Stalingrad

Sensommeren 1942

2. verdenskrig

går inn i sitt fjerde år.

Hitlers armeer holder nesten hele

Europa og deler av Nord-Afrika.

I Russland er den andre store

sommeroffensiven i gang.

Det Kaspiske hav

og oljefeltene i Kaukasus.

6. armé under Paulus rykker frem

mot den byen ved Volga -

der århundrets blodigste slag

skal stå: Stalingrad.

Hjerter er trumf.

Klart det, løytnant.

Bare kjør på.

Pisslunka.

Og du steker i sola igjen.

Sånn skal det være.

Det holder, gubbe.

Unnskyld, løytnant.

Spill spar, ikke hjerter. Spar.

Bare kjør på.

Skal jeg gni deg tørr?

Takk.

Og den er min.

Nei!

Hvem tok stikket?

Jeg.

Når skal du kaste kamelpisset?

Det er en avskjedsgave.

For 10 mark skaffer jeg deg en.

For det kjøper jeg en hel palme.

Du få jo alltid best kort,

og jeg er heit som faen.

La ham være på sykehuset,

sa jeg, men neida...

Gud, av og til tror jeg britene

slo deg i huet, og ikke ham.

Siste dagen hans. La ham spille.

Kona får seg en overraskelse.

Legen sa

han ikke skulle drikke.

Pøh. Hodepine har han uansett.

God italiensk vin.

Hva er klokka?

Rundt ett. Vi rekker et nummer.

Ja, når jeg ser alle damene her...

Og fødselsdagsgaven til kona?

Det tar ikke lang tid.

Oppstilling!

Hei, karer, ta i med løytnanten.

Forsiktig.

Jeg ser ikke!

Hva slags drittklokke er dette?

Vanntett ned til 30 meter.

Du må trekke den opp for det,

din dust.

Vi tar ham sånn.

Dere tar stolen.

Vi tar ham sånn.

Hvem har jakka mi?

Soldater!

I Førerens navn

hilser jeg dere -

for den store innsatsen

under Åfrika-felttoget.

At britene ble drevet øst til Nilen,

er ikke minst deres fortjeneste.

Et vesentlig bidrag

ble ytt av stormpionerene.

Dere er utvalgt fordi dere er best.

Glem ikke det.

Nye oppdrag venter.

Men før dere skal bli til kjernen

av en ny eliteenhet-

overrekker jeg medaljer fra

Føreren for den viktige innsatsen -

i den hardt tilkjempede seieren

ved El Alamein.

Dette er den nye lederen

for første tropp, annet kompani.

Fenrik von Witzland, til meg.

Medaljemottakere, tre frem!

Bataljon, giv akt!

Fortsett slik.

Fenrik Witzland,

del ut medaljene.

Hvorfor er du sen, korporal?

Sykebesøk hos Deres forgjenger.

Helter kommer aldri for sent.

Husk det, korporal.

Sersjant, ville du motta Førerens

medalje antrukket som en lasaron?

Ja, fenrik.

Medalje gis ikke. På stedet hvil!

Tre av.

Stormpionerer,

klar til avmarsj om 30 minutter!

Bataljon, tre av!

Ikke gå fra meg, karer!

Ta meg med!

Raska på nå.

Viola!

Nå, Fritz? Den store kjærligheten?

Når er bryllupet?

Farvel, elskede!

Kjæreste Clara.

Russland.

Nå er det

mer enn 2000 km mellom oss.

Denne enorme vidden

overvelder meg med ærefrykt.

Nå kan du ikke skrive til meg.

Det vil si, skrive kan du jo.

Posten tar bare lengre tid.

Blir det ille?

Hadde du fått viljen din,

satt jeg nå på din fars kontor, -

ikke i en gyngende godsvogn.

Tilgi meg, og prøv å forstå

hvorlykkelig jeg er.

Den siste tidens usikkerhet

er veket fra meg.

Hele livet er oppdrag og mål.

Du vet hvordan det var.

Og jeg vet

hvilken sorg jeg påførte deg.

Men jo nærmere fronten kommer,

jo mer viker det forhatte tungsinn.

Alle de store følelsene

jeg trodde jeg var forliten til, -

også mine følelser for deg,

brenner med fornyet styrke.

Gid du kunne se meg, omgitt

av disse kjekke stridsmenn.

Mine menn.

Jeg elsker dem, for de akter meg

bare hvis jeg viser meg verdig.

Vel, du ville først og fremst

rynket på nesen over stanken.

Kan du ikke telle?

Du ga ham den tieren.

Lupo var grønnsak,

men han spilte bedre enn deg.

Alle gjør nybegynnerfeil.

Taktikken min er for god.

Hei, de er mine!

Snakk tysk, da.

Hvor skal denne skranglekassa?

Skal vi si Stalingrad, d'herrer?

På tide Ivan får en lærepenge.

Vi tar byen på tre dager. Skål!

Se teit ut- takk, det holder.

Det er jo tull, men jeg kan sverge

på at vi var her for 10 timer siden.

Russland er langt, ja.

Etter krigen

får alle hva de vil ha.

Jeg har allerede bestilt

2000 mål og 10 damer.

Her? Ikke for penger.

Bli i fillebyen din, da vel.

Se!

De arbeider for oss allerede!

Spa, folkens!

Hva er det på russisk?

"Davai" og "ruki vyerkh"

er alt du trenger å kunne.

Adolf bygger Autobahn til meg.

Hele veien til Kirkov... het det det?

Dette enorme landet

formelig skriker etter lastebiler.

Det holder, Reiser.

Så flott at fenriken

kameratslig deler våre enkle kår.

Tillater fenriken et spørsmål?

Vær så god.

Er det første tur til fronten?

Alle må begynne et sted.

God fornøyelse.

Jeg foreslår et veddemål.

Jeg overlever, men ikke De.

Og hva er innsatsen?

Fra Dem.... to kasser vann.

Greit.

Og hvordan skal han betale det?

Bygrensen, Stalingrad

15. september 1942

Vakkert sted.

Og vi er ikke engang

i Stalingrad ennå.

Må jeg bære deg, russerfaen?!

Raska på!

Opp med deg, russersvin!

Fortsett!

Hold opp! La ham være!

Gi ham tid til å reise seg.

Kom igjen!!

Kaptein, jeg må protestere