Le prime 135 righe.
Tenk deg... Før så hele verden sånn ut.
Tenk deg at vi hadde en padleåre til.
Denne dingsen kommer til å være her lenge etter at vi er borte.
Det bør den, for den kostet en formue. Gi meg en brødskive.
-Hva er det på den? -Roastbiff med dijonsennep, jenta mi.
"Jenta mi"? Hvor fant du dijonsennep?
En kamerat kan ha en kamerat som har en bekjent som kjenner meg.
-Helsike! -Hva skjedde?
-Helvete. Hvor langt borte var den? -Ca 2 km. Det var en fyr der.
-Jeg henter den. -Nei, vi har fire igjen å sjekke.
-Vi møtes i neste dal. -Folk har forsvunnet her.
De var gamle hippier. De dro nok bare videre.
Iblant er du som hvitingene. "Fare? Hvor, da? Jeg går og sjekker."
Vi kan ikke bare legge igjen skrotet vårt her.
Én time.
Winston, hører du meg?
Winston, hører du meg?
Helvete!
Winston, jeg trenger hjelp.
Herregud.
Pokker!
Gabi, jeg hører deg. Over.
Faen!
Gabi!
Gabi!
Gabi?
Gabs?
Gabs?
Kom igjen!
Gabs?
Hallo?
Helvete!
Fort!
-Unnskyld, unnskyld. -Hvem sendte deg hit?
Jeg heter Gabi Pekeur. Vær så snill... De leter etter meg.
Du ødela fella vår.
Det gjør ingenting.
Hvem er du?
Jeg heter Barend.
-Kommer du fra byen? -Fra skogvokterstasjonen.
Hvor mange av dere er her ute nå?
To.
En elefant?
Bare en gammel hunn.
Hva heter du?
Stefan.
Han sier ikke stort.
Gi meg leverne.
Skapelsens og ødeleggelsens mor. Du er jorda, og vi er dine barn.
Steinsopp. De er svindyre i de flotte restaurantene deres.
Jeg så noe der ute.
Noen.
Det var noe galt med ansiktet hans.
Winston, hører du meg?
Winston, hører du meg?
Hvor er du? Er du uskadd?
Over.
Drittsekk.
Gabi...
-Winston? Hvor er du? -Jeg er...
-Winston! -Hva er dette?
Winston, hva skjer?
Mor, vi ber om din tilgivelse.
Vi gjør din tjener selskap på veien til din favn.
Pokker.
-Vi tenner ikke opp ild om dagen! -De leter etter meg.
-Da hadde de allerede vært her. -Jeg hørte ham. På radio.
Jeg tar deg med i morgen.
Hva er det?
Winston? Er du der?
Er det noen der?
Han er intelligent.
Han burde gå på skolen. Hvor er moren hans?
Beinkreft. For 13 år siden.
Beklager.
Indirekte tap.
Hva jobbet du med?
Jeg var forsker. Plantepatolog.
Men da Lily...
-Du trenger ikke å fortelle. -Lily var kjemiingeniør.
Først sa hun at blodet hennes gjorde vondt.
Så var det som om hun ble spist innefra.
Benzen.
Da legene ga opp, ville Lily reise ut hit igjen.
Vi hadde bryllupsreisen vår her.
Han ble til her.
Og så, da?
Så traff jeg henne.
Hvem, da?
Gud.
Takk.
Så du husker oss.
Vil du være stille?
Hold deg langs veggen, hvis de kommer seg inn. De er blinde.
Hva i helvete?
La ham gjøre det.
Tørk av henne blodet.
Ta med blodet. Brenn resten.
Det er en sopp. Den foretrekker visst homo sapiens.
Den livnærer seg på øyne, munn, lunger...
Den sparer musklene til senere.
Den fyller på med sporer til den er klar til å formere seg.
Så...vender apene endelig tilbake til trærne.
Hva i all verden snakker du om?
Klodens største organisme lever her. Under oss.
Den er eldre enn mennesket. Den har vokst, ventet og modnet.
Nå er den klar til å spre seg.
Er det guden din?
Hun var her lenge før apene begynte å drømme om guder.
-Tror dere virkelig på det? -Sengetid.
Du er vakker.
-Monster. -Hva?
-Monster! -Hold dingsene dine borte fra oss!
Spøkelsesbilder! Det er styggedom!
Forsvinn!
Å se menneskets framtid er som å observere aper i fangenskap.
Aggressiv samling av begrensede ressurser.
Befestning av hierarkier ved hjelp av seksuell vold.
For hver dag blir menneskets habitat stadig mer som et bur.
På tide å gå.
-Far! -Nei!
Stefan.
Det er ingen fare. Jeg kan alltid komme og besøke deg.
La meg ta ham med meg. Vær så snill.
Hvis denne greia lever under skogen, hvorfor bor dere her, da?
Hvorfor har dere ikke blitt smittet?
-Hei! -Det har vi.
Barend!
Denne tilhører sjefen min.
Vent! Det er der borte de bor.
Dette er galskap.
Gabi?
Vær så snill.
Drep meg.
Nei, jeg skal ta deg med til et sykehus.
No comments yet. Be the first to leave one.