Bright Star

-God dag, Mr. Phipps! -Gå ned derfra!

Du får ingen kveldsmat hvis du gjør det.

-God dag, Joy! Er alt i orden? -Bare bra, takk.

-God dag! -God morgen, Joy!

-Unnskyld! -Velkommen!

-Hvor er Mr. Keats? -Han er i Mr. Browns del av huset.

Den velsydde lille miss Brawne! God morgen.

Hva er det? Hvordan har jeg fornærmet Dem?

-Jeg tar ikke fienden i hånden. -Fiende?

-Hva har jeg gjort mot Dem? -De gjør ingenting mot eller for meg.

De fornærmer moten min, Mr. Brown.

-Som jeg er hjelpeløs slave under. -Nå har jeg blitt feilsitert.

"Hun er besatt av volanger og korssting."

-Korssting? Jeg vet ikke hva det er. -Rolig.

Jeg føler det samme for diktene. Jeg forstår dem ikke.

De forsvinner i røyk og etterlater seg kun irritasjon.

Ta opp teen til Mr. Keats, Fanny. Han er nedstemt.

Mr. Keats skriver og vil ikke bli forstyrret.

Når det gjelder å forstyrre, er De eksperten.

-Tal til oss som setter deg høyere. -Jeg gir ham ros.

Vær snill, Fanny! Jeg vil høre hva du vil si om Mr. Keats.

Jeg har ventet i fjorten dager på din mening. Jeg smiler når jeg ser ham.

Han er kvikk i tanken, selv om de stort sett er dystre.

Hans bror Tom er ikke bedre. Han er svært avmagret.

Mr. Keats tar hånd om ham selv. Det er vanskelig.

-Er det ingen andre i familien? -Foreldrene er visst døde.

Det er en yngre søster og en bror i Amerika.

Kom inn!

De liker å spøke, Mr. Keats? Det gjør jeg.

Mr. Brown misliker det. Han mener at jeg bare bryr meg om mote.

Vil De ha noen kaker?

-Har De kommet for å spionere? -Spionere?

Hvordan ville du beskrive meg? Min karakter?

Jeg bryr meg ikke om Deres karakter.

Jakken min, da? Eller buksene?

De trenger ny jakke, syns jeg.

Den burde være i fløyel, blå fløyel.

Hvordan kan De være så sikker, miss Brawne?

Jeg har sydd alt jeg har på meg. Man sier at jeg er dyktig.

Jeg har funnet på foldene på kjolen min, som er fine...

Har hun irritert deg nok? Hun har lykkes bra med meg.

Herrerommet. Ut! Poetene må skrive.

Mine sting får mer ros enn deres skriblerier til sammen.

-Adjø, marekatt! -De kan gi meg inntekt.

Har De John Keats diktverk, "End..."?

"Endymion"? Jeg har ikke hørt noe godt om den.

Jeg har ikke solgt ett eksemplar, men tok inn 20.

Søsteren min har møtt forfatteren. Hun vil se om han er idiot eller ei.

Pakk opp presangen.

Les!

"Det skjønne gleder for evig. Dets tiltrekning vokser."

"Det vil aldri svinne hen, men bygge en bolig"-

-"full av gode drømmer, helse og stille åndedrett."

-Slutt! -"Derfor..."

"Ja, mot all formodning"-

-"driver en vakker skikkelse mørket vekk fra sjelen."

Jeg vil gjerne snakke med Mr. Keats.

"Det skjønne gleder for evig. Dets tiltrekning vokser og svinner aldri."

-De har lest "Endymion". -Jeg ville forgude den.

-Men De hatet den? -Jeg kan ikke si det.

-Er De redd for å si som det er? -Aldri.

-Si det, da. -Jeg er ikke så flink med poesi.

Det er visst ikke jeg heller.

-Likevel har jeg forhåpninger. -Håp er bra å ha.

Men...?

Håp og resultat er ulike ting. Det ene skaper ikke alltid det andre.

-Kan øvelse hjelpe? -Kanskje. Jeg sydde ikke alltid bra.

Det er områdets første kjole med en tredobbel pipekrage.

Er det ikke en nøyaktig likedan bak Dem?

Kortet mitt er helt fullt. Men De danser jo ikke. Jeg elsker å danse.

Jeg har ikke lyst til å danse nå.

-Er Deres bror fortsatt syk? -Han er ikke bedre.

Min far var syk så lenge jeg kan huske.

Han døde da jeg var veldig liten. Ha meg unnskyldt.

Miss Brawne, får jeg lov?

Mamma!

Fanny har klippet av båndet mitt uten å spørre.

-Hva gjør du? -Jeg skal trøste en døende mann.

Hvem da? Hvor skal du med det der?

Jeg kan ikke gi Mr. Keats' arme bror noe som ikke er perfekt.

Det er meg, miss Brawne. Jeg har noe til Mr. Keats.

Legg det igjen utenfor døren.

-Er han ikke hjemme? -Vi jobber.

Jeg har noe til din bror, Mr. Keats.

Slipp henne inn. Brown!

De er en avskyelig ape.

Vær forsiktig når dere går inn i apeburet!

Sitt her hos meg, miss Brawne. Mine framtidsutsikter ser dunkle ut.

Dette rommet er i dårlig stand.

Smak på en. Jeg vil ikke at han setter i halsen.

Nei! Tar De en til, så lover jeg å bite Dem!

Pass deg, hun har skarpe tenner.

Hun satte hoggtennene i diktet og flerret det opp.

Unnskyld at jeg ikke kunne elske "Endymion" helt og holdent.

Jeg sa det neppe, men jeg syntes at starten på diktet var fullendt.

Ikke gå! Dere ser jo selv at ingenting skjer.

Vi bare sitter her og venter på inspirasjon. Si hva jeg skal gjøre!

Miss Brawne! Vi aper vil bare ha litt selskap.

Jeg ga ham småkaker. Mr. Brown beholdt...

Hvis vi har sluttet å krangle, kan dere bli med og muntre opp Tom.

-Vi må spørre mamma. -Nei, det må vi ikke.

Jo, det må vi, eller hva, Samuel? Vi må holde sammen.

Jeg har tenkt å gå. Dere må bli med meg.

Skal vi gå ved tjernet, eller gjennom skogen?

Jeg har utforsket veiene. De er flere enn øyevippene Deres.

Mine øyevipper?

Det forbauser meg at De kan sitte overfor Mr. Brown hele dagen.

Jeg har aldri hørt ham si noe kvikt.

-Liker De om kvikkhet? -Jeg holder det høyest av alt.

-Liker De fasjonable vittigheter? -Ja, det gjør jeg.

-Sånt som ikke får Dem til å føle? -Sånt som er underholdende.

Jeg kjenner til de lapsene med sine fakter når de spiser og drikker.

Måten de håndterer en karaffel på.

-Kritiserer De meg? -Jeg forsvarer Mr. Browns hjertelag.

Ved å kritisere meg?

Unnskyld. Jeg har vært for lenge ved min brors sykeseng.

Kan vi ikke verdsette kvikkhet likevel?

Takk, gode Gud! Han har ropt etter Dem.

-John! Jeg kunne ikke... -Tom, kryp ned i sengen igjen.

-Jeg hadde en drøm... -Nå er jeg her. Jeg er her.

-Hvor har du vært? Jeg var urolig. -Rolig, rolig!

Det er bra nå. Jeg er her.

Det er så varmt i sengen.

Jeg var så redd. Jeg fikk panikk.

-Jeg vil gå herfra. Det lukter. -Stille, jeg klipper av deg håret.

Unge mann, hvordan har du det?

-Du har vel ikke glemt fagotten? -Den har jeg i lommen.

-God dag, marekatt! -Hvordan har Tom det?

Orkestermedlemmer hitover, damene rett fram. Skynd dere, mine herrer.

Viser han tegn til forbedring?

Spør meg ikke om Tom. Jeg kan bare si at jeg elsker ham.

-Skynd dere, mine herrer. -Skal vi åpne rødvinen?

Noen publiserte anonymt en utsøkt sonette i "Examiner,"-

-med temaet: "Kjærlighet, den tiende musen?"

-Severn! -En garde!

Det er sverdet mitt, ditt fe!

-Kjærligheten den tiende musen? -Jeg trodde først det var en av dine.

Vi snakket om John Keats' omtale i Blackwood.

Den var så forferdelig?

"Intet menneske kunne ha vanhelliget"-

-"og forrået hver hentydning på den måten"-

-"som dette unge løftet har lagt seg til."

Priste de ikke innledningen? Selv jeg innså at den var fullendt.

-Liker De om poesi, miss Brawne? -Nei. Dikt er vriene å finne ut av.

Vi snakker om ditt forsvar av Mr. Keats' dikt "Endymion".

"Jeg har holdt fast ved intet, elsket intet, annet enn i drømmen."

"Jeg har vært overmodig mot kjærlighet, himmelen, elementene,"-

-"og mot det som binder dødelige sammen."

Rytmen er vakker og unik. Rimene kommer ikke på taktslaget.

Gjentakelsene får en til å ville fly av gårde.

"Jeg har holdt fast ved intet, elsket intet, annet enn i drømmen."

Det er umodent, men også stort. Det sa de ingenting om.

-Det er sagt av deg nå, min bror. -Svært modig sagt.

Hampstead-hedningene begynner, damer.

-Jeg trodde at jeg var utestengt. -Nei, du trengs i høyeste grad.

En, to, tre...

Flytt den andre armen. Veldig bra.

Mr. Keats er død. Så ung!

Er det Tom?

-Fanny vil gå fra timen. -La henne gjøre det.

Jeg våknet med en merkelig følelse av at noen holdt hånden min.

Jeg åpnet øynene, og der var John.

Jeg forsto straks hva som var skjedd. Han sa: "Tom døde klokken 8,"-

"rolig og uten smerte."

Han kan ikke fortsette å bo der, så jeg har bedt ham komme hit.

Vi har mange å besøke.

-Bli gjerne på middag. -Marekatt! Har du det bra?

Jeg har aldri sett deg så stille.

Hun sydde i hele natt.

Det er et putevar.

Jeg skal la Toms hode hvile på det.

-Familien Reynolds venter oss. -Jeg tar deg igjen.

-Inviter meg inn igjen, alene. -Kom til jul.

Mamma, jeg har bedt Mr. Keats feire jul med oss.

Ja visst, De er velkommen, Mr. Keats!

Marianne Reynolds har invitert oss til jul. De skal ha musikere der.

-Beklager å ødelegge for dere. -Mr. Keats skal gå dit han vil.

-Vil han ikke være med oss? -Mr. Brown vil ha ham for seg selv.

Jeg minner bare Mr. Keats på en tidligere forpliktelse.

Jeg trodde at vi snakket, miss Brawne.

"Kjære Mrs. Brawne! Får jeg komme til jul?"

"Jeg orker ikke å være sammen med andre enn Deres familie. John Keats."

Takk!

Jeg lurer på om du sover i sengen min.

-Unnskyld? -Jeg tror nemlig De gjør det.

Vi leide Browns del av huset da De var i Skottland.

-Hvilket rom sover De i? -Det mot bakhagen.

Det var sengen min.

Dra den ut fra veggen. Ved puten er en figur i nålestikk.

-Forestiller figuren deg? -Det er en alveprinsesse.

-Skal jeg gi henne mat? -Hun nekter å spise.

Kan De lære meg om poesi?

Jeg vil gjerne forstå. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Det er tre til høyre. To, tre. Tre til venstre. To, tre.

Sett dem ned. Fortsett sånn.

Slik gjør man i den engelske salongen. Dette så jeg i Skottland.

De sparker...

...og de hopper...

...og de snurrer rundt.

De svetter og de tramper i gulvet som galninger.