Ailo's Journey

AILOS REISE

Verden er forunderlig.

Vi vet ikke hvorfor vi er her, men likevel...

Vi står opp hver morgen, kommer oss av gårde, -

og finner plassen vår blant andre.

Det er dager hvor vi gjerne skulle ha sovet lenger.

Fortsatt å drømme.

Men livet går videre, og vi må fortsette fremover.

Det er så mye vi ikke har opplevd, -

og mye vi ikke vil oppleve igjen.

Et ømt kjærtegn.

Eller et hjerteslag.

Dette er historien om Ailo.

En historie om hvordan han ble født, hvordan han vokste, -

og hvor elsket han var.

Det er april i hjertet av Lappland, nord for polarsirkelen.

I tusenvis av år, gjennom vinterens indre, -

- har ville reinsdyr streifet fra viddene til dalene, -

hvor simlene føder kalvene sine.

Dette er Ailos mor.

Ailo er fortsatt i magen hennes.

Moren kjenner på seg at Ailo vil fødes i dag.

Kalvingen skjer vanligvis når ferden er over.

De vet at de som fødes på vidden har mindre sjanse for å overleve.

Er verden så forkludret-

- at ikke reinsdyr vet når de skal kalve?

Ailos mor kan ikke vente lenger.

Hun må forlate flokken, og søke ly fra rovdyrene.

Dette er Ailo.

Barn i Lappland-regionen blir fortalt at i motsetning til mennesker, -

- må kalvene komme seg på beina innen fem minutter, -

lære å gå innen fem minutter, -

- og klare å løpe og svømme innen fem minutter.

Det handler om overlevelse når man omringes av fare.

Iblant vet ikke den nybakte moren hvordan man er en mor.

Frykter hun at hun er ute av stand til å oppdra kalven?

At hun ikke kan beskytte dem?

Iblant må vanskelige avgjørelser tas.

Ailos mor må ta naturlig utvalg med i betraktningen.

Redde meg selv og dra tilbake til flokken?

Eller være en mor, og møte farene sammen?

Den lille kalven, med dens myke pust og duft.

Morens beslutning er åpenbar. Hun må ta hånd om kalven.

En dag blir han et majestetisk reinsdyr på Lapplands vidder.

Det er første morgen i Lappland, -

og første møte med et annet dyr.

Ekornet har kun én tanke i hodet. Mat!

Ekornet er for raskt for Ailo, -

- men det gir ham impulsen til å reise seg.

Etter et fåtalls timer har Ailo lært å bruke alle fire klovene.

Så lenge de er borte fra flokken, er de i fare.

Nå skal mor beskytte deg, Ailo.

Hun vil oppdra deg til å bli sterk og modig.

En ekte prins av Lappland.

I skogen lurer ustyrlige rovdyr.

Men også dem som er mindre farlige.

Som denne røyskatten.

Har du lagt merke til hvor rolige noen dyr er?

De beveger seg som late skyer.

Å betrakte slike dyr bringer sinnet fred.

Røyskatter er motsatsen.

Fugleegg er en delikatesse for røyskatter.

De simpelthen elsker dem!

Dersom Ailo vil være et rolig dyr, må han velge å gå en egen vei.

Og hva med dette lemenet?

En snøugle har knabbet røyskattens godbit.

Uglers delikatesse... er lemen.

I tillegg til røyskatter.

Det er på tide å forlate skogen.

Ailo og moren setter kurs mot vidden under den åpne himmelen.

Denne kalven ble født for tidlig, -

men var mindre heldig enn Ailo.

Halvparten av kalvene dør før de er ett år gamle.

Ailo er bare tre dager gammel.

Hvert steg er en utfordring.

Særlig når man trasker i dyp, myk snø på slike korte bein.

Flokken blir lengre og lengre borte.

Dersom du tror at det er større farer enn våt snø, har du helt rett.

Det er langt farligere å krysse en isete, stri bekk.

Ailo må være på beina innen fem minutter, -

lære å gå innen fem minutter, -

- og klare å løpe og svømme innen fem minutter.

Fem minutter på å reise seg, og enda fem på å gå.

Fem minutter på å svømme.

Du må gå straks, ellers blir du stående og fryse.

Ailo kan kollapse.

Men det ligger ikke i hans natur å gi opp.

Ailo begynner å forstå naturens rang, og farene som lurer.

Hjertet hans slår hardere.

Er dette et reinsdyrs liv?

Krysse bekker.

Bestige en vidde til en annen i et snødekt landskap.

Uten hvile.

Ailos mor kjenner ruten godt. Det er en reinsdyrsrute.

Flokken hennes har gått ruten i århundrer.

Nytt landskap venter. Fjorder.

De ligner havets store armer, -

- og snører seg inn i viddene som lisser.

Vårgresset kommer gradvis til syne.

Og flokken? Den burde være her. Ved foten av dalen.

De klarte det!

Ailo er nå knappe fem dager gammel, -

men allerede har han lært så mangt.

Utholdenhet, mot og selvsikkerhet.

Nå har han en flokk. En familie!

Familie.

Hele familien?

Det er noe som mangler.

Avkommene så klart!

Mens Ailo reiste med moren sin, ble dusinvis av kalver født her.

Det er nye søskenbarn i alle farger.

De har enda ikke blitt kjent, men når de begynner å streife, -

vil de bli én stor familie.

Sammen skal de bekjempe kulden, bekkene og snøstormene.

Og rovdyr.

En ulv har oppdaget flokken.

Men den går ikke til angrep.

Ikke i dag, i hvert fall.

Ulver jakter ikke alene.

Den vil komme tilbake, og da med ulveflokken.

Det er tre dager siden Ailo sluttet seg til flokken.

I dag drar flokken til et nytt tilholdssted.

Reinsdyr jager ikke. De streifer.

De har alltid streifet.

De er Nordens evige streifere.

Våren gjør sitt inntog. Alt smelter raskt.

Det er til stor glede for ekornet.

Det har ventet lenge på nettopp det.

Ventetiden vil ingen ende ta.

Den første milde vårnatten omfavner Ailo.

Det som nærmer seg Ailos flokk, går aldri trett.

Det tar og tar på grådig vis.

Tusenvis hektar av trær.

For å nå hjertet av skogen pløyer maskinene frem egne veier.

Veier forbinder mennesker, men for reinsdyr er de som vegger.

Barrierer som forstyrrer deres evige streifing.

Reinsdyrene har trasket i samme spor i all evighet.

Ruten er videreført av deres forfedre.

En dag vil også Ailo kunne den.

Forutsatt at de gamle rutene ikke blir borte.

Det har gått flere uker.

Ailo er en tapper eventyrer. Han vil gjerne se og prøve alt.

Med moren og flokkens beskyttelse, føler han seg uovervinnelig.

Ildere føler seg også uovervinnelige.

Disse to ser i det minste ut til å være uovervinnelige!

Vær forsiktig, Ailo. Ulven er ikke lenger alene.

Nå er den sammen med flokken sin.

To små ulvevalper.

Før jakten kan begynne, må lederen lære opp de minste.

Første steg er å respektere reglene og lederen i flokken.

Man drar ingen steder alene.

Ailo må være varsom-

- når valpene går fra å leke til å jakte.

Og han burde ikke vandre omkring her.

Denne fjellreven ville ha vært interessert i Ailo som nyfødt, -

men nå er reinsdyret for stort.

Den må finne noe annet å spise.

Slik som lemenene!

Nordens kjøttbolle.

Den er enkel å fange.

Det vil si... de burde være det.

Noen spotter ham ovenfra.

Fjellreven hører hjemme på viddene fremfor i skogen.

Den må reise lenger bort for å finne en make.

Det er ingen enkel oppgave med bare noen hundre fjellrever igjen.

Drømmen er å stifte en familie på viddene.

Der hvor det alltid er snø.

Det er endelig sommer i Lappland.

Man vil knapt rekke å si "sommer" før den er omme.

Ailo har vokst.

Pelsen har blitt mørkere, og gevirene bryter snart gjennom.

En dag blir han som denne bukken. Stor og majestetisk.

Da vil de minste se på Ailo med både frykt og ærbødighet.

Men størrelse er ikke av betydning med hensyn til visse fiender.

Hører du den lyden?

Hører du de små djevlene?

De angriper fra alle retninger, og driver deg til vanviddets rand.

En gang hoppet et reinsdyr ut i vannet for å unngå dem.

Men myggen og knotten ga ikke opp.

Reinsdyret dykket dypere og dypere. Først med vann til halsen, så ørene.

Og reinsdyret kom aldri tilbake.

Reinsdyrene flykter til viddene under bitemygg-sesongen.

Myggen liker ikke de sterke vindene.

Fjellreven liker viddenes åpenhet, kulde og vind.

Den har nå fått sommerpels, og er stadig på jakt etter en make.

Nei...

Kan det være..?

Det er ikke sant...

Å!

Jøss, for en skjønnhet!

Å nei.

Et nederlag.

Det er allerede en make i bildet.

Faren er nok i nærheten-

og jakter på mat til valpene.

Fjellrever er maker for livet.

Det er ikke tilfellet med reinsdyr.

September. Det er et fyrverkeri av farger.

En fargeeksplosjon som fra en magisk tryllestav.

Kanskje er det naturens siste hurra-