Ben-Hur

OVERTYRE

HERRENS ÅR

I år 1 hadde Judea vært under romersk herredømme i knapt 100 år.

I keiser Augustus' 7. regjeringsår utgikk det et bud-

- om at alle jøder skulle la seg innskrive i manntall i sin fødeby.

For mange førte veien til hovedstaden Jerusalem-

som var hjertet i landet deres.

Her lå festningen Antonia, som var sentrum for den romerske makten-

- og det store, gylne tempel, symbolet på urokkelig tro.

Skjønt de adlød keiseren, holdt de fast ved sin stolte arv.

De husket profetenes løfte:

En dag skulle en frelser fødes, og han skulle gi dem friheten.

Dere telles i Hebron.

- Navn og fødeby? - Samuel. Fra Joppa.

- Familie? - Michael.

Gå videre.

- Navn og fødeby? - Josef fra Nasaret.

- Familie? - Av Davids slekt.

- Og kvinnen? - Hun er min hustru.

Meld dere i Betlehem.

DET HERRENS ÅR 26

- Hva heter denne landsbyen? - Nasaret.

Vi er i Jerusalem i morgen kveld.

- Vil du ikke se på soldatene, Josef? - Vi har jo sett romere før.

Ja, og vi kommer til å se dem igjen.

Bordet mitt er visst ikke ferdig.

Hvor er sønnen din?

Han vandrer rundt i fjellene.

- Han forsømmer arbeidet sitt. - Nei.

Da jeg påpekte det, svarte han:

"Jeg må gjøre min fars arbeid."

Hvorfor er han da ikke her og arbeider?

Det gjør han da også.

Legionærer, giv akt!

Velkommen, Messala.

Nå har du kommandoen.

Takk.

Takk for at du overtar vervet.

Drusus...

Som gutt drømte jeg om å få kommandoen her.

Og nå har jeg fått den.

Giv akt!

Rad en, rett høyre!

Fremad!

- Jeg hadde glemt hvor varmt det er. - Om det bare var det...

Jeg bodde i Jerusalem til jeg var 14.

- Faren min var... - Ja, jeg vet det.

Han var en ypperlig stattholder.

Hvis man kan være noe slikt i dette fordømte landet.

Vil du fram i verden, så påta deg vanskelige oppgaver.

- Jeg ba om denne posten. - Folk her har forandret seg.

Hvordan da?

De viser sin forakt for Roma.

- Det er da ikke noe nytt. - De er grepet av religionsvanvidd.

- De knuser gudebildene våre. - Da må de straffes.

Det gjør vi.

Når vi kan finne dem.

- Finn lederen deres. - Vi kan ikke slå ned på noe.

Der er rare krefter i gang her.

Alt dette pratet om Messias.

Man ventet på ham da jeg var liten.

Jødenes konge, han som skal føre dem til et antiromersk paradis.

Gjør deg gal.

Det er en galning som heter Johannes, han drukner folk i en elv.

Sønnen til en tømrer løper rundt og gjør mirakler.

- Det fins bråkmakere overalt. - Han er ikke som de andre.

Han sier at Gud fins i oss alle.

- Tankene hans er dypsindige. - Du har vært her for lenge.

Dra tilbake, Sextus.

Reis hjem til Capri og hvil ut ved havet.

Glem alt om at Gud bor i alle.

Bare én mann er guddommelig.

Keiseren er sint.

Judea må bli en lydig provins.

Jeg skal gjenopprette ro og orden.

- Men hvordan, Messala? - Man kan kaste folk i fengsel.

Men hvordan bekjemper man det her oppe? Hvordan bekjemper du en ide?

Spesielt en ny ide.

Det er en jøde her som vil prate med Messala.

Jeg antar at han har et navn.

- Han sier han er prins. Juda Ben-Hur. - Så vis ham respekt!

- Si at jeg kommer ut. - Ja.

Centurion!

Dette var hans land før det ble vårt.

Ikke glem det.

Ja vel, tribun.

Et klokt trekk. Ben-Hur er Jerusalems rikeste mann.

Og overhode for en mektig familie.

Vi var venner som barn.

Vi var som brødre en gang.

Sextus...

Du spurte hvordan man bekjemper en idé.

Det skal jeg si deg. Med en annen idé.

Jeg sa jo at jeg skulle komme tilbake.

Jeg hadde gitt opp håpet.

Jeg er glad for å se deg.

- Se på deg selv. - I like måte.

Du er tilbake som tribun.

Jeg skålte for deg da jeg hørte det.

La oss ta enda en skål.

- Hvordan har din mor og søster det? - Fint.

De prater bare om deg.

- Har Tirza giftet seg? - Nei,

men hun har beilere nok.

- Hun er forelsket i deg. - Jeg gleder meg til å se dem.

Jakter du på sjakaler og løver?

Eller er du for fornem til det?

- Ned med Eros. Leve Mars. - Ned med Eros. Leve Mars.

Der oppe hvor bjelkene møtes?

Bra.

Vel, du kan fremdeles.

- Vi er fremdeles nær hverandre. - På alle måter.

- Det håper jeg i alle fall. - Jeg vet det...

Du er romer og jeg er jøde. En gang reddet du mitt liv.

Det er det beste jeg noen gang har gjort.

Juda...

Dette er en tøff provins å styre.

Jeg får bruk for hjelp og gode råd.

- Vil du ha råd av meg? - Ja.

Trekk legionene deres tilbake.

Gi oss friheten vår.

Keiseren er dessverre glad i riket sitt. Spesielt liker han Judea.

- Men Judea liker ikke ham. - Ubesvart kjærlighet er trist.

Her holder jeg til.

Det er ganske dystert.

Nei, veldig nøysomt.

Ekte romersk.

Jeg blir nestkommanderende for stattholder Valerius Gratus.

Han kommer hit med to legioner til.

Da er altså ryktene sanne.

Keiseren er misfornøyd med folket ditt.

Opprøret ulmer. Det vil bli slått til jorden.

Men familien din har intet å frykte.

Du er min gode venn.

Jeg er jøde.

Du er ikke noen opprørsk pøbel.

Det er mitt folk. Jeg er en av dem.

Vær klok, Juda.

Vi lever i en romersk verden. Du må lære å bli en del av den.

- Du har forandret deg. - Jeg har sett verden og Roma.

Det er ikke tilfeldig at Roma ble verdens navle.

Nei, det skyldes legionene deres.

Ikke bare det.

Andre land har sterke hærer. Jeg har kjempet mot dem selv.

Det var skjebnen som valgte oss til å sivilisere verden.

Veiene våre forbinder verden.

Kulturen vår er den ypperste.

Jeg tror på mitt folks framtid.

- Ja, selvfølgelig. - Og du kan hjelpe dem.

Hvordan?

Du er en respektert aristokrat.

Du er en prins for folket ditt.

Du er rik og mektig.

Folk vil lytte til deg.

Du må fortelle folket ditt at motstand mot Roma er idiotisk.

Det nytter ikke!

Det vil bare føre til én ting: At folket ditt blir utryddet.

Jeg er motstander av vold.

Jeg taler gjerne imot det igjen.

Da er vi jo enige.

Når kan jeg besøke familien din?

- Vi håpet det ble i morgen. - Utmerket.

La oss ta en skål.

- Det er en forferdelig vin. - Den er lagd spesielt til romerne.

Dere er grusomme mot deres beseirere.

Vi lever i en gal verden.

Men det er én ting som er bra:

Gamle venners lojalitet.

Vi må stole på hverandre, Juda.

Vil du skåle for det?

Av hele mitt hjerte.

Her er alt slik det var før.

Der inne lekte vi soldater.

Oppe på taket sto vi og kastet stein på folk på gaten.

- Vi var noen slyngler. - Nei, dere var to gode gutter.

Jeg ville likt den tiden igjen.

- Ingenting har forandret seg. - Bortsett fra fontenen.

- Den gamle brønnen tørket alltid ut. - Ja, hver eneste sommer.

En ny fontene og en ny Tirza. Du har blitt voksen.

Han er den samme, ikke sant?

Han var en gutt da han reiste. Nå er han en voksen mann

med et stort ansvar.

Kom.

Keiseren oppfører store bygg. Jeg har forresten med noe til deg.

Den er pen.

Er den romersk? - Nei, libysk. Jeg var der i fjor.

Et fantastisk felttog.

Etter to dagers kamp flyktet hæren deres.

Så marsjerte vi mot hovedstaden.

Den var vakker før vi ødela den.

Nå er det bare en askehaug igjen.

- Jeg kjeder dere med pratet mitt. - Kom. Jeg vil vise deg noe.

Tusen takk for gaven.

Det smykket kler deg.

Hva sier du?

Den er praktfull.

- En araberhingst. - Jeg har alt ham opp selv.

- Kan jeg ta en tur på den? - Ja, den er din.

Gir du den til meg?

Du er et godt menneske, Juda. Dette blir som i gamle dager.