The Wrath of God (La ira de Dios)

Odile & Odette, den store nye romanen av Kloster.

Tusen takk.

-Takk. -Her.

Kloster!

-Kloster! -En autograf.

Et øyeblikk.

Unnskyld meg.

Luciana venter på deg på mesaninen i tredje etasje.

Det gjelder Valentina. Vil du unngå oppstyr, så gå.

Greit.

-Han signerer straks. -Takk.

Ta deg av dette. Straks tilbake.

-En autograf? -Greit.

Vi tar en pause for å organisere boksigneringen.

Kloster! Kan du signere…

-Kloster, et bilde! -Ikke nå.

Kloster, et øyeblikk. El metropolitano. Bare et bilde.

-Ikke rør meg! Jeg jobber. -Ingen bilder.

-Esteban! Hvordan går det? -Står til?

-Jeg trodde du fikk sparken. -Nei. Jo. Jeg er her av en annen grunn.

Andrés sa at du hadde trøbbel med…

-Kloster! -Hva skjedde?

-Unnskyld meg! -Kloster!

Kloster!

NETFLIX PRESENTERER

BASERT PÅ ROMANEN LUCIANA BS LANGSOMME DØD

AV GUILLERMO MARTÍNEZ

GUDS VREDE

TOLV ÅR TIDLIGERE

"Den gamle munken trøstet seg

med konklusjonen om at morderen må tilhøre en annen art.

Et ondt vesen, forhatt av menneskene,

med et fjes så skremmende som hans ofres lemlestede lik.

Han var nådeløs.

Morderne hans…"

Stryk det siste. Start på nytt.

"Han var nådeløs.

Handlingene hans forbauset som billys på veien,

og, altfor sent, innså ofrene hans

at de hadde blitt en redd hare,

ute av stand til å gjøre annet enn å vente på den dødelige slutten.

Den gamle munken

husket sin tid som fengselsprest,

hvor de dødsdømte…"

Luciana, hvor er fangenes brev?

Her.

Jeg skilte dem fra de andre leserne.

Er du ferdig?

Nei, vi har litt igjen, prinsessa mi.

Jeg skal gjøre meg ferdig, så kan vi leke.

Greit.

Ha det.

Jeg sjekket den giftige soppen.

Mamma er ekspert.

Hun lager pai med sopp til pappa hvert år på bryllupsdagen.

Han hater den, men hun vet ikke det.

Denne er spiselig, og denne er giftig.

Dette er hatten, ringen,

stilken og sliren.

De er nesten identiske. Den eneste forskjellen er sliren, her.

De ser ut som sjampinjonger, så du må se på sliren,

for den kan ha løsnet eller falt av.

Tusen takk.

-Hva heter denne? -Tini.

Og hva er de?

-Søstre. -Er de søstre?

-Det liker jeg. -Har du søsken?

Ja.

Jeg har en søster på din alder som heter Valentina.

Jeg har en eldre bror, Ramiro, og min eldste bror heter Bruno.

-Jeg har ingen. -Skravlebøtte.

-Kanskje Luciana skal få dra hjem? -Nei!

-Nei? -Kan vi leke med dukkene igjen?

-Ja, når som helst. -Jeg elsker det.

Beklager at det tok tid å redde deg.

-Det går bra. Jeg liker å være med Pauli. -Ikke føl deg forpliktet.

Jeg blir flau når du må være her sent.

Vi bør ha et leketreff med min søster Valentina.

De er like.

Til neste uke.

Ha det.

Skal det ikke være litt mer?

-Jo. -Så vi dekker den.

-Sånn? -Ja.

-Jeg bruker begge hender. -Veldig bra.

-Der. -Det er et lite hull.

Det er bedre. Vi setter den i ovnen, så når du er ferdig…

-Badekaret er klart, prinsessa mi. -Ja!

-Kommer du, pappa? -Jeg kommer straks.

-Pauli! Klærne skal i skittentøyskurven! -Ja!

I vannet Vannet går opp og ned

Sånn!

Veldig bra.

-Se, du flyr! -Se hvor høyt jeg hopper!

-Du flyr av gårde. -Jeg kan røre himmelen.

Fortsett med det. Ja. Få se at du flyr.

-Nesten som om du har vinger. -Ja.

Du er vakker. Gi meg et kyss.

-Jeg elsker deg. -Jeg elsker deg.

Hva? Jeg hørte det ikke.

-Jeg elsker deg. -Jeg elsker deg også.

I DAG

Vær forsiktig med hva dere rapporterer.

Folket må beholde roen.

Vi kan verken bekrefte eller avkrefte teorier

eller en forbindelse med de andre brannene.

Forsiktig med rapportene. Det går mange rykter, og vi etterforsker…

-Rey? -Jeg er snart ferdig.

-Hva sa Ramoneda? -Vi snakket, han vet ingenting.

Skynd deg. Ledelsen ble forbannet i forrige uke.

-Du får den før ni. -Greit.

Det er te. Ha den klar innen ni.

PRIVAT NUMMER

Hallo?

- Esteban Rey? -Det er meg. Hvem er dette?

Luciana Blanco. Jeg var assistenten din.

Ja, for ti år siden. Hvordan går det?

Tolv år.

Jeg må treffe deg. Det handler om Kloster.

Om Kloster?

Så du vet det ikke? Ingen vet det.

Hva skjedde med Kloster?

Ikke over telefonen. Kan du komme hit, så kan vi prate?

- Nå? -Ja, nå. Kan du komme?

-Hvem er det? -Esteban.

Hei.

Hei.

"Han kysset munnen hennes

og kjente at hun ga etter,

og leppene hennes skilte seg for å gjengjelde kysset.

Han holdt henne hardt,

og så følte han tungen hennes mot sin."

Er det slutten?

Egentlig ikke, men neste del er litt eksplisitt.

Kloster dikterer verre ting.

Verre, eller bedre?

-Vil du ikke si hva han skriver? -Jeg kan ikke si det.

-Kaffe? -Gjerne.

Kom inn.

Takk for at du kom.

-Beklager at jeg bare dukket opp. -Det går bra.

Sett deg. Vil du ha noe å drikke?

-Nei, ellers takk. -Sett deg.

Kloster ble kjent etter en roman han dikterte til meg.

Men det vet du.

Jeg vil snakke om noe ingen andre vet.

Jeg trodde straffen var nok, men folk fortsatte å dø.

Hvem døde?

Familien min.

-Hvem dreper dem? -Kloster.

Jeg trenger din hjelp.

Dreper Kloster familien din?

Én etter én i over ti år.

Ingen trodde på meg, men nå blir det annerledes.

Jeg kan komme ham i forkjøpet. Jeg trenger din hjelp.

Esteban, jeg så ham igjen i dag.

Han var ved sykehjemmet til mora mi. Hun er nestemann.

Hvordan vet du at han vil ta henne? Kan det være tilfeldig?

At mora mi havnet på sykehjem som 58-åring med nerveskader,

skyldes ham. Ingenting er tilfeldig med Kloster.

Du må skrive historien min.

-Skrive den? -Ja. Og publisere den.

Da vi møttes,

sa du at Kloster var en mystisk, hemmelighetsfull forfatter.

-Ja. -Akkurat.

Etter at han begynte å drepe familien, er han overalt. Hvorfor?

-Jeg vet ikke. -Det er det perfekte alibi.

Ingen tror at en kjendis kan være en morder.

Selvsagt.

Ja.

Jeg kan ikke skrive hva som helst i avisa. Jeg kan ikke hjelpe deg.

Jeg ringte ikke fordi du er en kjent journalist,

men fordi du har en høne å plukke med Kloster.

Hvem er det?

Mercedes, det er Luciana.

-Kom inn. -Takk.

-Hei. -Hei.

-Hei, Pauli! -Jeg kommer straks!

Vi skal dra nå. Hvor skal du?

Jeg kommer! Bare et øyeblikk!

Det er jentedagen vår.

Her!

-Er den til meg? -Ja.

-Så fin. -Det er oss fire.

Det er mamma, pappa, meg og deg.

Jeg elsker den. Takk.

Nå må Luciana jobbe med pappa.

-Kom igjen. -Ha det.

Ha det.

ANDRE MOSEBOK

For en interessant utgave. Hvor fikk du tak i den?

Pappa, han er pastor.

Jeg tok den med fordi den kan ha en annen vinkling på lex talionis.

Det er samme sak.

Øye for øye, tann for tann

handler ikke om å gjøre mot angriperen det de gjorde mot offeret,

men man prøver heller å

generere en straff som svarer til lidelsen.

For eksempel, kona mi.

Hun var ballettdanser