

Disse er dine.

Mr. Lucas? Mr. Cage?

- Hva foretrekker du? Jeg har glemt det. - Cage.

- Kjenner jeg deg? - Franklin Nelson.

Jeg jobbet med saken din. Vi snakket i telefonen... mye.

- Du snakket mye. - Så lenge det funket.

- Takk. - Takk vennen din, Bobby Fish.

Alle leste imponerende mye.

Og du kom deg gjennom et fengselsopphold uten å slå en eneste gang.

- Sikkert vanskelig med tanke på... - Vet det.

...ryktet ditt.

- Kommer Claire? - Bare advokater her.

Unnskyld meg. Jeg må rekke en buss.

Så klart. Bare én siste ting.

Advokatfirmaet Hogarth, Chao & Benowitz står til din disposisjon.

Så du kan begynne på nytt.

Jeg skal ikke begynne på nytt.

Jeg skal gå videre.

Folk kaller meg Foggy.

Og det får de lov til?

Du sier at den nye undergrunnsstasjonen -

- ved 50th og 10th hadde vært, sitat: "bra for lokalsamfunnet".

Hadde vært, sitat: "bra for lokalsamfunnet", sitat slutt.

Mr. Berkowitz, etter din profesjonelle...

- Hva er det du gjør? - Hva vil du? Jeg knuser hodet ditt.

- Ja. Kom igjen. - Gjerne.

- Prøv deg. - Kom.

- Kom igjen! - Kjerring!

Politiet! Kutt ut! Det holder.

- Du, på fortauet. - Ja, betjent.

Mr. Berkowitz -

- etter din mening, var det bra for Aaron James?

Vi føler med familien. Dette var uheldig.

Visste du at produktene var farlige for barn?

- Protest! - Jeg omformulerer.

- Hvorfor var Endexoprene bra? - Det er slitesterkt.

- Og halve prisen? - Jeg driver et firma.

Er det verdt å sette folk i fare for å tjene penger?

Alle materialer blir testet.

Da funnene ble offentliggjort, erstattet vi mørtelen på alle stasjoner.

"Offentliggjort".

Hva mener du?

Snakker du om en rapport fra 29. September?

Dommer, spørsmålet er urimelig spesifikt.

Dere fikk en leveranse fra Sikkerhetskommisjonen tre måneder før.

- Gjaldt det Endexoprene? - Jeg vet ikke.

Dommer, med mindre Mr. Murdock kan bevise at klienten min fikk dokumentene...

Jeg lurer på om han ignorerte dem med vilje.

Jeg ber om at leveringsslippen sees på som bevis.

- Jeg får mange slike. - Hva synes du er verst?

Å ignorere data for å kutte kostnader?

Eller å ikke gi domstolen papirer som beviser at du satte folk i fare?

- Inkludert... - Dommer...

Inkludert Aaron James, som kanskje aldri vil gå igjen.

- Vi vil ha en pause. - Unødvendig. Jeg er ferdig.

Det tror jeg han også er.

Elleve millioner dollar!

Takk.

- Bare hyggelig. - Takk.

Jeg er glad på dine vegne.

Herregud.

Du.

- Går det bra? - Ja.

Kan jeg fortelle deg noe?

Ja da.

Pengene kommer til å hjelpe foreldrene dine.

Men fra nå av blir det bare vanskeligere for deg, Aaron.

Du vet at dette er første kilometer av maratonen -

ikke sant?

Alle kommer til å si hva du skal føle -

- at du skal være positiv, at du ikke må synes synd på deg selv, -

ikke være sint...

Jeg er sint allerede.

På hvem?

Alle.

Jeg vil bare ha livet mitt tilbake.

Det kan de ikke gi deg.

Kanskje du lærer å gå igjen.

Jeg håper det.

Men kanskje ikke.

Men evnen til å klare deg når dette blir vanskeligere...

Den er 100 ganger sterkere enn å smile og late som om alt er bra.

Forstår du?

Hør her...

Ingen kan gi deg livet ditt tilbake.

Du må ta det tilbake.

Kom igjen.

Gratulerer, Mr. Murdock.

Takk, Ms. Page.

Du kan være stolt av deg selv. Litt. Jeg skal ikke si noe.

Vil du ha en uttalelse?

Ja.

Vil du ta det over en matbit eller...

Gjerne.

Kan du vente fem minutter?

- Mr. Murdock... - Mr. Murdock...

Ja?

Du forlot dem.

På grunn av deg har Hånden vunnet.

Unnskyld.

De oppfostret deg -

og ga deg alt du er -

og du lot dem dø.

Nei.

Nei!

- Danny. Våkne. - Nei!

Nei!

Danny.

Går det bra?

Ja.

Det er bare turbulensen.

Jeg blir aldri vant til den.

Danny...

Jeg går og snakker med piloten.

Danny.

Kommer du til å snakke med meg om det du tenker på?

Hør her. Det var...

Det var ingenting.

Du skrek. Igjen.

Det går bra.

Vi tolker det ordet ulikt.

Vi har jaget Hånden i flere måneder.

Endelig får vi sporet opp en fyr som kan hjelpe oss -

og kommer dit akkurat idet han dør.

Det er ikke din feil.

Jeg lot den kvinnen rømme.

Du lot ikke noen gjøre noe.

Hun var raskere enn noen jeg har sett før.

Ja.

Hun slo sånn også.

Det må ha vært Hånden, ikke sant?

Jeg vet ikke.

Hånden skjulte mye for meg.

Det er ikke et lett problem å løse, men vi kan finne ut av dette.

Sammen.

Hva vil de i New York?

Du må kle av deg. Smykker og allting.

Beklager at du måtte vente.

Ble resultatene på de siste prøvene forklart for deg?

De gir oss et endelig svar.

Og med det mener jeg...

Jeg er døende.

Antallet røde blodceller har sunket veldig, -

- og nesten alle organene mine er nær ved å svikte.

Er det ennå slik?

Hvordan kan det behandles?

Denne typen fritt fall er utrolig.

Det hjelper ikke.

Og det var ikke spørsmålet.