In America

Det er noen ting man bør ønske seg...

og noen man bør la være.

Det sa lillebroren min, Frankie, til meg.

Han sa jeg bare hadde tre ønsker.

Jeg så ham i øynene.

Jeg vet ikke hvorfor jeg trodde ham.

- Husk at vi er på ferie. - Hold opp med det der, Christy.

De med amerikanske pass skal bruke filene til venstre.

- Kan jeg få se passene? - Vi er på ferie!

- Er dere det, jenta mi? - Ja. Og pappa skal ikke jobbe.

Hva skal dere i USA?

Vi er på ferie.

- Hvor lenge har dere vært i Canada? - På besøk.

Da jeg hørte på mor og far...

Vi har kjøpt bilen i Canada.

... var jeg redd vi ikke fikk komme over grensen.

Hvis ikke jeg snakket med Frankie, hvordan skulle vi da komme inn i USA?

"Vær så snill, Frankie.

"Hjelp oss," sa jeg.

- Hvor mange barn har dere? - Tre.

To.

To.

- Det står tre her. - Vi har mistet et.

- Hva heter du, jenta mi? - Ariel.

Hva heter du?

Hun heter Christy.

- Hvor gammel er du, Christy? - Hun er 10.

- Velkommen til USA. - Tusen takk.

Dermed hadde jeg brukt opp det første ønsket.

Men jeg hadde to igjen.

Vi kunne høre Manhattan før vi så det.

Tusen vis av fremmede stemmer overalt.

Dette tror du sikkert ikke på...

men vi måtte under vannet for å komme til byen.

Nei, det er sant. Det var et ordentlig romvesen.

Vi mistet kontakten med alt.

Det var som å være på en annen planet.

...klassikere fra 60-, 70-, 80- og 90-tallet...

Vi lette over hele Manhattan etter et sted å bo...

før vi endelig fant huset med mannen som skriker.

Hva gjør du med det kameraet, jente?

- Er dere politi? - Hva?

Pass fingrene.

- Er dere politi? - Nei, vi er irer.

- Alle irer er politi. - Ikke vi.

Skal vi bo her nå?

- Skal dere bo her i denne blokka? - Ja.

Greit. Hold øye med bilen. Papo skal passe på dere nå.

Kom inn. Velkommen til den nye herregården deres.

Kom igjen.

Se, en heis!

Den har ikke virket på evigheter. Kom.

- Skal vi bo her nå? - Ja.

- Hvorfor? - Ingen andre steder vil ha oss.

- Hvorfor ikke? - De vil ikke ha barn på Manhattan.

- Hvorfor ikke? - Hvorfor tror du det heter "Mann"hattan?

HOLD DERE VEKK

Papo, ikke kom nærmere.

Slapp av, Tony. Det er bare meg.

Jeg vet det. Gå ned til leiligheten din igjen.

Jeg er nykter. Jeg skal vise dem den tomme leiligheten.

- Ikke tale om, Papo. - Greit.

Greit, Papo. Vi tar over herfra.

- Hvorfor skriker han? - Kanskje han ser spøkelser.

Er dette huset hjemsøkt?

- Det er som Fort Knox. - Kult.

- Hvor har du lært det? - Hva da?

- "Kult". - Jeg hørte det nettopp.

Du er amerikaner allerede. Motbydelig.

- Førstemann inn, Christy. - Så stor den er!

Ja. Den er kjempestor.

- Dette er mitt rom. - Den er stor.

- Dette er mitt rom. - Jeg vil ha overkøya.

Se, pappa. Det er badekar midt i rommet.

Det er duer! Se her, Ariel.

- Det er litt av et høl. - Det blir bra når vi får pusset opp.

Det kommer til å koste, Sarah.

Hvordan skal vi betale for dette?

Vi selger bilen.

- Har du det bra? - Ja.

- Sikkert? - Ja da.

Helt sikkert?

- Pappa? - Hva er det?

Kan vi beholde duene?

Pappa, kan vi beholde duene?

Nei, vi må slippe dem ut.

Det virket som om alle problemene våre fløy sin vei.

- Kan jeg hjelpe, pappa? - Spør mamma.

- Kan jeg hjelpe, mamma? - Kan ikke du gå på skøyter?

Jeg spoler forbi dette her.

Ariel ble kjent med alle i nabolaget.

Mamma fikk ikke jobb som lærer.

Så hun tok en jobb i isbaren så pappa kunne gå på audition.

Jeg liker rollen.

Jeg er glad jeg fikk komme igjen.

Jeg vil bare si at jeg setter pris på det.

Har han sett på rollen som Vinny?

New York-typen? Han er litt stereotyp.

Men vil dere ha ham, er det greit.

Kan du snakke med London-aksent?

Tuller dere? Han har bare to replikker.

Skal jeg komme opp og banke dere opp?

- Liker du ham? - Ja.

Men skuespill handler om mer enn aksenter.

Jeg ville gjerne gitt deg en rolle. Men du må gi meg mye mer.

Skjønner du ikke?

Få det ut av hodet ditt. Det kommer herfra og herfra.

Bare gi meg én sjanse til.

Men han fikk ikke flere sjanser.

Så kom sommeren. Og med den kom heten.

Og et nytt ord: luftfuktighet.

- Pappa, det virker fortsatt ikke. - Vent.

Det er for varmt.

- Det kommer fortsatt ikke ut av hullene. - Bare vent.

Vent.

Det kommer.

Det virker.

- Bra, pappa. Det er deilig kaldt. - Er så glad i dere.

Ariel, pappa skal på audition.

- Pappa! - Ja?

- Hva gjør du? - Jeg leser manus.

- Hvorfor det? - Jeg lærer replikkene mine.

Kan vi bli her hele dagen, pappa?

- Pappa, det er greit i Amerika. - Så fint.

- Pappa? - Ja?

Ingenting.

Hva er det vi holder på med?

Pappa, Ariel er lei seg.

- Hun har vært i badekaret for lenge. - Hva er i veien?

- Føttene er rynkete. - Hva?

De er som svisker.

Du store min. Hvor er mamma?

Er du ok?

Det er for varmt.

Pappa, hvordan skal du få klimaanlegget opp og ned fra fortauet?

Pappa, hvordan skal du...

Kom igjen!

Pappa, de skyter deg.

- Se opp, pappa! - Drittsekk!

Se, det er pappa.

- Du er på stoff, Papo. - Nei.

Ikke gå...

Kan jeg få litt av det han har tatt?

Helsprø ire!

Christy, åpne døra!

Mamma, pappa har et klimaanlegg!

Han kommer!

- Flytt deg! Nå! - Du får hjerteanfall.

- Åpne vinduet! - Åpne vinduet, mamma!

Hva er galt?

Feil støpsel.

40°! HETEBØLGE

25 cent for lite.

Det holder ikke. Jeg må tjene til føda. $ 1,99.

Du får dem i morgen.

- Er ikke du fra narkoblokka? - Hva så?

Se der.

Jeg holdt på kniven til en narkoman.

Jeg fikk 25 sting. Han fikk betinget.

Ser jeg ut som en narkoman?

$ 1,99.

- Hva gjør du? - Vi får 5 cent for hver av dem.

- Hvor er de $ 100 jeg ga deg? - I banken, som du forlangte.

Og 25 cent.

Og $ 2. Herr Amerikanske Drøm.

Og ett støpsel.

Og 1 cent.

Ta det rolig, pappa. Mamma puster greit.

Klarer du deg?

Sitrondropsene er magiske.

Når man tar dem, glemmer man at det er vanskelig å puste.

Be en bønn.

Det virker.

Stikk hodet inn. Er ikke det bra?

Er det ikke skjønt?

- Prøv det! - Ta Christy!

Kom igjen, stikk fjeset inn. Se på det.

Du er et geni, pappa.

Hei, gringo!

Hva foregår der oppe, hviting?

Vi kom oss ut så fort vi kunne.

Vi gikk i banken, tok ut pengene våre...

og gikk på kino, hvor det var deilig kjølig.

Ikke vær lei deg. E.T. er i himmelen.

- De sa han skulle hjem. - Det er det samme.

Nei.

Jeg savner noen ting.

Hva savner du?

Forskjellige ting. Jeg har ingen å leke med.

- Du kan leke med søstera di. - Nei. Hun leker med videokameraet.

Jeg har ingen å fortelle hemmeligheter til.

Christy forteller sine til kameraet.

Og jeg får ikke høre hva hun sier.

Og du leker ikke med oss lenger.

- Jeg leker da med dere. - Ikke som før.

Kom igjen!

Kom igjen. Treff ballongen, så får du en premie.

- Ta et nummer. - Pappa!

Pappa, man kan vinne E.T.!

Det er et hasardspill. Lett som ingenting.