Brian and Charles

Jeg var langt nede.

Livet gikk litt gale veien.

Jeg innrømmer at jeg slet litt.

Men jeg tenkte for meg selv: "Kom igjen, Brian.

Gi deg selv et spark bak.

Kom i gang."

Jeg begynte å lage ting.

Oppfinnelser.

Hver idé jeg hadde, laget jeg.

Det jeg bygger er ikke for alle, men det er greit.

Det ville vært fint å ha noen til å hjelpe meg innimellom, men...

Å dele ideer med hverandre, finne løsninger og slikt.

Men man kan ikke ha alt.

Det er grådig.

Her bor jeg.

Ploxgreen Cottage.

Inngangsdøren.

Den neste døra.

Her er vi.

Et kjøkken.

Det er en kålbøtte.

Jeg har en bøtte spesifikt til kål.

Jeg spiser mye kål.

Dette er mitt berømte oppfinnelseslager.

Det er egentlig et fjøs.

Kongleveske.

Det er bare en vanlig veske med kongler på.

Ping-pong, picky-pong, ping-pong pie.

Det er et puslespill jeg fant opp og prøvde å selge til Selfridges.

En kniv.

Egg.

Grønt tau.

Det er et belte du kan putte egg i.

Et eggbelte.

Vil noen ha smør?

Skrur jeg den på, suger den ut lufta.

Te.

Er dette interessant?

Jeg sitter ofte her på kveldene etter en travel dag i landsbyen eller låven.

Jeg spiser middag.

Her.

Dette er et nytt prosjekt.

Det er et gjøkur.

Ikke et vanlig gjøkur. Jeg ville gjøre noe annerledes.

Et flyvende gjøkur.

Når noen vil sjekke klokka, kan de se opp i lufta og der er jeg.

Flyr rundt. Hva er klokka?

Der er Brian. Halv tre.

Omtrent.

Jeg har aldri flydd noe før.

Så jeg er litt nervøs

for å ta denne skjønnheten opp i den blå himmelen.

Man lykkes ikke uten å prøve.

Man må bare fortsette å prøve.

Planen er at jeg skal sykle nedover stien.

Innen jeg når enden, bør jeg ha en fart på 140 km/t,

så jeg kan ta av og sette kurs mot Dummock's Hill.

Jeg skal spise litt, dra tilbake og drikke litt te.

Rundt klokka seks, tror jeg. Ønsk meg lykke til!

Kom igjen!

Trekk tilbake! Den brenner!

Den brenner! Trekk tilbake!

Den brenner!

Trekk tilbake! Hører dere ikke?

De virker ikke alltid, men jeg lærer

fra hver ting jeg bygger.

Jeg har så mange tanker og ideer, så det gjør ingenting.

Videre til neste.

Lokket er av, June.

Å, fillern. Kan du ta den med hit?

Ja. Den vil bli dårlig.

Ja. Du kan få den, om du vil.

-Nei. -Jo, absolutt.

-Greit. -Bare ta den.

-Takk. -Om du vil.

Jeg tar Choccy Dunk Dunks og en NanaPop.

Greit. Det blir ett pund, takk.

-For begge to? -Jepp.

Jeg tar ikke betalt for denne.

-Om du ikke har nok, kan du betale senere. -Jeg har penger.

-Har du? -Ja.

Det går bra. Du trenger ikke betale, Brian.

Fant den.

Flott. Tusen takk.

-Rett i lomma. -Pass på så de ikke faller ut.

Ja. Vi sees, June.

-Brian? -Ja?

Det sitter noe fast i beina dine.

Nei, de skal være der. Jeg laget dem.

Det er tråler for sko.

-Ha det. -Ha det.

-Ha det, ja. -Ha det.

Avfallsdump.

Dette er som et skattekammer for meg.

Denne er morsom. Ikke verst. Kan ha det litt gøy med den.

En gang lette jeg etter metall i en haug som dette,

og fant en metalldetektor.

Hallo.

Jeg bygger en robot.

Hvorfor tenkte jeg ikke på det før?

Det blir veldig kjekt.

Sterk. Rask. Smidig.

Kan hjelpe meg å løfte ting.

Jeg får inspirasjon fra ting rundt meg.

Fra alt mulig rart.

Dette kan være ankelen.

Hånd.

Jeg ser rundt meg og finner ting jeg kan bruke.

Navle.

HVORDAN BYGGE TING

Har alltid villet bygge en.

Det har alltid vært en kløe.

Klø, klø, klø. Som Mr. Williams der borte.

Hvem vil vel ikke bygget en robot?

Hvem vil vel ikke det?

Hva kaller de det? Kuns...

-Hva? -Kunstig intelligens.

Ja. Kunstig intelligens.

KI.

-KI. -KI? Hva?

-KI. -KI.

KI. Kunstig intelligens.

-Ja. -Ja, jeg vet.

Han ser ikke så verst ut.

Ikke helt sånn jeg tenkte, men...

Jeg har lært at å bygge robot er som å lage kake.

Man går inn for å lage bløtkake, men man ender opp med pudding.

Det går bra. Jeg elsker pudding.

Hva gjør han når jeg skrur ham på?

Ta-da!

Har aldri gjort det før.

Milten hans fungerer.

Kom igjen.

Aktiver.

Aktiver.

Vær så snill. Kom igjen.

Vær så snill.

Aktiver.

Jeg gjorde mitt beste, men det funket ikke.

Sånn er livet.

Når en dør lukkes, åpnes en annen, sier jeg alltid.

Så åpnes den døren, og så enda en.

Så åpnes den døren, og så enda en.

Og den døren vil mest sannsynlig lukkes etter hvert,

og så vil forhåpentligvis enda en åpnes.

Så på et eller annet tidspunkt

vil den døren lukkes, og forhåpentligvis vil en annen...

Jeg prøver å si at dører åpnes og lukkes. Man slipper ikke unna det.

Kom igjen, Brian. Dobbel 13. Kjør.

Fillern.

-Hei, Brian. -Hei, Hazel.

Hva gjør du?

Handler.

Jeg skal til apoteket og kjøpe noe for mamma.

Ja.

Så skal jeg legge noe søppel på bålet.

-Det må gjøres. -Ja.

Det blir stort i år.

-Ja, et stort bål. -Ja.

-Ok. -Ok.

Jeg er sen, så jeg må gå.

-Ok. Fint å se deg. -Deg også.

-Ha det. -Farvel.

-Ha det. -Ha det.

Så dere det?

Så dere det?

Hei!

Jeg skjelver som et aspeløv.

Legg ned kålen.

Legg ned kålen, sa jeg.

Rolig!

Nei.

Du skal inn i huset. Ja.

Inn med deg.

Inn der.

Sett deg.

Der. Ikke beveg deg.

Nei, ikke beveg deg.

Bli der. Ikke gå noe sted.

Nei.

Bli der.

Det går bra.

Dette er overveldende.

Hva?

Nei.

God morgen.

God morgen.

Går det bra?

Plantepotte.

Hva?

Plantepotte.

Plantepotte?

Salongbord.

Dør. Vegger. Tak. Fjernsyn.

Gulvplanke. Klokke. Cashewnøtter.

Penn. Ikke sikker. Bilderamme.

Teppe. Gardiner. Gammel potet. Støpsel.

Sko. Plantepotte.

Hvordan kan du alt dette?

ORDBOK