最初の200行です。
Oversatt til norsk av Jarli, januar 2021
Til min datter, Linda Mary Stevens,
Jeg etterlater hele arven min.
Alle varer, løsøre, verdslige verdier -
- og eiendeler som tilhører Montclares gods.
Tordenvær medfører en kjøligere endring senere i dag.
Det kommer litt regn igjen i kveld, og i morgen kan vi forvente enda en fin og varm dag.
Mens vi snakker i studio i dag...
... innbyggere i området, eller til og med turister som kanskje hører på, -
- vil gjerne kjøre over noen av disse prosedyrene for oss.
Helt klart, Ryan.
Og det er unødvendig å si at det er et forbud mot å tenne bål ute i det fri akkurat nå.
Vi bør fjerne alt brennbart materiale fra hjemmet eller campingvognen din.
Og alt søppel nede på søppelplassen.
Forsiktig med løken, Harry.
Ikke vær redd.
Hey, pappa.
Nico, hvor har du vært, hæ?
Med Linda.
- Å, god dag, Linda. - Hei.
Velkommen hjem.
Takk.
- Nico, gi en kopp kaffe til Linda hæ?
- Kom, se, du har ikke engang spist egget ditt der.
Kom igjen, Louis, ikke lek med maten din.
Se her, jeg skal mate deg.
- Hva synes du om den gamle tiden, Linda?
Ikke mye forandret, ikke sant?
Knapt i det hele tatt.
- Vel, det er et nytt offentlig toalett.
Tok dem 20 år å få det opp.
Veksle?
- Se ikke slik på meg, ung mann.
Vil du at jeg skal slå deg gjennom hele neste uke?
Kom nærmere så jeg kan slå deg, Jason.
Kom her og spis opp.
På huset.
En nervetest.
Se på dette.
Hei Harry, kom igjen, skynd deg.
To hamburgere kommer opp.
Nico!
Nico!
Det var på tide, gutt.
- Jeg beklager det med moren din, Linda.
Hun var en god kvinne, frøken Berry.
Takk.
- Hun pleide å komme inn noen ganger, vet du?
- Min mor? - Ja.
Hun brukte å sitte i det hjørnet -
lenge.
Bare så ut av vinduet som om, det var noe med tankene hennes, vet du.
Nico likte henne.
Han likte henne veldig godt.
Han pleide å sitte sammen med henne.
Ingen snakking.
Bare sitte.
Hva skal du gjøre med det store huset nå, Linda?
Lance, hva gjør du?
Hmm, vanner blomstene.
Litt?
Kom og hjelp meg med å ta vasken inn.
Jeg tror det kommer til å regne.
Vår kjærlighet og bekvemmeligheter bør øke -
selv når vi blir eldre.
Her, ta tak i dette.
- Håper det er en god storm, jeg liker regnet.
Nå når mor og far har gått, -
- vi har problemet med å opprettholde Montclare.
Vi er fast bestemt på å ikke selge det.
Jeg foreslo for Rita at vi kan gjøre det om -
- til et sykehjem, og det virket som hun likte ideen.
25. august 1950.
Skitt.
Kan jeg hjelpe deg?
Åh, Connie.
Jeg klarer ikke å lukke det.
Vi må få det reparert.
Du bør være forsiktig.
Hvorfor det?
Ledningene.
La oss komme oss vekk herfra.
- Synes du det er en god idé å flytte -
din mors eiendeler akkurat nå?
Det må gjøres en gang.
De gamle er litt følsomme.
Det er best når de alle sover.
Hvem sitt rom er dette?
Den nye ankomsten.
Hva snakker hun om?
Noen må stelle blomstene.
Mrs. Ryan.
Nevøen hennes kommer med henne i kveld.
Vi har allerede diskutert dette.
Jeg kan ikke ta imot flere mennesker.
Vi trenger pengene.
- Ja jeg vet det, men en person til eller fra kommer ikke til å gjøre noen forskjell.
Det er bare alt for mye.
Å nei, det dekker vedlikeholdet.
Og minnene til de gamle, for de elsker seg fortsatt her.
Du er en god optimist, Connie.
Jeg får se til Mr. Collins.
Kald natt, Mr. Collins.
Hvordan er øynene dine?
La oss se.
Len deg tilbake.
Se opp i taket.
Herregud.
Du blir gjennomvåt!
Jeg tar i mot dem.
Kom igjen, la oss få deg inn.
De er gale.
- Du burde ha gått til hovedinngangen.
Vi gikk oss bort.
Lynet fikk oss nesten.
Du burde ligge i sengen.
- Å, skittsnakk. Og savne all moroa?
Pokker, døren er låst.
Se, du må gå.
- Jeg ble sperret ute av brakka.
Det styrtregnet akkurat som nå.
Cathy!
- Fiendens ild begynte å eksplodere over hele den blodige leiren.
Hva skjedde?
Døren gikk i lås?
Slapp du ikke låsen?
Jeg beklager Mr. Ryan.
Du må være sliten etter den lange reisen din.
Dette er Linda, Mr. Cooney.
Mrs. Ryan og Mr. Ryan.
Kelvin.
- Var ikke tanten din fornøyd på det siste stedet?
De var ikke fornøyde.
- Og da jeg kom tilbake var alt akkurat som her,
og det var torden og eksplosjoner over det blodige stedet.
Jeg visste ikke hva i helvete jeg skulle gjøre.
Og du vet du hva, det regner ikke ofte i Nord-Afrika, -
- men herregud, når det gjør det, kommer det ned i bøtter og spann.
Gode himmel.
Jeg skal ta meg av fru Ryan.
- Kom igjen Lance. - Du bør helst overnatte, Mr. Ryan.
Vi har et ledig rom ovenpå.
Kom igjen.
Vel uansett, der var jeg.
Jeg hadde låst meg ut av brakka.
Jeg kunne ikke komme inn uansett hvor mye jeg ropte.
Veskene til Cynthia.
- Er dette den nye? - Ja.
- Hvis vi får flere, må vi stikke dem opp i skorsteinen.
- Hva kunne jeg gjøre? Jeg kunne ikke komme inn i brakka.
Jeg sa at det eneste å gjøre var å gå tilbake til latrinen.
Mens jeg var halvveis på vei dit...
så whoah, et knaskende smell blåste skuret himmelhøyt.
- Lance har vært som en far for Linda.
Han kjørte med meg inn til byen i dag for å
kjøpe Linda en bursdagsgave, en rød ball.
Så glemte han på sin vanlige fraværende måte å betale Mr. Foley.
Jeg betalte diskret regningen.
Torsdag.
Noen vandret rundt huset i går kveld.
Jeg sov ikke.
Det er fra niesen min.
Shelly.
Hva er det?
Jeg har ingen anelse.
- Hei, slå av den tingen. Du får TV'en til å bli uklar.
Hva er alt oppstyret om?
Hun slutter aldri å vaske, den kvinnen.
God morgen.
Fru Collins og Lance er ikke her ennå.
- Lance venter vanligvis til den siste er ferdig.
Han synes han får bedre service på den måten, selv om maten blir kald.
- Vi må gjøre noe med det treet som veltet.
- Jeg har organisert det. Vi klarer oss.
- Jeg drar kanskje inn til byen og skaffer deg appelsiner.
Vil du ha litt sherry? Jeg skal skaffe deg sherry.
- Den tørre? - Den tørre.
Jeg tror dette stedet vil gjøre deg mye bedre.
Hvordan har du det?
Greit-
Du ser bra ut.
Hvor er bilen din?
Jeg mistet førerkortet.
Her kommer jeg!
Woo!
Æsj.
Dette vannet stinker.
Jeg hater døde blomster.
Jeg savnet henne ikke til å begynne med.
Hun hadde hemmeligheter.
- Her. - Å takk.
- Jeg antar at du tror jeg er som henne.
Jepp.
Upålitelig.
Uforutsigbar.
Gal.
Å ja.
Godt.
Du har ikke forandret deg.
Hva har?
No comments yet. Be the first to leave one.