Nim's Island

Pappa forteller historier om henne. Hun var en flink havforsker.

Han har fortalt om babyen de fikk, som mamma kalte Nim.

Hun fant opp navnet. Det er iallfall det pappa sier.

Det er alt mamma er for meg nå: historier.

Men det er noen fantastiske historier!

Som den han kaller "Havforskeren og den store blåhvalen".

Det var en gang at havforskeren dro ut på havet -

- for å finne ut hva som var inni magen til den store blåhvalen.

Da mamma stirret inn i hvalens munn, dukket det opp et mystisk skip.

Det het Sjørøverskipet.

Det kom altfor nærme. Hvalen ble redd, og havforskeren ble slukt.

Pappa ville finne blåhvalen. Han trodde den ville komme tilbake med henne.

Han savnet henne nok bare. Det gjorde vi begge.

Da jeg var 4 år, hadde vi seilt rundt jorda -

- fra Kapp det gode håp til Patagonia. Fra Singapore til Cookøyene.

Og så en dag fant vi det:

Hjemmet vårt!

Dette er min øy.

Her er det fint å vokse opp. Jeg går ikke på skole. Jeg har hjemmeskole.

Flytt deg, Selkie!

Eller rettere sagt "øyskole".

Unnskyld!

Alt jeg vet, har jeg lært av vennene mine.

Selv om to ting har ulik størrelse, faller de med samme hastighet.

Galileo har bevist det. Han er pelikanen min.

Sjøløven min Selkie lærte meg å svømme, og jeg lærte henne å spille fotball.

Hun er en god midtbanespiller.

Og visste du at havskilpadder og visse øgler går hverandre på nervene?

Vil jeg vite noe mer om verden, åpner jeg bøkene mine.

Med litt fantasi kan jeg reise hvor som helst.

Jeg har et godt liv.

Til middag blir det grønnsaker.

Melorm setter en ekstra spiss på dem. De er pappas livrett.

Jeg kan ha funnet en ny art.

- Husk hva den skal hete. - "Urdyret Nim".

Pappa er marinbiolog. Han er besatt av ørsmå nanoplankton.

Ikke min greie, men hver sin lyst.

Det er flere millioner pikoplankton i 1 ml vann. Urdyret Nim kan være her.

- Øgle, da! - Han heter faktisk Fred.

Han som er så glad i naturen, burde like dyr.

Men har de flere enn én celle, mister Jack interessen.

Forskere fra hele verden spør ham om alt mulig.

Han skriver artikler også, som denne for National Geographic.

- Hva viser den? - 37 knop!

Forskerens liv passer ikke alle, men det passer oss.

Forsyningsskip kommer med sånt vi trenger.

Nye bøker og papir. Spiker og tøy. Alt vi ikke kan lage selv.

Vi seiler ut i åpent hav for å møte det.

Ikke engang kapteinen på skipet har sett hvor fantastisk øya vår er.

Passer vi på øya vår, så passer øya på oss.

Og sånn vil vi ha det. Det er vår egen fullkomne, hemmelige verden.

- Klar? - Ja.

Så mye! Se her. Ekte tomatfrø. Husker du...

Den siste Alex Rover-boka! "Mitt arabiske eventyr."

- Hva skjer i Arabia? - Vi spiser først.

Nei, jeg begynner å lese.

"Det er en forbannelse. Jeg er ikke ute etter bråk, men bråk blir det."

"Spørsmålet var ikke om jeg skulle dø, men hvordan jeg skulle dø."

"Ville fangevokterne skyte meg eller ville jeg tørste i hjel?"

"Jeg må være helten i min egen livshistorie!"

Hvor fører dere meg?

Til et annerledes hull. Til ære for deg, Alex Rover.

Har du hørt om Edderkoppgropen?

"Edderkoppgropen"? Det besvarer spørsmålet om hvordan jeg skal dø.

Nei, stopp! Hvor skal du?

"Tørster i hjel" er aktuelt igjen.

Hvordan ble Alex Rover den han er?

- Ble han født så modig? - Om han ble født så modig?

Mot er noe vi må lære oss om og om igjen hele livet.

Det er ikke bare noe man har i seg, men i alle valgene vi tar. Hver dag.

Hvor tror du Alex Rover er akkurat nå?

Kanskje han ligger inni en sarkofag 20 000 favner under havet?

Eller i en edderkoppgrop uten noen motgift.

Nå må du sove.

Sov godt.

Og ikke drøm om edderkopper!

"Tauet skar i håndleddene mine."

Edderkopp!

De skal oppi her.

Rett. Rette vinkler.

Er det apoteket?

Jeg vil bestille noe. Hånddesinfeksjon.

Hvor mange flasker har dere?

Da tar jeg alle sammen.

- Ja? - Det er fra apoteket.

- Bare sett det der. - I regnet?

Jeg har betalt for det og gitt deg masse tips. Sørg for at du får det!

Alexandra? Det er Buffy, utgiveren din.

Jeg bekymrer meg for deg, kjære.

Du sitter ved pc-en, og spiser bare Progresso-suppe, dag etter dag.

Hvordan går det med den nye Alex Rover-boka?

Ikke føl noe press!

Dere vet det ikke, men Alex Rover gir seg ikke så lett!

Jeg har kommet meg ut av langt verre kniper.

Unnskyld? Vent litt. Jeg skal liksom slippe unna.

Alexandra!

Hvorfor finner jeg ikke ut av det?

Ikke føl noe press.

Ofring til vulkanen. Hva tenkte jeg på?

"Å leve i skyggen av en vulkan."

Sprøtt. Hvordan kan man finne på noe sånt?

Jøss! Perfekt!

- Hva skal du? - Strømmen har snudd.

- Jeg vil se Zanders atoll. - Vi skal jo spise middag.

- Det er full algeblomstring. - Mer plankton?

Jeg er sikker på at vi finner urdyret Nim.

- Chiccas egg klekkes jo snart. - Dette opplever man bare én gang.

- Det sa du om sørlyset også. - To netter, Nim.

Chicca reddet bare én skilpadde i fjor. Jeg blir her.

- Vi kan snakke sammen på telefon. - Vær så snill, da!

Jeg er ikke liten lenger.

- Du har så mye av moren din i deg. - Det er vel bra?

Ja da. Men jeg vant ikke kranglene med henne heller.

Bare fire timer til lavvann. Henter du prøveglassene og våtdrakten min?

Får jeg e-post, så si at jeg er tilbake på torsdag.

- Gå vekk, øgle! - Han heter Fred.

Jeg får vel svare hvis det er et helt opplagt spørsmål?

- Sikker på at det er greit? - Du har reist fra meg før.

Jeg har jo Selkie, Fred, Galileo og den nye Alex Rover-boka.

- Kom tilbake med urdyret Nim! - Ja da. Vi ses på torsdag. Glad i deg!

- I like måte! - Jeg anroper deg i kveld.

Ingen festing mens jeg er borte!

To nye e-poster. Så populære vi er.

Hei, Freddie. Hvordan går det?

"Kjære Jack Rusoe. Jeg trenger hjelp."

"Kan du besvare noen spørsmål for meg? Hilsen Alex Rover."

Alex Rover skriver til faren min! Kan det være selveste Alex Rover?

Det er ham! Det er faktisk ham!

"Kjære Alex Rover. Jack vil sikkert gjerne hjelpe deg."

"Han er stor fan av deg. Det er vi begge to. Hilsen Nim."

"Kjære Alex Rover. Jack vil sikkert gjerne hjelpe deg."

"Han er tilbake på torsdag. Han er stor fan av deg. Det er vi begge. Nim."

"Nim"? For et uvanlig navn.

"Kjære Nim. Er du Jacks kollega?"

"Jack skrev om en vulkan der dere bor. Kjenner du til den? Alex Rover." Send.

- Hva driver du med, Alexandra? - Undersøkelser. Gå vekk!

- Det mener du ikke. Du elsker meg. - Hvordan kan du være sikker på det?

- Fordi hele verden elsker Alex Rover. - Jaså?

Den ble oversatt til 21 språk. Ikke føl noe press!

Du har stått fast i tre måneder.

Du må enten ofre meg til vulkanen eller la meg rømme.

- Du må fullføre boka! - Hysj! Jeg tenker.

Det er det som er problemet. Ikke bruk hodet, men kroppen.

Nettopp. Kinka!

Det var fantastisk, Jack. Chiccas babyer ble født i kveld.

Moldvarpkrabbene var sykt sultne, men jeg reddet alle seks skilpadder.

- Jeg er stolt av deg. - Hvordan er det på atollen?

Det er mer praktfullt enn Melkeveien!

- Neste gang må du bli med. - Har du funnet nanoplanktonet mitt?

Det skal du ikke se bort fra.

Legg deg nå. Og ikke les mer.

- Hvordan visste du at jeg leste? - Jeg kjenner deg godt. God natt.

Sov godt.

Noe så praktfullt.

Jack? Pappa?

Å nei!

Freddie!

For et rot, Selk.

Ingen strøm. Filler'n!

Jack? Hører du meg?

Jack Michael Rusoe? Hører du meg, pappa?

Jack?

Svar, pappa!

Jack? Pappa?

Urdyret Nim!

Den har sprunget lekk. Ikke bra. Ingen liker lekkasjer.

Langt ute på havet.

Ingen mast. Ingen satellitt.

Synkende båt.

Hvordan kommer jeg meg tilbake til Nim?

Han skulle jo ikke være tilbake før i morgen.

Må finne mat. Må få krefter. Må komme meg tilbake til Nim!

Det er min fisk! Jeg så den først!

Hva?

Hvem er du? Kjenner jeg deg?

Er du en av Nims venner?

Jeg må ha fått solstikk siden jeg snakker med en fugl.

- Kom tilbake med urdyret Nim! - Ja. Ses på torsdag. Glad i deg!

- I like måte! - Jeg anroper deg i kveld.

For et rot, Selk.

Alex Rover. Skriver han til oss igjen?

"Kjære Nim. Er du Jacks kollega?"

"Jack skrev om en vulkan der dere bor. Kjenner du til den?"

"Hilsen Alex Rover."

"Kjære Alex. Det er en vulkan her."

"Ildfjellet. Da den hadde utbrudd, ble himmelen hvit av aske."

"Himmelen var hvit av aske." Bra bilde.

"Kjære Nim. Er det mulig å se boblende lava i et vulkankrater?"

Send. Jeg gleder meg til å få svaret.

Å nei! Postmannen!

Unnskyld, men kan du stikke det under døra?

"Jeg vet ikke hvordan krateret ser ut, men det får du snart vite."

"Hilsen Nim, Jacks kollega."

Så mye post!

Jeg skal bare lukke opp døra. Ingen sak. Hent posten!

Ingen sak. Nå går vi.

Jeg klarer det! Alle vrir om dørhåndtak. Du klarer det!

Kom igjen. Bare litt høyere.

Ta tak i den. En, to, tre!

Hvem trenger vel post? Jeg kan hente den i morgen.