Yakuza Princess (A Princesa da Yakuza)

Osaka i Japan For 20 år siden

Sao Paulo i Brasil Nåtid

Det nytter ikke. Jeg kan ikke.

Det hadde du ikke sagt hvis bestefaren din var her.

Akemi, har jeg ikke lært deg noe gjennom alle disse årene?

Verden utenfor har ingen plass i dojoen.

Unnskyld, sensei.

Da bestefaren din førte deg til meg, hadde du akkurat fylt seks år.

-Jeg husker fremdeles den dagen. -Det gjør jeg også.

Du kan bli en sann kriger,-

-men da må du glemme din sorg og ditt sinne.

Jeg forsøker, sensei.

Men det er vanskelig.

Ta en titt på din shinai.

Den feller ingen tårer for de døde. Den har ingen skyldfølelse.

La disiplinen forme ånd og sinn.

Du og sverdet ditt må bli ett.

La det prinsippet veilede deg på reisen din.

Det hadde bestefaren din ønsket, Akemi.

Kamae!

Stilling. Fokus. Konsentrasjon.

Ingenting får komme mellom deg og sverdet ditt.

Livet ditt kan avhenge av ett eneste hogg.

Angrip som jeg har lært deg.

Nå!

En gang til!

Sao Paulo i Brasil Et japansk kvartal

Verdens største japanske koloni

Ja?

Ok.

Jeg kommer.

Stopp.

Yoshiaki.

Takeshi-san...

Jeg... Jeg har alltid vært lojal mot deg.

Vær så snill, jeg ber deg.

Ta deg av mor.

Mor... Hun har ingen andre i hele verden.

Hvis du ba meg om å komme hit for å se deg dø...

...kan du vel dø som en mann?

Jeg... Det er faktisk sånn...

Jeg vet noe som du ville være veldig interessert i.

Ut med språket.

Det er bare for dine ører, Takeshi-san.

Ingen andres.

Yoshiaki.

Du beseglet nettopp din egen skjebne.

Min også.

Hvem andre vet om dette?

Ingen, så vidt jeg vet. Sjefen håndterte alt selv.

Han leide folk utenfra for å løse problemet.

-God kveld, mrs Tsugahara. -Akemi, du er sen igjen.

Du får jobbe dagskiftet i morgen. Jeg har et møte om morgenen.

Hei. Jeg har lest den ut. Jeg skjønte ingenting.

-Du skulle ha fått en dating-app. -Da hadde jeg lært portugisisk.

-Du, da? -Datingen din, mener du?

Jeg har ikke klart å tenke klart siden...

-Unnskyld. Jeg er drittlei av dette. -Jeg vil stikke.

Jeg må gå. Vi ses i morgen. Ok?

God natt, bestefar.

Hukommelsestap er vanlig ved slike traumer.

-Husker han ingenting? -Nei.

Vi vet bare at han er utlending.

Amerikaner, engelskmann... Hvem vet?

Vi har kontaktet ambassadene, men ingen vet hvem han er.

Han er et spøkelse.

Han husker ikke engang hva han heter.

Skal vi...?

Hvordan føler du deg?

-Brukbart. -Disse karene etterforsker saken din.

De tok med seg noe som skal hjelpe deg å huske hva som skjedde.

Da de fant deg, holdt du i dette sverdet. Noen hadde skadet deg.

-Jeg har aldri sett det før. -Er du sikker?

Jeg husker ikke. Beklager.

Ok.

Får jeg snakke med deg?

-Hva skjedde med Yoshiaki? -Ingenting.

-Jeg presenterte ham for familien. -Tok du hånd om ham?

-Hva snakket dere om? -Han tilsto underslag.

Han ville at vi lovte ikke å straffe moren.

Jeg har akkurat mistet to menn! Jeg krever en forklaring!

Takeshi, vi har regler i organisasjonen vår.

-Hvor mye vil du ha? -Det handler ikke om penger.

Du kan ikke bare drepe folk fordi at du føler for det!

-Jeg må ikke være lojal mot deg. -Nei.

Men mot familien og Oyabun!

Denne er til Oyabun.

Et tegn på min lojalitet.

Ikke vær så dramatisk!

Du er en av mine beste menn.

Jeg har aldri hatt noen grunn til å mistro deg.

Oyabun, mener du at han er pålitelig?

Han har alltid gjort som han har villet, uten konsekvenser.

Hvem tror du at du snakker med? Hvem tror du at du er, din slyngel?

Jeg har tjent klanen i tiår!

Bare fordi at jeg skånte livet ditt for lenge siden.

Tenk på hva du sier.

Ditt usle krek.

Takeshi-san, du skal passe deg.

Et par til nå, så kan du bli med i yakuzaen.

-Hva er det for noe? -En moncho.

Bestefar bar dette broderiet da han døde. Da de skjøt ham.

-Hvem var det? -Ingen vet.

Politiet sa at det var et ran som gikk galt.

Gratulerer med dagen!

-Vil du reise til Japan? -Ingenting holder meg igjen her.

Jeg vil ikke selge krimskrams i Brasil hele livet.

Den beste måten å bli kjent med Japan på, er å dra til Brasil.

Kom igjen. Du må synge låten din.

Kan Akemi komme opp på scenen, takk? Gratulerer med dagen, Akemi.

Japaneren er min.

Jeg skal knulle vennen din.

Se på ham.

Du lukter godt.

Vis meg hvordan en japaner twerker.

Har du ny tatovering? Får jeg se den?

Dra til helvete!

Hvorfor er du så sint?

Jeg har en bursdagspresang til deg. Bare til deg.

Vil du leke? Da leker vi!

Nå holder det!

Hvem er du?

De vil ta deg med til politistasjonen.

Jeg blir med deg.

Ok.

Jeg følger deg hjem. Kom.

Antikvitetshandel

Hei!

Hva gjør du her?

Hvordan kom du inn?

Jeg forstår ikke ett ord, kompis.

-Hva vil du? -Fortell hva du vet om sverdet.

Det er...

Det er et katana-sverd.

Får jeg...?

Ja...

Det er ganske ordinært.

Jeg kan gi deg et tilbud, men det blir ikke høyt.

Bare fortell om sverdet.

Her er 1500 amerikanske dollar.

Du forstår ikke.

Ok, jeg...

Kanskje vi kan bytte?

En fyr som deg, som går rundt med en sånn katana...

Folk kommer til å legge merke til deg.

Jeg har noe som ikke er like iøynefallende.

Her. Se her.

Ser du noe som interesserer deg? De er fra andre verdenskrig.

Jeg har et stort utvalg.

Nei. Du forstår fremdeles ikke.

Vet du hva, kompis? Jeg tror at det er du som ikke forstår.

Ta pengene dine og stikk før jeg ringer purken.

Sverdet...

Fjern det, er du snill.

Sverdet. Ok...

En japaner kom nylig inn og ville få sverdet vedlikeholdt.

Jeg sendte ham til en spesialist for sliping. Det er alt jeg vet.

Fortsett.

Det er et muramasa-sverd. Antikt og veldig sjeldent.

Folk sier det er forbannet. Det skal fengsle sjeler.

En masse japansk svada.

Folk vil betale dyrt for det. Jeg vet ikke hvem de er,-

-men jeg tror det er den japanske mafiaen. Yakuzaen.

Denne japaneren...

-Hva heter han? -Jeg vet ikke.

Men jeg fikk adressen hans.

Dette er flaska du ville åpne i dag. Husker du det?

"Når du fyller 21."

Bestefar, endelig er jeg 21.

Jeg fikk denne i dag.

Jeg vet hva du mener om tatoveringer, men...

Hva pokker...

Det føltes riktig.

Fort! Kom igjen.

Nødtelefonen.

Hvorfor løper du?

Jeg har savnet deg!

Hold henne nede.

Hvem gjorde dette mot henne? Jeg skal smadre det søte ansiktet.

Wallace, hjelp!

Flytt deg!

Det er ingen fare. Gå.

Kom.

Kom!

Klatre.

Kom igjen.

Løp!

Aki...

Aki!

-Hva gjorde du i leiligheten min? -Jeg trenger din hjelp.

Sverdet.

-Er det din fars? -Bestefars.

Nei, han hadde ikke noe sverd.

-Jeg må snakke med ham. -Han er død.

Det er et dypt sår. Jeg skal finne noe å desinfisere det med.

Sensei, er dette foreldrene mine?

Er dette jeg?

Hvem er disse menneskene?

Mannen på bildet prøvde å drepe meg.

Jeg tror han tilhører yakuzaen.