Young Frankenstein

Hvis vi ser på hjernen som nettopp har blitt fjernet fra skallen,

Så er det lite av midthjernen som vi egentlig ser.

Allikevel, som jeg viste i min forelesning i forrige uke,

hvis undersiden av temporallappene skyves forsiktig fra hverandre,

kan man se øvre del av hjernestammen.

Denne 'hjernestammen' består av

en avrundet fremskytning

og en stilk som blir stadig tynnere, som kalles medulla oblongata.

Den kommer ut gjennom foramen magnum

og blir, selvsagt, ryggmargen.

Er det noen spørsmål før vi fortsetter?

Jeg har ett spørsmål, Dr. Frankenstein.

Det er Fronkonsteen.

Hva behager?

Mitt navn. Det uttales ''Fronkonsteen''.

Men er ikke du barnebarnet til den kjente Dr. Victor Frankenstein

som gravde opp nybegravde lik og transformerte døde komponenter til...

Ja, ja.

Ja.

Vi vet alle hva han gjorde.

Men jeg vil heller bli husket for mine egne små bidrag til vitenskapen,

og ikke på grunn av mitt tilfeldige forhold

til en kjent... gjøk.

Nå, kan vi høre spørsmålet ditt?

Vel, sir, jeg er ikke sikker på atjeg skjønner forskjellen mellom

refleksive og viljestyrte nerveimpulser.

Godt. Siden arbeidet i dag er en demonstrasjon av nettopp den forskjellen,

så kan vi kanskje fortsette?

Mr. Hilltop her, som jeg aldri har arbeidet med

eller gitt instruksjoner til,

har tilbudt å hjelpe til ved dagens demonstrasjon.

Mr. Hilltop, kan du hoppe på beina og stå ved siden av dette bordet?

Bra hoppet.

Mr. Hilltop,

kan du vennligst løfte venstre kne?

Dere har nettopp bevitnet en viljestyrt nerve impuls.

Det begynner som en stimuli av hjernebarken,

og går til de involverte musklene.

Mr. Hilltop, du kan senke kneet ditt.

Refleksbevegelser er de som skjer uavhengig av viljen,

men som bringes

gjennom det perifere nervesystemet og sentralnervesystemet.

Din grisete, ekle drittsekk.

Vi kjenner ikke disse impulsene.

Og vi intenderer ikke sammentrekningen av musklene.

Allikevel, som dere kan se, så jobber de av seg selv.

Men hva om vi blokkerer nerveimpulsene ved å legge lokalt trykk,

noe som kan gjøres med en vanlig metallklemme

like ved de bakre nerverøttene

i, la oss si... fem eller seks sekunder?

Din drittsekk.

Som dere kan se, ligger all kommunikasjon nede.

Til tross for vår mekaniske uovertruffenhet,

hvis det ikke var for denne stadige strømmen av motoriske impulser,

så ville vi falle sammen

som en bunt brokkoli.

Som konklusjon burde det noteres...

- Gi ham en ekstra dollar. - Ekstra dollar. Ja, sir.

..at noe mer enn vanlig skade

til nervens rot alltid er alvorlig.

For når en nervefiber er skadet,

finnes det ingen måte i himmelen eller på jorden,

å skape liv i den.

Er det noen siste spørsmål før vi drar?

Dr. Frank...

- Fronkonsteen... - Ja?

Er det ikke sant at Darwin preserverte et stykke vermicelle i en glassboks

inntil, på ekstraordinær måte,

den faktisk begynte å bevege seg med frivillige bevegelser?

Snakker du om marken eller spaghettien?

Marken, sir.

Ja. Jeg trorjeg leste noe om det dajeg var student.

Men du må huske at en mark, med meget få unntak,

ikke er et menneskelig vesen.

Men var ikke det på grunnlag av din bestefars arbeid, sir?

Levendegjøring av dødt vev?

Min bestefar var en veldig syk mann.

Men som en Fronkonsteen, er du ikke det minste nysgjerrig på det?

Synes du ikke det er merkelig å bringe noe tilbake til livet som var dødt?

Du snakker et sykt sinns nonsens. Død er død.

Men se hva som er gjort med hjerte og nyrer.

Hjerte og nyrer er barneleker. Jeg snakker om sentralnervesystemet.

- Men, sir... - Jeg er vitenskapsmann, ikke filosof!

Du har større sjanse til å levendegjøre denne skalpellen

enn å reparere et nervesystem.

- Men hva med din bestefars arbeid? - Min bestefars arbeid var tullball!

Jeg er ikke interessert i død.

Det eneste jeg bryr meg om er å bevare liv!

Timen...

..er...

..over.

Dr. Frankenstein...

Det er Fronkonsteen.

Mitt navn er Gerhart Falkstein.

Jeg har reist i 8000 km for å gi deg testamentet til oldefaren din.

Baron Beaufort von Frankenstein.

Å, min søte elskede.

Å, min kjære. Jeg skal telle timene du er borte.

- Å, elskede, det vil jeg også. - lkke på leppene.

Jeg skal på den festen hos Nanna og Nicky. Jeg vil ikke ødelegge leppestiften.

- Du forstår. - Selvsagt.

Alle ombord!

- Å, kjære. - Vel, jeg antar at tiden er inne.

Freddy, elskede.

Å, hvordan kan jeg si på noen få minutter hva det har tatt meg et liv å forstå?

- Vil du ikke prøve? - Greit.

l orden, mister.

Jeg er din. Hele meg. Hva annet kan jeg si?

- Min kjære elskede... - Håret. Det er nettopp stelt.

Beklager.

- Jeg håper du liker gammeldagse bryllup. - Jeg foretrekker bryllupsnetter.

- Du er uforbederlig. - Betyr det...

- ..at du elsker meg? - Det kan du vedde på.

- Å, min eneste kjærlighet. - Taft, elskede.

Taft, skatt.

Nei, kjolen er taft. Den krøller så lett.

Alle ombord!

Det er den grusomme mannen igjen.

Vel, fort deg nå førjeg dummer meg ut.

Å, neglene mine!

Beklager.

- Hadet, elskede. - Hadet, Freddy.

Elskede.

- Harry, han gjorde det igjen. - Så hva vil du atjeg skal gjøre med det?

Hver dag.

La ham. La ham.

New York neste. Alle ut til New York.

Unnskyld meg, gutt. Er dette Transylvania Stasjon?

Ja, ja. Spor 29.

Å, kan jeg pusse skoene dine?

Nei takk.

Dr. Frankenstein?

Fronkonsteen.

Du tuller med meg.

Nei. Det uttales Fronkonsteen.

Sier du også Frodorick?

Nei. Frederick.

Hvorfor er det ikke Frodorick Fronkonsteen?

Det er det ikke. Det er Frederick Fronkonsteen.

Jeg forstår.

- Du må være lgor. - Nei. Det uttales Ai-gor.

- Men de fortalte meg at det var lgor. - De tok feil da, ikke sant?

Du ble sendt av Herr Falkstein, ble du ikke?

Ja. Min bestefar pleide å jobbe for din bestefar.

- Så hyggelig. - Lønna har gått opp selvsagt.

Selvsagt. Vi kommer sikkert godt overens.

Beklager. Jeg...

Jeg mener ikke å sjenere deg, men jeg er en ganske briljant kirurg.

Kanskje jeg kan fikse den pukkelen.

Hvilken pukkel?

Kom igjen.

Tillat meg, mester.

Takk så mye.

Gå denne veien.

Denne veien.

Jeg tror du blir mer komfortabel bak.

- Hva var det? - Det var lnga.

Herr Falkstein tenkte du kanskje trengte en lab-assistent midlertidig.

Hallo. Har du lyst til å ta en runde i høyet?

Det er morsomt.

Hopp, hopp, hopp i høyet.

Jeg er noen ganger redd for lynet.

Det er bare en atmosfærisk utløsning.

lkke noe å være redd for.

Varulv.

Varulv?

- Der. - Hva?

Der ulv.

Der slott.

Hvorfor tar du den veien?

- Jeg trodde du ville. - Nei, jeg vil ikke.

Pass deg selv. Det er det samme for meg.

Vel...

Der er det.

Hjemme.

Svære saker. Hvem banker på min dør.

Mange takk, Doktor.

Å, det er greit.

Der er vi.

Jeg er Frau Blücher.

Rolig!

Hvordan går det? Jeg er Dr. Fronkonsteen.

Dette er assistenten min. lnga, fårjeg presentere Frau Blücher?

Jeg lurer på hva som gikk av dem.

Rommene dine er ferdige, Herr Doktor.

Hvis du vil følge meg.

Ai-gor. Kan du ta med veskene så snart du er ferdig, takk?

Ja, mester.

Etter deg, Frau Blücher.

Blücher!

Vennligst følg meg.

Hold deg i nærheten av lysene.

Trappene kan være lumske.

Dette er rommet ditt. Det var din bestefar Victors rom.

Jeg forstår.

Vel. Ganske mange bøker.

Dette var Victors...

..Baronens medisinske bibliotek.

- Hvor er min bestefars private bibliotek? - Jeg skjønner ikke hva du mener, sir.

Vel, disse bøkene er veldig generelle. Alle leger kunne hatt dem på kontoret sitt.