Every Secret Thing

"Så han hoppet..." Nei, jeg leser.

"Så han hoppet fra ovnen og inn i en brøddeig"-

"som sto og hevet i nattens mørke."

- Hva er klokka? - Nesten ti.

Hvordan det?

Kan du male neglene mine når vi har lest ferdig?

- Det pleier du jo aldri å ville. - Vet det, men det ville være gøy.

- Hva er klokka, mamma? - Jeg skal se.

- Den er alt over elleve. - Vi baker kaker!

Vær så snill?

- Du er så pen. - Takk.

Ronnie? Kom inn.

Hun tvang meg til det! Unnskyld!

Hysj nå. Kom! Hysj...

Sånn ja...

Tre dager tidligere...

Hvorfor må jeg ta henne med?

Dere har jo vært venner siden dere var små.

- Hun er rar. - Da må man jo være snill.

Ronnie er så alene. Jeg liker henne.

Da kan du være sammen med henne.

- Kom inn, skatt. Er det der gaven? - Mamma kjøpte den.

Du blir bare søtere og søtere. For en fin figur du har.

- Jeg har ingen figur. - Snart så! Og den blir fantastisk.

Vent til du får se hva Alice har på seg.

Jeg ville ikke ta deg med.

Jeg ville faktisk ikke bli med.

Kan dere ta bomben?

Kan dere?

Ja!

Den passer til bikinien. Flott.

Guri malla!

For en bra smak moren din har! Få se.

- Hvem er dette fra? - Det er bare en bok.

- Nå avslørt du det. - Vi liker bøker.

- Det gjør vi ikke, det! - Takk, Alice.

- Takk moren min. - Så rar hun er.

Det var nok alle pakkene.

Nei!

Vær så god, Mary.

- Oi, så fin. - Takk, den er...

...søt.

Din dumme teiting! Ikke lat som du liker den!

Sånt sier man faktisk ikke. Hallo, jeg snakker til deg!

- Hører du ikke? - Du slo moren min!

Ronnie, nei! Hva holder du på med?

Det er nok på tide at dere to går nå.

Hvorfor får jeg skylden?

- Gå nå. - Hvorfor må jeg gå hjem?

Ronnie! Ronnie!

LITEN JENTE SAVNET

Olivia Barnes, barnebarn til den første svarte dommeren i byen

LILLE OLIVIA BARNES ER FUNNET DØD

FREMDELES INGEN LEDETRÅDER

BARNEMORDERE PÅGREPET

Politiet bekrefter gjerningsmennenes alder.

To 11-år gamle jenter med ulik bakgrunn.

"JEG FIKK EN INNSKYTELSE"

Ung politi forfremmet til kriminalpoliti

Dømt til sju års fengsel for barnemord

- Jeg ble sint på det folk gjorde. - Du så jo alltid ned på alle.

- Vil du ha frokost? Alice, spis litt! - Hva? Nei takk.

Vi kan male om her inne, hvis du vil. Det kunne være morsomt.

Jeg løp på Ronnie Fullers mor. Ronnie har sannelig fått jobb.

- Hva ser du på? - Den jenta er slemmest.

Hun tror at hun er bedre enn de andre.

Skal vi få opp farten?

- Hva skal du gjøre i dag? - Søke jobb.

- Vi ses da. - Ha det.

"Kjære produsenter. Jeg ser ofte på nye tv-serier, men deres er best."

"Dere kan vel lage en serie om folk som har sittet i fengsel"-

- "eller blitt tatt for noe, selv om de er uskyldige."

"Jeg ser ikke ut som andre på tv"-

- "men nå slanker jeg meg og mosjonerer hver eneste dag."

"Og folk hadde nok vært interessert i historien min."

"Jeg er bare 18-

- men har sittet lenge i fengsel for noe jeg ikke har gjort."

"Fikk jeg være med på tv, ville alle forstå at jeg er som andre."

"Jeg tror at serien ville bli lærerik og populær."

"Og kanskje det vil hjelpe folk å forstå hva som egentlig skjedde."

Jeg tar tre med løk. Og to ruller.

Kan jeg få 14 for samme pris som 12?

- Dessverre, sjefen min sier nei. - De skal jo kastes likevel.

- Jeg er stamkunde her. - Ja visst, det går bra med 14.

Da tar jeg alle sammen.

Jeg har ingen kontanter. Går det bra med en sjekk?

Ja visst.

- Du lyver. - Unnskyld?

Jeg trenger nok litt kontanter også.

- Hvor mye? - 100 dollar.

Ja visst, frue.

Takk.

Ronnie, du tar livet av meg.

- Du kan gå hjem nå. - Takk, Clarice.

Kayla, det er lov å søle og kline.

Ikke vær så forsiktig.

Kunst handler jo om å skape selv.

Mrs Manning, kan jeg få snakke med deg?

Fortsett å male, jeg kommer straks.

Kayla tør ikke engang fargelegge! Hun føler at hun må imponere deg.

Unnskyld meg, fru West...?

Jeg lærer barna originalitet og å uttrykke seg selvstendig.

Hun er åtte år! Hvem bryr seg om det?

Jeg bryr meg. Jeg underviser henne i kunst-

- selv om du ikke forstår deg på det.

Jeg bryr meg bare om barnet mitt.

Hun kan fargelegge hvor faens lenge hun vil for meg, det er ok.

- Vær så snill... - Stakkars barnet ditt.

Føler du med mitt barn?

- Fortell om jobbsøkingen. - Jeg lette kjempelenge i dag.

- Jeg spurte i klesbutikker. - De er vanskelige å få.

Prøv et gatekjøkken i stedet.

Jeg vil helst ikke jobbe et sånt sted om det går.

Jeg tror ikke på hurtigmat. Det gjør jeg faktisk ikke.

- Du nekter jo å spise hurtigmat. - Alle må jobbe.

- Hvor søkte du jobb hen? - Food Emporium og Contempo.

- Det heter Wet Seal nå. - Men de er jo fagorganiserte.

Food Emporium, ja. Men ikke Wet Seal.

De vil likevel ikke ha en som meg.

Det løser seg.

Så fint, lille venn. Får jeg se?

Hvem vil smake litt?

Jeg!

- Nam! - Jaså?

- Alice? - Nei takk. Det er faktisk ulovlig.

Alice Manning, politiet tar deg om du smaker. Jeg skal beskytte deg!

For en fin tegning, Ronnie.

Den er så mørk og spennende.

Du er virkelig begavet. Kan du skrive navnet ditt på den?

Denne, da? Den er behagelig.

- Den der i skinn, da? - Ingen skinnsofa.

Den er jo så kul.

- Har dere tatt noe valg? - Ja. Jeg liker denne.

- Det der er chintz. - Nei, det er skitt.

- Men skinnsofaen her... - Jeg vil ikke ha noen skinnsofa.

- Hva koster den? - Devlin! Ingen skinnsofa.

Her sitter jeg bra når jeg ser på sport.

- Slik skal man ha det. - Brittany?

Hvor ble Brittany av?

- Brittany? - Hun hopper sikkert i en seng.

Brittany!

Brittany!

- Svar! - Devlin, hjelp meg.

Brit! Brit! - Vent, datteren min har løpt sin vei. - Brit!

- Kan jeg hjelpe deg? - Treåringen min er borte!

Hun løper i vei iblant, men aldri så lenge. Hun svarer ikke.

- Vi skal nok finne henne. - Kom fram, ellers blir jeg sint.

- Brittany, ikke gjem deg for mamma! - Ingen har gått ut herfra.

- Herregud! Brittany! - Brittany! Jeg vet at du hører meg!

- Brittany! - Brittany! Helvete!

Jeg har vært med mamma til legen.

- Du har jo ikke førerkort. - Vi tok bussen.

- Hun ville at jeg skulle bli med. - Det kunne vel faren din ha gjort?

- Har du noe Red Bull? - Ja da.

Pappa har masse i varebilen. Han merker ingenting.

Hvordan har hun det? Moren din?

Ikke så bra.

- Dere skal vel finne jenta mi? - Ja da. Det lover jeg.

- Har du barn? - To jenter.

Tretten og tre måneder.

- Jeg så bare bort i et minutt. - Et minutt er lang tid.

Det var jo folk der og det var en hyggelig butikk.

Hun løper alltid i vei når hun ser noe fint. Hun vil vi skal kjøpe det.

Og du er...?

- Er det mannen din? - Kjæresten min.

- Er du faren? - Hun kaller ham pappa. Han er jo her.

- Og den biologiske faren? - Jeg vet ikke. Og vi bryr oss ikke.

Jobber du, kjæresten? Eller gjør du ikke noe særlig?

- Hvorfor spør du ut ham? - Hvor var du da Brittany forsvant?

- Han var sammen med meg. - Nå spør jeg ham.

Hvor var du da Brittany forsvant?

- Må jeg spørre en gang til? - Finn henne i stedet.

Er du her for å trakassere meg?

Skal du svare på spørsmålet? Hvor var du?

Jeg spør bare én gang til.

Hvor var du da Brittany forsvant? Du svarte ikke på spørsmålet.

- Skal du gjøre jobben din? - Det er det vi prøver å gjøre, Mr...?

- Smith. - Mr Smith.

Vi vil finne datteren deres. Ok?

Hvorfor gjorde du det?

Jones? Til og med bra foreldre kan miste barna sine.

De er ikke bra foreldre.

Du skulle jo komme hjem og spise. Den er over åtte. Hvor har du vært?

Jeg har vært ute og gått.

- Jeg er kjempesulten. - Jeg har alt spist.

- Hva er det i? - Flere ting. Oliven, ost.

Jeg avskyr oliven. Hva er dette?

En valnøtt. Du vet vel hvordan en valnøtt ser ut?

Iblant lurer jeg på om jeg fikk med meg feil barn hjem fra sykehuset.

I horoskopet sto det at jeg ville stå i fokus og finne noe forsvunnet.

- Har du funnet en jobb? - Ikke ennå.

- Har du funnet noen kjæreste? - Hva?

- Du leste kontaktannonsene. - De er rågøyale. Og tragiske.

Se under "stilling ledig".

Hvorfor har du ingen kjæreste, mamma?

Man tenker jo at du burde ha møtt noen på så lang tid.

- Jones. - Hvordan har broren min det?

Ikke sitt oppe. Og ikke se på søppel-tv og sovn i sofaen.

Ok.

De har funnet noe i kjøpesenteret. Kom igjen!