Jackie

Mrs. Kennedy...

De ba meg komme. Jeg kondolerer.

Har De lest hva de har skrevet?

-Krock og Merriman og de andre? -Ja, det har jeg.

Merriman er en bitter mann. Det har gått en uke,-

-og de behandler ham som en støvete antikvitet alt.

-Det er ikke sånn han skal huskes. -Hvordan vil De at han skal huskes?

De forstår at jeg vil redigere denne samtalen-

-i tilfelle jeg ikke sier akkurat det jeg mener.

Unnskyld, men det tror jeg er temmelig lite sannsynlig.

Akkurat, ja.

Så dette blir Deres egen versjon av det som skjedde.

Akkurat. Kom inn.

Jeg trodde det var et smell fra eksosrøret.

Jeg holdt på å ikke bli med.

Tenk om jeg hadde vært her, eller på ridetur i Virginia.

Gudskjelov var jeg sammen med ham.

Hvorfor gudskjelov?

Vet De hva jeg mener om historie?

-Om historie? -Jeg har lest mer enn folk tror.

Det er så jeg spør meg selv-

-om det at noe er nedskrevet gjør det mer sant?

-Det er alt vi har. -Hadde.

Nå har vi fjernsyn, så folk kan se alt med egne øyne.

Omvisningen i Det hvite Hus som De gjorde for CBS...

Jeg har alltid gått ut fra at De hadde... en hensikt med den?

Etter motebladene. De vant til og med en Emmy.

Jeg laget det programmet for det amerikanske folket.

Det var mitt første innsyn i Det hvite Hus.

Jeg syns De var fremragende.

-Takk. -De kunne gjort tv-karriere.

Hva?

-Unnskyld? -Hva sa De?

Jeg sa De kunne gjort tv-karriere.

-Gir De meg karriereråd? -Jeg...

Nei.

Men hele USA vil sikkert vite hva De har tenkt å gjøre nå.

Iallfall ikke fjernsyn.

Velkommen til Det hvite Hus.

Velkommen til Det hvite Hus, som vi er stolte av å kalle vårt hjem.

Hva med "folkets hus"? Gjør det mer personlig.

Velkommen til folkets hus, som vi er stolte av å kalle vårt hjem.

Var det bedre?

-Når kommer Jack? -De vil høre det fra Dem.

De tror jeg er et fjols. Et år i embetet, strør ut penger.

Derfor skal De vise dem hva De har utrettet.

Presidenten er i Monroe-kontoret til slutt. De klarer det fint.

-Hold deg i nærheten. -Selvfølgelig. De ser nydelig ut.

Gå.

Hallo. Unnskyld meg.

Dette er Det hvite Hus sett fra sydplenen.

I den neste timen byr mrs. John F. Kennedy Dem inn-

-for å se den restaureringen hun står bak.

Mrs. John F. Kennedy er den tredje yngste av de 29 hustruer-

som har bodd i Det hvite Hus.

Mrs. Kennedy, takk for at vi får besøke Deres offisielle bolig.

Dette må være det værelset der De har arbeidet med restaureringen.

Ja, det er loft og kjeller i ett.

Siden vi begynte har vi mottatt hundrevis av brev hver dag.

Her gjennomgår vi alle funn og ser om budsjettet kan romme dem.

Alle førstedamer og regjeringer siden president Madison-

-har gjort endringer i Det hvite Hus.

Før vi ser på Deres endringer...

Hva er Deres plan?

Jeg har ingen plan, for jeg mener at huset alltid vil og skal vokse.

Da vi kom var det synd å se så få minner fra fortiden.

Det var nesten ingenting fra før 1902.

Hvis nå De og Deres komité skulle anskaffe noe som er her...

... hva skjer når neste førstedame flytter inn?

Hvis de ikke vil ha det...

Før i tiden kunne de selge det eller kaste det ut.

Og snakket om å ødsle skattebetalernes penger?

Jeg selv samlet inn privat alt det ombyggingen kostet.

Jeg elsket det huset og ville dele det med det amerikanske folket-

-for å gi folk en fornemmelse av Amerikas storhet.

Gjenstander og kunst er mye mer varige enn mennesker.

De representerer viktige tanker. Historie, identitet... skjønnhet.

Jeg er sikker på at leserne vil vite-

-hvordan det er å være medlem av Deres familie.

Tenk Dem en liten gutt omgitt av alt dette her.

Storebror dør i kamp. Han kjemper i samme krig og vender hjem som helt.

Folk ser den lille gutten, født med en sølvskje i munnen.

Villig til å ofre alt for sine idealer, for å tjene sitt land.

Nå høres de ut som kongelige.

Å være kongelig krever tradisjoner.

Og tradisjoner krever tid.

Det må jo begynne et sted... ikke sant?

Det må være en første dag.

Her er østsalen, som står som amerikanerne har kjent den i 60 år.

Her har De tydeligvis ikke sett grunn til å endre særlig mye.

Nei, det er så vakkert her. Jeg hater å måtte endre ting.

Så når man finner en sal som denne, er det vidunderlig...

Flygelet minner om at det er her Det hvite Hus hører konserter.

Det stemmer. Flygelet med ørner er tegnet av Franklin Roosevelt.

Det var her Pablo Casals spilte for oss,-

-og hvor de oppførte Shakespeare på en transportabel scene.

Mrs. Kennedy, regjeringen har utvist stor velvilje mot-

-kunstnere, musikere, forfattere og diktere.

Er det fordi De og Deres mann føler det er riktig,-

-eller har regjeringsmakten et forhold til kunsten?

Det er et komplekst spørsmål. Jeg vet ikke.

Jeg syns at alt i Det hvite Hus skal være det beste.

Hvis man kan hjelpe et firma i USA, gjør jeg helst det.

Og hvis ikke, skal det være det beste.

Får De støtte i troen?

Trosspørsmål drøfter jeg bare med en prest.

-De er vel ikke presteviet? -Nei.

Jeg vil bare finne sannheten.

Jeg har vent meg til skillet mellom det folk tror-

og det jeg vet er sant.

Da nøyer jeg meg med en troverdig historie.

Sånn skal det lyde.

Jeg var journalist selv engang. Jeg vet hva De ser etter.

-Hva for noe? -En skildring minutt for minutt.

Var det ikke det De kom for?

De vil jeg skal beskrive lyden av kulen da den...

... traff min manns hode.

Det er meg en stor glede-

-å være her i den storslagne staten Texas,-

å være sammen med dere,-

-og oppleve den edle spanske tradisjonen-

-som har gjort så mye for Dallas.

Denne tradisjonen oppsto hundre år-

-før en grunnla kolonien Massachusetts,-

min manns hjemstat.

Alt dette er en tradisjon-

-som stadig lever og ånder og står sterkt.

Hører jeg fuglesang?

-Ikke akkurat fugl. -Det må være havet.

-Er du klar? -Selvfølgelig.

Jeg elsker folkemengder.

-Du husker mrs. Connelly. -Velkommen til Dallas, kjære.

Takk.

For en flott velkomst!

Mr. president! Hva mener De om Rockefeller kontra Goldwater?

Det var en stor bilkortesje fra flyplassen.

Varmt, vilt. Som i Mexico eller Wien.

Solen stekte ned i ansiktene våre. Jeg kunne ikke ta på solbriller.

Jacks hånd var utstrakt, og jeg ser et stykke...

... av hodet hans falle av.

Det var kjøttfarget, ikke hvitt.

Han faller sammen i fanget mitt. Blod og hjernemasse i fanget mitt.

Jeg sier: "Jack, kan du høre meg? "

"Jeg elsker deg, Jack."

Og hodet hans var så vakkert.

Og munnen hans var vakker.

Øynene hans var åpne.

Jeg prøvde å holde... issen hans på plass.

Holde alt inne.

Han hadde et skjønt ansiktsutrykk.

Som rett før de stilte ham et spørsmål, rett før han svarte.

Han så forundret ut.

Jeg visste at han var død.

Mrs. Kennedy...

Tro ikke et sekund at jeg lar Dem utgi det.

-Forstår De? -Ja, selvfølgelig.

Hvordan hørtes kulen ut?

Mrs. Kennedy? Alt i orden? Det er Larry.

-Jeg er klar om et øyeblikk. -Ta all den tiden De trenger.

Venter de?

Jeg sverger høytidelig...

... at jeg samvittighetsfullt vil utøve...

... embetet som president for De Forente Stater...

... og etter beste evne...

... vil bevare, beskytte og forsvare...

... De Forente Staters forfatning...

... så sant Gud hjelpe meg.

Mr. president.

Start motorene og få kjølt ned flyet, takk.

Kan De si meg hvilken størrelse kulen hadde?

Jeg tror ikke det var en 38.

Hva heter det kaliberet? Den virket større.

Som det soldater bruker, eller kanskje en kule til jakt.

-De behøver ikke... -Vi vet det ikke ennå.

-Vi må ha de irske kadettene. -Unnskyld?

Til begravelsen. Jack elsket dem.

-Han så dem i Dublin. -Det sørger vi for.

Og sekkepipeorkesteret fra Skottland. Hva var det de het igjen?

-The Black Watch. -Riktig. The Black Watch Pipers.

De og presidenten går ut bakre flydør. President Johnson.

-Hvorfor bakerst? -På grunn av pressen.

Skal jeg gjemme meg? Nå?

Det ville da fryde alle de som kaller seg John Birch Society.

Nei. Jeg vil ikke snike meg ut bakdøren.

Jeg går ut som vanlig. Det skal vi alle.

Når vi lander, kjører vi rett til sykehuset og obduksjonen.

Obduksjon? Er det virkelig nødvendig?

-Det er dessverre påkrevet. -Av hvem?

Loven, mrs. Kennedy.

Og nøyaktig hva er det de skal?

-Jeg forstår visst ikke... -Hva innebærer obduksjonen?

Jeg vil vite det i detalj. Jeg er hans kone...

... eller hva jeg er nå.

Jeg vil vite det i detalj. Skjærer de ham opp?

Kjære venn, skal jeg få noen til-

-å hjelpe Dem å få på et nytt antrekk før vi lander?

Alle kameraene. Alle vil følge med.

Overalt hang det plakater der det ble satt en pris på Jacks hode.

Med Jacks ansikt på plakatene.

De skal se hva de har gjort.