Tomorrow When the War Began

Jeg er Ben Christie og dette er historien min.

Det virker så lenge siden jeg og kona mi...

-Lee! -Hei.

Hei.

-Vi var så bekymret for deg. -Foten din virker bedre.

Det er den. Jeg fant litt antibiotika og smertestillende hjemme.

Hvor er Ellie?

Hun dro den veien.

Takk. Jeg er snart tilbake.

Er du OK?

Jeg vil bli.

Lee.

Det er eneboerens hytte, er det ikke det?

Navnet hans var Ben Christie.

Det var en skogbrann.

Kona og den lille datteren ble stygt forbrent.

Han gjorde det han gjorde for å la dem slippe å lide.

Jeg tror jeg forstår hvorfor han gjorde det.

Jeg beklager virkelig det med moren din

Jeg trodde du var borte for godt.

Jeg var det.

Hvorfor kom du tilbake?

Vi burde dra. De andre vil bli... bekymret.

Jeg vil ikke såre Robyn.

Vi burde dra tilbake.

Hvor er alle?

De gikk for å se hvor den støyen kom fra.

-Ser du noe? -Nope.

Hvis vi kan høre den skytingen så betyr det at de kommer nærmere.

Mye nærmere.

Vet de hvor vi er?

Nei. Hadde de visst det så hadde de allerede vært her.

Forresten, hvor ble det av dere?

Vi fant hytta til eneboeren. Dette er dagboken hans.

Kan jeg se?

Hva tenker du?

Jeg regner med at vi er ferdige her.

Vi har vært heldige, men nå er det på tide å stikke.

Vi går dypere inn i dalen.

Så... Hvor er hytta til eneboeren?

Ta bare det du trenger og la resten ligge.

Hvis vi må flykte, så får vi kanskje ikke mye forvarsel-

-og vi vil ikke oppholdes med å bestemme oss for hva vi skal ta med.

Vi må være mobile fra nå av, sånn bare i tilfelle.

Du blir OK. Vi forlater deg ikke.

Ikke at dere trenger meg. Dere gjør det bra!

Vi må begynne å rasjonere maten. Det er ikke mye igjen.

Soldatene har rensket alle butikkene.

Vi må raide gårdene og jo mindre vi må dra til Wirrawee, jo bedre.

Det er bare dumt å friste skjebnen.

Dette er andre gangen vi må forlate hjemmene våre.

-Rart, men jeg er litt knyttet til det. -Jeg også.

Man kommer til å savne skitne madrasser og maur i rompa.

Visste ikke at du gikk opp i personlig hygiene.

Jeg gjør ikke det.

Jeg brukte å gjøre mor sprø av at jeg ikke gjorde det.

Hva gjorde du da moren din døde?

Det var intenst. Far og jeg kranglet mye.

Vi var begge bare så sinte og leie av det.

Forståelig.

Jeg ville bare rømme.

Holdt ikke ut å være hjemme uten mor der.

Om det ikke hadde vært for Ellie og foreldrene hennes...

...de tok seg virkelig av oss.

Jeg kan ikke tro at jeg aldri får se mor igjen.

Far er sannsynligvis i sjokk.

Jeg burde være hos han.

I det minste fikk far og jeg tid til å venne oss til det.

Mor hadde vært syk lenge, så vi var på en måte forberedt på det.

Vet du hva hun var dritdårlig til?

Lage mat. Selv om hun eide en restaurant.

Det var sprøtt. Far lager all maten.

Pad Thai'en hans var fantastisk.

Hun var ekspert med kniven da. Lærte meg å snitte gulrøttene.

Jeg er ganske flink til det.

Når blir det lettere?

Du kommer aldri over det.

Det endrer deg.

Du finner ting som får deg til å tenke på andre ting.

Som en krig.

Perfekt medisin.

Not.

Jeg dro til byen.

Jeg var... ...sint.

Jeg tenkte å skyte en soldat for det de gjorde mot mor.

Men da jeg så at han hadde en kjæreste... så kunne jeg ikke gjøre det.

Jeg innså at jeg ikke ville at hun skulle føle det slik som jeg over å miste en man elsker.

Skynd dere, alle sammen.

-Dette får ned feberen. -Tusen takk.

Jeg hater dette.

Jeg liker det, men ikke fortell de andre det da.

Det kjennes godt å gjøre noe, å ikke bare sitte stille.

Bestefar brukte å få meg til å hjelpe han på byggeplassene.

Samme hva du gjør for obersten...

-Det er ikke det det du tror. -Det har ikke noe å si hva jeg tror.

-Jeg kan ikke hjelpe deg. -Du kan.

Jeg vil at du skal skaffe meg giften.

Du tuller.

Det er alltid noen på kjøkkenet mitt.

De følger med på meg, men de passer ikke på deg.

Konen min mente noe for meg.

Jeg håper at familien din betyr noe for deg.

Mrs. Maxwell.

Jeg trodde ikke at du fremdeles ville være her.

Holder bare på å avslutter her.

Jeg vil gjerne at du spiser middag med meg en kveld.

Selvfølgelig.

Jeg kommer ikke til gjøre det. Du skal.

Nei.

Hvis du ikke hjelper meg så kommer jeg til å fortelle mannen din at du bedrar han.

De kan ha sluppet disse over hele området fra fly.

Det betyr ikke at de er nært.

Eller de kan være til fots og veldig nært.

-Vi vet ikke hvor de er. -Det er problemet.

Ja, han har rett. Vi må finne dem.

Det er den dummeste ideen du noensinne har hatt,-

og det sier sitt.

De overrumpler oss kanskje hvis vi ikke vet hvor de kommer fra.

Vi tar et våpen med oss.

Hvis de finner oss nå, så er vi bare rømte unger.

Finner de oss med våpen så dreper de oss.

Hva er muligheten da? Ingen våpen?

Jeg holder med Ellie.

Robyn?

Jeg kan ikke stoppe han fra å gå.

Så hva vil du gjøre hvis du finner dem? Angripe?

Hvis jeg må.

Jeg blir med.

Hei!

Vi trenger en pause. Kan ikke jobbe hele dagen i denne varmen.

Jeg trodde du var en bonde, Mr. Linton.

Du burde være vant til hardt arbeid.

Dette er ikke hardt arbeid. Dette er slaveri.

Kanskje vi kan ta små pauser, en om gangen,-

-så arbeidet kan fortsette på samme hva dette er.

Det du bygger, Mr Maxwell, er et fengsel.

Fortsett...!

Gi sønnen din din første pausen. Han ser ut til å trenge det.

Hvil deg litt, kompis. Ta en pause

Du må fortelle meg hva som er feil.

Jeg fortalte deg at jeg ikke vet det. Jeg kjennes bare rar ut.

Hva skjedde, kompis? Hva er det som skjer?

-Hvor er de? -Jeg vet ikke!

Er du sikker?

Vi var ute på byggeplassen og du var grei, akkurat som dagen dagen før.

Jeg kjenner dem ikke engang.

De er ikke min søsters venner. De er ikke mine.

-Er du bekymret for buret vi bygger? -Nei.

Vær så snill å ikke skade meg. Vær så snill.

Var det generalen? Var det noe han sa?

Har du sett generalen før?

Nei.

Jeg så.. ikke... noen.

Vær så snill å ikke skad meg, Det var mørkt.

Jeg bare så vidt...

...hørte han.

-Hvor er de? -Vær så snill!

Har du kommet for enda et kyss?

Nei, jeg visste ikke engang at du ville være her

Du liker meg, ikke sant?