Le prime 200 righe.
Vi ser opp mot himmelen...
vi skuer de uendelige stjernene...
og vi tror at vi er helt alene.
Begynn.
Du skal du få noe riktig godt. Dette er motstykket til en saftig biff.
- Bønner? - Selvsagt!
- Ikke dårlig. Det smaker godt. - Hva var det jeg sa?
Det er ikke noe på TV. Alt er fremdeles mørkt.
- Smart. Ingen forstår hva som foregår. - Hva mener du?
Det går ikke an å finne ut hva som har hendt.
Alle befinner seg i et mørke og ingen vet noe.
Det er latterlig. Jeg blir ikke klok på det.
Er det ikke underlig at alle går samme vei?
Sørover. De er på vei sørover.
- Men hvorfor? - Jeg vet ikke.
- Sarah sa at det var tryggere der. - Hvordan da?
Jeg vet ikke. Færre angrep, kanskje.
Evakuer bygningen!
- Slapp av, vi er trygge her. - Hvordan vet du det?
- Er du urolig fordi vi er inne? - Blir de ikke sinte da?
Ja da, de blir forbannet om folk går inn.
- Men trikset er å vite når de kommer. - Hvordan vet man det?
Skrikene blir høyere.
- Hørte du hva som skjedde i London? - Angrepet?
Det er mer enn et angrep. De sier at det er mer som en epidemi.
Hva i helvete...?
- Hva gjør du? - Ut herfra!
Ut!
- Hallo? - David! Har du hørt?
Hva da, skatt?
Epidemien. Det er ikke bare i Washington men også i New York.
Washington? Jeg trodde det var i London.
- Det skjer overalt, David. - Hvor er du nå?
Jeg er på kontoret. Det skjedde en eksplosjon bare to kvartal unna.
- Hva er det som skjer? - Vet ikke. Bli der, jeg henter deg.
- Skynd deg. - Hva i helvete...?
Ut!
Sarah!
Vi må komme oss ut av byen. Nå!
Mamma!
- Se. - På hva?
Jeg ser ingenting.
Konsentrer deg. Se!
De er gjemt.
Men det er dem.
Jeg fatter ikke hvor heldige vi var i dag. Vokterne gikk bare forbi oss.
De var så nær.
- Det kunne ha gått riktig ille. - Ja, vi var heldige.
Men hva planlegger du å gjøre nå, eller dra nå?
Finne Sarah.
Og hjelpe deg å finne mammaen din.
Vi må vekk herfra.
Bli der.
Hva gjør du?
La det være. Det spiller ingen rolle.
Hva gjør du?
De kommer til å finne meg, David.
- Blodet mitt. - Nei, ingen skal finne deg.
De vet det. Hvis de tester blodet mitt, vet de at det er meg.
Hva? Hva snakker du om? Hvem skal finne deg?
Vokterne! De tester blodet. De leter etter meg!
Ingen leter etter deg. Ro deg ned nå!
Vi må...
Vi kan bli her i natt. Vi burde være trygge her.
Hvordan er det med hånden din?
Det er bare en skramme. Det har sluttet å blø.
Cameron.
Hva i helvete! Hva skjedde?
- Hvorfor reagerte du sånn? - Det er bedre om du ikke vet.
Hvis vi skal holde sammen, har jeg rett til å vite.
Lov at du tror på meg.
Ja da, jeg tror på deg.
Men jeg vil vite.
Alt som har skjedd... Det er ikke som du tror.
Det var aldri noen epidemi. De tingene ble aldri infisert.
- De styres. - Hva mener du? Av hvem?
De styres av veldig farlige folk.
De har tatt over hele planeten... for å finne meg.
Finne deg? Vent litt nå.
- Hva mener du med å ta over planeten? - De er ikke fra jorden.
De er her nå!
Så disse farlige folkene er...?
Jeg vet ikke. Utenomjordiske?
Ok, utenomjordiske.
Dette var en litt uventet vending.
Og de har kommet for å finne deg?
Ja.
- Og hvorfor leter de etter deg? - Jeg er heller ikke herfra.
Så du er altså også en utenomjordning?
Jeg har gjemt meg på jorden i sju år med tjeneren min-mamma her på jorden.
De som kom hit startet krigen. Vi skal ikke ses sørover, men på et skip.
Romskipet ditt?
Vet du hva, Cam? Det er vanskelig å finne en person blant 7 milliarder.
- Det er et vanskelig spørsmål. - Du sa at du skulle tro meg.
Jeg visste ikke at du hadde tenkt å si dette. Og blodet?
De tester blodet. De kan se forskjell på menneskelig blod og...
Hvordan tror du det har seg at de ikke oppdaget oss i dag?
Det var ikke flaks at de gikk forbi oss. Jeg gjemte oss fra dem.
- Gjemte du oss? - Om jeg er stille og konsentrerer meg.
Husker du hvordan jeg holdt armen din og gjemte oss begge to?
- Jeg gjemte oss, David! - Ok, hør her nå...
Tilbake.
Hvor er de?
Ikke rør deg.
Jeg vet at du er her.
Du gjemte oss fra dem.
Og i dag...
da de gikk forbi oss gjorde du det samme.
Ja.
Det er umulig!
- Du er ikke herfra. - Nei.
Det er helt galt!
Og et sted der oppe fins et usynlig romskip?
- Tre. - Tre? Tre usynlige romskip.
Vent litt...
Er jeg det første mennesket som vet at utenomjordiske eksisterer?
- Velkommen til jorda, kamerat. - Takk!
- Har du aldri syklet? - Nei, aldri.
Dette er så jævla utrolig!
Hvorfor bor dere så langt fra romskipet?
Vi stoppet i omtrent to år, men vi var i villmarken.
Ellen ville at jeg skulle få se deres verden, så år tre flyttet vi til byen.
- Vi reiste rundt. - Og så kom de. Det må vært vanskelig.
Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, og Ellen lot meg ikke overgi meg.
Hvorfor skulle du overgi deg?
Se hva som har hendt med deres planet.
Det er på grunn av meg. Om jeg overgir meg så kanskje...
Men du invaderte oss ikke, Cameron. Du forårsaket ikke dette. Det var dem!
Jeg vet det, men det skjer på grunn av meg.
Dette er helt forskrudd.
Det er kanskje ikke nødvendig at du overgir deg.
Om det blir kritisk, sier til og med Ellen at jeg må gi opp.
- Vi kan gjemme deg til de drar. - Nei, David, de kommer ikke til å dra.
De tar meg enten til fange eller dreper meg.
Men hvordan skal det skje? Det er som å finne en nål i en høystakk.
Hvordan skal de gjøre det?
De brenner opp høystakken.
Hva mener du?
Finner de meg ikke, vil Devanera ødelegge hele planeten.
Det er den mest stressende samtalen jeg har hatt. Og jeg har hatt mange kvinner.
Vi må skynde oss. Vi sparer tid om vi går rett over fjellet.
- Det blir tøffere. Er du ok med det? - Det kommer jeg til å bli.
Slapp av, vi løser dette.
Sjekk blodet hans.
Jeg er ganske sikker på at jeg så en løve...
to elefanter og en tiger som gikk gjennom leiren vår i går natt.
Det betyr at jeg må ha sovnet på vakt.
Vi må holde øynene åpne.
Mennesket veddet en milliard at jeg ikke kunne kjøre denne farkosten.
- Mennesket? - Ja, jeg ga ham et navn.
Dette beistet minner meg om Pegaes.
- Den flyr ikke. - Du forstår ikke DES, du er en maskin.
Devanera vil ha en statusrapport. Hva skal jeg si?
Si at jeg shopper.
- Du kalte på meg, Devanera. - Ordrene mine var tydelige, Garabon.
- Hva gjør du på planeten? - Jeg utforsker andre verdener.
Dessuten gjorde jeg en fantastisk oppdagelse. Mennesker kaller det koffein.
- Vi har ikke tid til sightseeing. - Ihrekull?
Skal ikke du terrorisere asiatene istedenfor å bry deg om meg?
Jeg ligger foran skjema med oppdraget vårt.
Du har altså funnet gutten?
Nei, men glem ikke at det er ditt oppdrag vi følger.
Tross det viser du deg sånn og risikerer å utsette deg for mennesker.
Mennesker, noen hvis stemme får deg til å ville dø.
- Idiot? - Vi burde ha ødelagt planeten.
- Og kommet tilbake til krigen. - Ihrekull, du er en idiot!
- Hva er en idiot? - Nå holder det!
- Finn ut hva en idiot er. - Hvordan går det?
Menneskevaktene har testet blodet.
Det er et tidsspørsmål før vi finner gutten eller den han reiser med.
Med den ødeleggelse menneskevaktene har skapt kan gutten alt være død.
Vi lot vaktene innføre blå sfærer som beskyttelse og avledningsmanøver.
Hvem kunne ane at de ville sprenge alt, inkludert seg selv?
40 av deres dager, Garabon. Det var alt jeg ga deg.
Da har vi gutten!
Nå har jeg gått nok! Jeg er ikke en hest.
- Jeg er skapt for korte distanser. - Her kan vi nok hvile.
Jeg kunne til og med bære en av dere. Men, mine damer...
vi går bokstavelig talt gjennom et helt land.
- Nå har jeg gått ferdig. - Jeg ser etter mat i huset.
Jeg blir med.
Jeg håper at de ikke blir inne for lenge.
- Jeg hadde enda et mareritt om Cameron. - Å, Ellen!
Jeg er redd noe fryktelig har hendt ham.
Vennen, i sånne situasjoner må du ha tro.
Tro på at han er uskadd.
Du er en god kvinne, Nance. Jeg er glad at vi møttes.
Jeg også.
Du er neste.
Og så vennene dine.
Vi har et treff.
Flere kommer.
- Finn nøyaktig posisjon. - Sender koordinatkontroll.
- Hold deg unna, ikke rør meg! - Legg vekk kjeppen, kvinne!
Løp, Nancy, løp!
- Tror du at det kan stoppe meg? - Nei, men dette kan det.
Kvinnen de fant er på dette kontinentet. Hun er ikke menneskelig.
- Og gutten? - Han var ikke med henne.
Vi har sendt flere vakter for å avhøre henne.
Nei, hun tjener gutten. Hun dør heller enn å avsløre hvor han er.
No comments yet. Be the first to leave one.