The Strain

Tidligere på "The Strain..."

Du finner det fornærmende at du blir spurt om å være-

-en surrogatmor? Jeg vil ha deg til å jobbe for meg,-

-å være min spesielle kontakt mellom meg selv og vokterne.

-Så du vil ha meg til å si dritten din? -Unnskyld?

Det virker som om operasjonen din har blitt utvidet.

Ja, jeg fikk en ny partner nå. Du husker Creem?

Om du kan finne en måte å putte noe giftig i blodet deres kan du drepe tusenvis-

-av strigoier og de ville ikke ane hva som traff dem.

Over 2000 av våre brødre ble forgiftet. Forurenset blod fra en av bilene våre.

Dette er alle byene i Pennsylvania.

-Hva faen holder de på med? -Disse terroristene vil bli jaktet på og ødelagt.

Det er så godt.

Takk.

Frue?

Selah?

Nei, takk.

-Vil du ikke spise? -Jeg er ikke sulten.

Du vet, dette er den eneste vanlige tiden-

-på dagen min. Om du i det minste kunne late som om du har det bra...

Det er ikke noe normalt å ha væpnede vakter rundt deg når du spiser.

Vet du hva? Hva vil du ha meg til å gjøre?

Dette er det tryggeste rommet i hele den faens byen for mennesker.

Ber jeg om noe i gjengjeld? Nei.

Alt jeg vil ha... Alt jeg trenger er, jeg vet ikke, bare et par-

minutter hvor vi bare later som at...

Mr. Desai.

Mr. Eichhorst.

-Kjenner du kona mi, Selah? -Frau Desai, selvfølgelig.

-Jeg gir dere to litt privatliv. -Neida...

Vær så snill, bli.

Ikke bry deg om meg. Spis.

Jeg insisterer.

Jeg stoppet på kontoret ditt og ble overrasket over at du ikke var der.

-Jeg stoler på at dette betyr at alt er OK? -Ja, faktisk så er det det.

Fødestuen er fullt utstyrt. De ansatte har blitt orientert,

Vi har tatt enhver mulig måte for å sikre sikkerheten til moren.

Utmerket.

Og etterpå?

Vel, det er... som vi diskuterte.

Jeg snakket ikke om babyen, Mr. Desai, jeg snakker om mødrene.

Alt kommer til å endre seg det øyeblikket dette første barnet er født.

Du har åpenbart en plan for å håndtere reaksjonene deres.

Ærlig talt, sir, så ser jeg ikke hvordan det skal være så annerledes.

Kanskje du skulle fått konen din til å forklare det for deg.

Eller kanskje jeg skal ta noe viktig fra deg for å hjelpe deg med å forstå det bedre.

-Det trengs ikke. -Bra. Fordi jeg innrømmer-

-at jeg er mer enn litt skuffet over fremgangen din

Vi leverer vår første baby på ni måneder nesten på dagen.

Jeg vet ikke hvordan vi kunne ha gjort det noe raskere eller bedre.

Nei? Vel...

enn om du høstet babyene tidligere?

La oss si, syv eller åtte måneder i stedet for ni?

Kanskje også så tidlig som seks såfremt det er av en akseptabel størrelse.

-Jeg tror jeg drar... -Sitt!

Så, om du forkorter restitusjonstiden for mødrene så kunne hver av dem produsere-

nesten to babyer i året istedet for ett.

Det ville nesten fordoble produksjonen din, ikke sant?

Det er veldig optimistisk og langt utenfor sikkerhetmarginene.

Ja.

Men, ja, det er mulig.

Skal jeg gjøre mer av tenkingen din for deg?

-Nei. -Bra.

Se rundt deg, Mr. Desai.

Hver eneste person i dette rommet tjener et formål.

Det er derfor de får lov til å spise her. Kan du ikke oppfylle formålet ditt,-

så vil jeg finne noen som kan.

Jeg forstår.

Han? Er du seriøs?

Sjekk beltet hans. Det er Willy Wonkas gyldne billett.

Den åpner hver eneste dør i denne fasiliteten.

Det er fint, men hvordan skal du få tak i det?

Vi kan ikke engang gå på do etter det som skjedde sist med anstanden vår.

Jeg jobber med det.

Miranda, meld deg ovenpå øyeblikkelig.

Så, jeg kommer til å trenge hjelpen din med noe, Miranda.

Jeg sa at jeg ikke er interessert.

Dette er ikke en forespørsel.

Sophie vil få et keisersnitt i morgen.

Og det kommer til å være en veldig emosjonell tid for henne.

Ja, særlig når du tar vekk babyen hennes.

Jeg er ikke en idiot.

Hva skal du gjøre med den?

Babyen kommer til å bli tatt godt vare på. Men ikke her, og ikke av henne.

Nei. Babyer født her blir oppdratt av ikke-B- positive mennesker fordi det er jobben deres.

Sophies jobb, og de andre kvinnene her, er den å lage flere B-positive babyer-

for å øke prosentandelen i befolkningen.

-Hun kommer til å frike ut. -Det er der du kommer inn.

Du skjønner...

Sophie stoler på deg, så du skal være der for henne hele veien,-

-du skal forsikre henne om at alt er OK, fortelle henne at babyen hennes er i de beste hender.

Jeg kommer ikke til å gjøre det.

-Jeg vil ikke lyve for dere. -Miranda, hør her,-

-jeg vet at dette stedet ikke er helt din versjon av paradis,-

-men tro meg, det er steder der ute som...

-ville være et levende helvete for en jente som deg.

Så, avvis meg igjen,-

og det er nøyaktig der du havner.

-Hva skal jeg gjøre? -Om jeg sier ja, så er jeg like ille som han.

-Men sier jeg nei så sender han meg vekk. -Du må gjøre det.

-Jeg kan ikke være en del av dette. -Det har ikke noe å si-

-om du er en del av dette eller ikke; han vil gjøre det uansett.

Avviser du han vil han bare finne noen andre til å ta plassen din. Og du blir sendt gud vet hvor-

-og ingen vil noensinne høre fra deg igjen. Og for hva?

Jeg får beholde sjelen min.

Du må bare gjøre det lenge nok til å få tak i et nøkkelkort, OK?

Bare gjør som han sier.

-Hei, hvordan går det? -Det er stille.

-Ingen strigoier hele morgenen. -Snakkes.

-Hei der. -Nadia.

Takk.

Så, jeg tar et par karer, tar en annen bil i kveld.

-Eph? -De vil vokte-

de forsyningslinjene bedre enn noensinne nå.

Uansett, de er inne på noe nytt her, noe stort.

Det er her. Jeg må bare finne ut hva det er.

-Hvor lang tid vil det ta? -Jeg vet ikke.

Eph, vi har dem på tå hev, mann.

De vender alle de kan bare for å prøve å finne oss. Vi kan ikke bare-

-lene oss tilbake og tvinne tomler mens du leker Sherlock Holmes.

Jason.

Gi fyren en pause, vil du?

-Ta litt frokost. -Jeg er ikke sulten.

Irrelevant.

Takk. Det er vanskelig å konsentrere seg med "Che Guevara" etter meg.

Fant du noe?

Det er en forsendelse i dag et par kilometer herfra. Jeg vil se det selv.

-Jeg blir med dere etter at dere har spist. -Hva om jeg ikke er sulten heller?

En omelett på vei.

Gud vet når vi kommer over virkelige egg igjen.

Å faen!

-Vi må dra! Gå! Gå! Gå! -Kom igjen, la oss dra!

-Folk, beveg dere! -Vent, ikke gå!

Få fart på rumpa!

Få dem! Kom igjen!

De vil snu oss!

Ikke la dem stikke deg!

Nadia! Få han ut herfra! Nei!

Nei!

Herregud!

Eph?

-Nei! -Jason! Nei!

Gjør det.

Det er OK, søs.

La dem svi.

Vi må dra!

Vi kan se på herfra.

-Har du noen gang skutt med en av disse? -Faren min hadde en 38.

-Vi brukte å skyte på flasker ved elvebredden.

Det er en stor forskjell mellom å skyte på en flaske og å skyte på en person.

For det første så skyter ikke flasken tilbake.

Aldri sikt på noe du ikke er klar for å drepe.

Hva mer trenger jeg å vite? Som, er det noen regler?

Regler?

Hør her, disse fyrene kommer ikke til å gi deg noe.

Hold hodet nede, vær klar, og husk at dette bare er et verktøy.

Dette er det virkelige våpenet ditt.

Og når tiden er inne for å skyte, ikke nøl, ellers er du død. Forstår du det?

Hei, hva er det du gjør? Hei... hva er det du gjør?

Jeg er sulten.

Du har allerede fått din del. Det er varer på bordet.

-Hva feiler det deg? -Trenger litt hjelp!

-Kommer igjennom. -Rafi! Rafi! Er du OK?

Hva i helvete skjedde?

-Hva skjedde? -Jeg gjorde leveringene mine...

-Jeg ble ranet. -Av hvem?

-Av hvem? -To karer kom fra ingensteder.

Sa det var deres sted nå. Tok alle sakene mine.

La meg få en håndduk. La meg få en håndduk!

Du blir OK? Bare slapp av, OK?

Gus...

Det er ikke mulig at to fyrer gjorde et trekk som det uten backup.

-Sier du at det er mer? -Hundre prosent.

Det vil ikke være nok å ta ut bare to av dem.

-Jeg vil finne reiret deres og vi brenner det ned. -Jeg liker lyden av det.

Jeg kommer tilbake.

-Noen ide om hva de ser ut som? -Jeg snakket med noen kunder.

De sa at den nye fyren har et svart og grått skjegg.

Som fyren der borte?

-Ja, akkurat som det. -Hva gjør vi nå?

Gå tilbake til Creem. Be han om å fortsette. Jeg er på det.

Jeg følger denne rotten tilbake til reiret sitt.

-Hei. -Hei.

-Hei, karer. -Sees.

-Noen godsaker? -Ja.

La meg vise deg kjapt.

-Fått deg et nytt stykke? -Det var morro.

Ja, vi har våpen.

-Værsegod. -Takk.

Dette er bra.

-Legg det der borte. -OK.

Når kommer den neste sjåføren?

Neste gang vi får noen saker fra de sprøingene.

Bør skaffe noe litt kjapt.

Ja, punkere.

Det var for lett.

Hva skal jeg egentlig gjøre?

Hold henne med selskap inntil det er på tide med spinalen hennes,-

besvar spørsmålene hennes, fjern frykten hennes.

-Hvordan besvarer jeg spørsmålene hennes? -Enhver mor som tar et keisersnitt vil vite det samme,-