Das Boot

Copyright (C) NRK

Jeg elsker deg.

Vi fant dette i huset.

-Jeg vil bare hjem. -Vi blir satt rett i kasjotten.

-Har du et sted å gjemme henne? -På gården hos meg.

-Det er over. -Ikke før jeg sier at det er over.

100 innbyggere skal utpekes som sonoffer og henrettes til gjengjeld.

Margot står på gissellisten.

Loggboken er ikke ført siden utvekslingen. Vi kan skrive hva som skjedde.

Vi trenger diesel. Vi må borde den.

-Hvor mye drivstoff har dere? -Nok.

Planen deres om å få alle hjem ... Du kan stole på meg.

Drapet på en offiser og bortføringen av en kommandant må bøtes for.

Fem gisler vil bli skutt i morgen klokken 12, deretter fem hver time.

Dette vil fortsette til kommandørkaptein Gluck settes fri.

-Galskap. -Nei, det er storsinnet.

Berlin ville henrette alle 100 med det samme.

Så du kan beholde hodet ditt?

Du mener det absurde kravet om å sette mitt hode på stake?

Monroe tror visst hun kan halshugge nasjonalsosialismen.

Finn ludderet. Kjapt. Ellers blir det blodbad.

Monroes menn visste at vi kom, -

selv om operasjonen var helt og holdent Gestapo-styrt.

I huset ble nesten alt av papirer ødelagt i aller siste liten.

De ble varslet.

Så lekkasjen må være på tysk side.

Det er åpent!

-Vil de ta meg også? -Jeg vet ikke.

Jeg skal hente Anna. Jeg tar henne med meg.

-Hvor hen? -Vekk herfra. I sikkerhet.

Et sykt, jødisk pikebarn i et tyskokkupert land? Anna blir her til faren er tilbake.

Faren?

Han er død.

La meg få med det nødvendigste.

Og så skal jeg ...

Takk for alt.

Norske tekster: Bjørn Meyer

Alle ut!

Fortere! Ut!

Skriv. Familien. Siste ord.

Skriv til familien. Siste ord.

Takk.

-Sitt stille. -Det klør noe skrekkelig.

Jeg vet ikke om jeg kan hjelpe deg lenger.

Tyskerne er etter meg.

Men de får ikke tatt meg. Ikke i live, iallfall.

Har du et våpen å gi meg? Jeg vil hjelpe deg.

"Vi har kurs for angitt møtested."

"Stemningen i mannskapet er god." -"Moralen".

Ikke "stemning". Hoffmann ville sagt "moral".

"Moralen i mannskapet er god."Nei, "fremragende".

Bestem dere snart!

"Moralen i mannskapet er fremragende."

Bare det om drittsekken Tennstedt, som likevel til sist reddet oss alle!

Eller mytteriet!

Eller spøkelsesskipet! Ingen kommer noensinne til å tro oss.

Vi har så mye å fortelle når vi kommer hjem!

Eller hva med da vi sto i styrrommet, og Frank gikk rundt med fyrstikker, -

og vi tenkte at en av oss måtte dø ...

"Alle er fast overbevist om" -

"at det nye oppdraget vil bidra betydelig i slaget om Atlanteren."

Ser ut som Hoffmanns håndskrift. Imponerende.

Lærte det av en fyr jeg kjente. Fisker på Asorene.

Og det var Hoffmanns siste innførsel?

Og hva nå?

Takk, kokken.

Nå skriver De videre, orlogskaptein.

Vi holder oss nærmest mulig sannheten. Lettest for mannskapet å huske.

"Loggbokinnførsel,4. november 1942."

"Da vi tok om bord amerikaneren,ble kapteinløytnant Hoffmann" -

"hardt skadet under et nedrig luftangrep."

"Han ga meg, orlogskaptein Wrangel,kommandoen som høyeste offiser."

"Hoffmann avgikk ved dødeni køyen sin, et døgn etter angrepet."

"Loggbokinnførsel,5. november 1942."

"Torpedogast Max Haberomkom i et synkemineangrep" -

"mens U 612 satt fast på stort dyp."

"Hadde ikke overløytnant Tennstedtheltemodig ofret livet i batterirommet," -

"ville U 612 og hele besetningen gått tapt."

"Yttertankene skadet. Tap av drivstoff. Russisk frakteskip oppdaget. Vi border."

"Torpedospesialist Josef Wolfofret tappert livet i nærstrid."

"Jeg ble selv såret,og vedlegger en personlig rapport."

"Vender hjem etter ordre. Antattankomst til La Rochelle om 24 timer."

"10. november 1942."

"Wrangel, orlogskaptein, fartøysjef."

Det er historien vår.

Ingen må få høre noe annet enn det som står i loggboka.

Ikke en sjel. Forstått? Ingen kompiser. Ikke engang bestemor på dødsleiet.

Og slett ikke jenter dere vil imponere til sengs.

Dette er pakten vår. Er det forstått?

Er det forstått?! -Ja!

Tre av.

Overinspektør? Vi skulle hente en Margot Bostal. Hun står på listen.

Hun er forsvunnet.

-Og frk. Strasser, leieboeren hennes? -Leiligheten var tom.

Margot Bostal arbeider på sykehuset. Let der.

Ditt svin.

-Hvor lang tid tar det til Marseille? -Jeg vet ikke.

Bussen stanser overalt. Så må jeg finne min onkel ...

Nei.

Det er best om jeg ikke vet det.

Det kommer til å fungere.

Ja, det gjør det nok.

Seks stykker fra listen er ikke å finne.

-Mennene mine liker dette dårlig. -Så leit, da.

De mistrives med å arrestere lærere, bakere og vanlige folk. De vil leve i fred.

Det er vi som gir dere fred i det daglige.

Vi kan ta den fra dere når vi vil. Det er prisen for at dere tapte.

Hold presset oppe. Monroe ligger i skjul et sted. Noen vet hvor.

Jeg kunne ikke unngå å legge merke til at frøken Strasser ikke er kommet ennå?

Bemann veisperringene ved bygrensen.

Og før opp seks nye navn, i tilfelle vi ikke finner de som mangler.

ADLYD OG STÅ TIL TJENESTE!

Vet du hvordan dette begynte for meg?

Vi var på vei hjem.

Et kort øyeblikk lot jeg meg distrahere.

Delfiner.

De hoppet og lekte ved overflaten.

Det var ...

En sånn eleganse over dem.

Vakre dyr som slett ikke lot seg affisere av oss.

Det rørte meg.

Derfor merket jeg ikke flyet.

43 mann. Døde.

Kamerater.

Venner.

Min skyld.

Det må De leve med.

Det må vi alle.

Hvor mange vil de skyte for din skyld?

Hundrevis.

Etter krigen vil det reises minnesmerker over dem. Men ikke over deg.

For en trøst for dem.

Massehenrettelser er et legitimt stridsmiddel i revolusjon.

Flere vil streike, så blir flere henrettet, og så vil flere gjøre motstand.

Motstandskampen din koster først og fremst franske sivilister livet.

-Folk her hater deg mer enn oss. -Nei, det gjør de ikke.

Tyskland taper. På alle fronter.

Kanskje folk her lot seg rive med mens dere hadde overtaket.

Men nederlag gjør vinnere til forbrytere. Drapsmenn.

-Og hva med deg? -Jeg bare ...

Fortsetter framover.

Jeg følger veien. En vei som blir smalere og smalere.

Så smal at det ikke er plass til å snu, om jeg så ville.

-Da er du som oss. -Men min side vinner krigen.

Og din taper.

-Vi får nå se. -Fårvidet?

Når?

I morgen. Dump liket der det er lett å finne.

-Og etter det? -Etter det dreper vi flere tyskere.

Émile Charpentier har Gluck.

Papirene deres!

Gi oss brevene.

Jeg er så lei meg, Maurice.

Skal vi be ave-maria?

"Hellige Maria,Guds mor, be for oss ..."

-Ved veien til Villedoux? -Gården tilhører Georges Charpentier.