Life in the Doghouse

Hei, kjære.

Du kom tidlig hjem.

Hei. God morgen, Danny.

Nei, nei.

Huff, Teiren. Hun er redd.

Nei, hun vet ikke hvor du skal.

Er det noen som ikke skal ha mat?

Nei.

Vær så god.

Lola.

Her, jenta mi.

Det går bra.

Rowdy spiser ikke, og Dominique er kresen.

Hei, gutter.

NYTT ROM, MURSTEINSROM, STUE

Sånn, ja.

Ok, småttiser.

Du var mest sulten.

Ok.

Ro deg ned igjen, Humphrey.

Hei, Maggie.

Tøysejente.

God morgen, Amelia.

Suss, suss.

Kom igjen, Des.

Kom da, Tito. Kommer du?

Jeg vet det. Kom igjen.

Skal du sove lenge i dag?

Skal du sove lenge?

DANNY & RON'S RESCUE CAMDEN, SOUTH CAROLINA

Slutt, Amelia.

Hva? Tito? Hva gjorde han?

Da vi startet å redde hunder for 15 år siden,

drømte jeg ikke om at vi ville få et ordentlig redningssenter,

og et senter på denne størrelsen,

som har tatt over hjemmet og livene våre.

Ok.

Hysj, Dominique.

Kom igjen, Dominique.

Vi har for tiden 71 hunder i huset.

Og jeg vet ikke om noen andre redningssentre

som lar hundene bo i huset sitt, slik som vi gjør.

Er du klar for lunsj, gammer'n?

De fleste som redder hunder har en kennel separat fra huset sitt.

Men vi har reddet så mange dyr som har vært ofre eller skadet,

og vi vet ikke alltid hva vi begir oss ut på.

Derfor er det så viktig å bo sammen med dem,

så vi kan få vite det vi må vite før de adopteres bort.

Det kan skje at...

Ja, det kan det. Du har hørt historien før.

Du har hørt mye.

Hun holdt på å bli gal av å være på en kennel for lenge.

Det ville føltes fælt å la henne bli i de omgivelsene en eneste uke til.

Det kommer til å gå bra med denne jenta, det kan jeg love deg.

Jeg husker gleden da nummer 1 000 ble adoptert.

Det føltes som å vinne i lotto.

Vi sa "Kan du tro at vi klarte 1 000?"

Nå er vi litt over 100 hunder unna å ha adoptert bort 10 000.

Kom igjen.

Kom igjen, gutter.

Kom igjen.

Hei, karer.

Hei. Hvordan går det med dere?

Vofser.

Vi får flesteparten av hundene fra dyreherberger.

Mange herberger har det som kalles kode rød-dagen,

som er avlivingsdagen.

Noen ganger får jeg 100 e-poster fra 20 herberger,

hvor de ber oss ta hunder fra avlivingslistene deres.

Dette er en normal e-post fra et herberge.

Som du ser, står det "Siste frist, utgått, kritisk."

Så disse dyrene avlives i dag.

Over fire millioner dyr avlives hvert år i Amerika.

Det er utrolig trist.

Du ser fjesene deres, øynene deres...

...og de bare...

...ber om å bli reddet.

KERSHAW FYLKES DYREBESKYTTELSE SOUTH CAROLINA

Hallo.

For en fin farge.

Ja, hun er nydelig.

Denne lille karen her.

Det er den vi skal sjekke.

Hun er kjempesnill. Renslig.

En dame fikk henne via Facebook, men så ville hun ikke ha henne mer.

Denne kom fra en med samlemani. Han må jobbes med.

Da de kom, var de svært sky.

Vi har tre igjen.

Av alle hunder jeg har sett fra samlere, er disse de som ser best ut.

Og så er det Chester.

Ja, du er søt.

Miks av labrador og terrier.

Hvor gammel er han?

Omtrent fire år. Han var en løshund.

Fungerer han greit?

Ja, vanligvis. Nå er han gira fordi han har vært ute.

Han har løpt i hagen.

Det er tøft å velge hunder som skal avlives,

for du vet at de ikke har en sjanse.

Jeg skal be om en beskrivelse av personligheten deres.

Om de er vennlige eller aggressive, også mot hunder og katter.

Vi vil ikke ha en perfekt hund.

Vi vil ha en vi kan redde og rehabilitere.

Denne er aktiv, ser du.

Og den er svart, som kan være vanskelig for oss.

Så kanskje det er en mulighet.

Vi trenger ikke en til som er hyper akkurat nå.

Vi har fire sånne.

La oss se.

Herberger...

...er lovpålagt å ta imot alle dyr som plasseres der.

Vi får 5 000 dyr i året

ved vårt herberge.

Vi har plass til 125.

Hvis det er fullt, må vi rydde plass.

Han kom fra en felle som var satt ut av dyrepolitiet.

De sa han var slem og ondskapsfull,

og at vi måtte være forsiktige så han ikke åt oss.

Vel...

...her er han.

Vi kastrerte ham...

Å se fjesene deres og vite at de skal dø...

...gjør at jeg vil redde flere.

Jeg tror ikke jeg kunne klart

å snu ryggen til dette,

for jeg kunne ikke leve med skyldfølelsen av å forlate de fjesene som trenger hjelp.

Han trenger et godt og spesielt hjem. Noen som tar vare på ham.

-Vil du dra hjem? -Kom, da.

Det er en rar følelse,

for en del av meg vil være egoistisk,

og si "Vi har reddet nesten 10 000 hunder.

Vi vil flytte, vi vil reise. Vi vil dra...

...og leve et godt liv."

Men...

...jeg klarer det ikke inni meg.

Dette er Apollo.

Han var en løshund som løp langs gaten.

Han er svært vennlig.

Han ble skadet som valp.

Så ett bein fungerer ikke.

Så ingen har vist interesse for ham.

Apollo. Vil du dra hjem?

DraKomme deg bort herfra?

De som er vennlige, søte og med masse pels,

adopteres med én gang.

Vanligvis tar vi de som ikke er så populære

å adoptere, så de kan få et hjem.

Det er Moose.

Se på øynene dine.

Må være en blanding av basset, pekingeser, cocker spaniel...

Kom igjen.

...golden retriever, setter...

...og litt chow.

For ikke å nevne blodhund og afghansk mynde...

Se på den pelsen.

-Nydelig. -Som pelsen til en Akita. Vi tar det med.

-Se på den. -Den er nydelig.

Du ser ut som et lite brød.

-Se den løpe. Kom, Moose. -Det er et rektangel.

Er ikke det det søteste du har sett?

Den er ikke åtte uker gammel. Moose!

Ser ut som et cocktailbord.

Ikke alle fødes med de samme evnene og det samme hellet.

Derfor må de ha litt ekstra hjelp,

og den tankegangen har alltid fulgt meg.

Du trenger hjelp med huden, ikke sant?

Da jeg vokste opp, sa mamma alltid "Ikke kjøp en hund, redd en hund."

Jeg husker at jeg ville ha en dalmatiner.

Mamma sa "De finner alltid et hjem,

men det gjør ikke dyrene på herbergene,

hvor så mange vil bli avlivet",

så vi dro dit.

Jeg tok alltid den med de tristeste øynene.

De hadde orm. De var tynne.

Og noe i øynene deres gjorde at jeg valgte dem.

De så på meg på en spesiell måte, og da måtte jeg ha dem.

Dette er Lily. Hun er utrolig søt.

Problemet er mange ganger at mange ser så like ut.

De er blandingsraser i brunt og svart,

og folk forelsker seg ikke i dem.

-Du har rett. -Det er vanskelig.

Jeg tror hun har hjerteorm, men jeg er ikke sikker.

-Det står her. -Hun har hjerteorm.

Hjerteormer lever i hundens hjerte.

De smittes via mygg.

Men folk vil ikke ha hunder med hjerteorm,

for det er dyrt å behandle.

Vi gir Doxycycline i 30 dager.

Så må de være helt i ro i 30 dager,

for hvis de blir opphisset, kan de få hjerteinfarkt.

De får to sprøyter til de neste 30 dagene,

og de må være i ro i 30 dager til.

Men det er enkelt å forebygge hjerteorm.

En tablett i måneden, så får ikke hunden din hjerteorm.

Se hvordan hun ser deg i øynene.

Se. Hun bare stirrer på deg.

Som om...

Hun legger nesen på glasset.

Hun vet å røre ved hjertet ditt.

Vil du dra hjem, Lily?