A Real Young Girl (Une vraie jeune fille)

Jeg heter Alice.

Alice Bonnard. Samme etternavn som mine foreldre.

Jeg hater folk.

De trykker meg ned.

Hele året var jeg borte på internatskole.

Jeg kom bare hjem i feriene.

Sommerferien var verst.

De var uendelige.

Er du glad for å være hjemme?

Hør på dette.

Jeg ville gjort hva som helst for den kvinnen.

Vi kan ikke la ham parkere den der.

Pappa! Mamma!

Min datter!

-Må du knuffe? -Jeg kom jo nettopp.

Det er sant, men likevel...

Man kan ikke unngå å legge merke til når ting begynner å gå dårlig.

Du kan jo prate med oss.

Takk.

Han jobber ikke mye. Han later mest som.

Det skjedde noe i dag.

Alice kom hjem og ga meg en suss.

Det er bra.

Remmen må skiftes.

Hvis jeg bare kunne finne den jævla tangen...

Martial må ha lagt den et sted.

Det blir en varm sommer.

Det er noe kvinner aldri bekymrer seg for.

Tour de France er nå over og er avgjort.

Jaques Anquetil vant for fjerde gang.

-Jeg hater å se leppestift på glassene. -Finn en annen kone.

Jeg begynte å bekymre meg.

Men nå til dags

er alt det der passé

For jenta mi, hun har dratt sin vei

Synd for henne, synd for henne Jeg levde som på en vulkan

For jenta mi, hun har dratt sin vei

Jeg kunne ikke brydd meg mindre

Men nå, baby Ville det koste en formue

For å få meg til å slutte å være singel

Og i min Triumph på en søndag kveld

Sjekker jeg opp flere jenter Enn jeg kan ønske meg

Ved aftenringingen delte han sine siste stunder med biskop Maillet.

Jeg kysset min far.

Jeg kysset min mor.

Jeg tok inn sakene dine.

Sommerferien hadde begynt. En presserende følelse som ikke slapp.

Jeg gikk bort til speilet.

Jeg kledde av meg uanstendig.

Trusene mine...

Jeg ville bare se meg selv bit for bit.

De andre trusene.

Sånn.

Behåen.

Jeg er velutviklet for alderen.

Jeg trakk meg tilbake til sengen min.

Legg vekk sakene dine.

Jeg satte meg forsiktig opp, befridd fra oppkastets varme,

av den søte lukten den utstråler.

Avsmaken gjør meg klar.

I det øyeblikket bestemte jeg meg for å skrive i dagboken min

fordi jeg ikke fikk sove.

Det ville betydd å gi etter. Det ville ha betydd å adlyde.

Jeg skriver med rødt blekk med pennen jeg fikk til konfirmasjonen min.

Jeg husket andre meningsløse vaker der utfordringen var

å holde seg våken så lenge som mulig til natten tilhørte oss.

De første timene telte ikke.

Ordensvaktene kunne alltid overrumple oss.

Når det var rolig lot jeg hånden gli ned mellom lårene,

bare sånn, uten grunn.

Med spor av fuktighet skrev jeg navnet mitt.

Alice.

Mye senere skulle jeg stå opp.

Martine sov heller ikke.

Jeg håpet hun ikke skulle overrumple meg.

På toalettene kunne jeg holde meg våken i timevis.

Lyset var skarpt. Jeg frøs.

Toalettet hadde satt merker på lårene mine.

Vanligvis pleide jeg å reise meg og låse døren

akkurat når Martine kom inn.

Hva gjør du?

Hva gjør du?

Det er Martine. Hva gjør du?

Hva gjør du?

Hva gjør du?

Hva gjør du?

Hva gjør du?

Jeg våknet sent med et rykk, fordi jeg måtte stjele karakterrapporten.

For syns skyld ga jeg et postkort til Martine.

For hardt.

Du har fått et postkort.

Jeg vet, jeg så det.

Hun har tid å sløse.

JEG HAR DET BRA. MANGE KLEMMER. MARTINE.

Hvem er denne Martine?

Hun vil bli pilot.

Så pretensiøst.

Martine ferierte på stranden mens jeg fulgte etter mor.

Ikke kom tilbake til lunsj før 12!

Komsi.

Det var knust.

Er jeg en liten jente? Jeg vet ikke, jeg vet ikke

Eller er jeg en stor jente? Bare du kan si meg det

Si meg, si meg si meg, si meg

Si meg hva du liker med meg

Jeg kommer ikke tilbake hvis dere ikke betaler meg.

Hva skal jeg si, Martial?

Hvis du ikke kommer og jobber, gjør du ikke det.

Det er alt jeg kan si.

Slutt å le!

-Er han ikke kjekk? -Ja, veldig kjekk.

Gni den ut ordentlig. Skynd deg!

Ja!

-Kan du ikke si ja? -Nei.

-Du er frekk. -Ja.

I vannet nå!

Nei, badedrakten min glir av.

Hold opp, vannet er kaldt!

Selv det vil ikke gjenopplive deg.

Har jeg blitt solbrent? Jeg kan ikke se det selv.

Selvfølgelig velger du en horebadedrakt!

Det er bra, gutt. Jeg er helt for å stole på unge mennesker.

Der er datteren min.

Ser du? Jeg står de unge nær.

Min datter.

God dag.

Denne lenestolen er så komfortabel.

De gjorde en god jobb.

Se hvor brun jeg er, pappa.

-Ikke foran faren din. -Han er pappa!

Jeg kan se kvinnene mine nakne. Det plager meg uansett ikke.

Vi skal ikke overdrive.

Tror du ikke jeg har sett andre? Dere er alle like.

Mistillitsvotumet har ført til at regjeringen går av

og oppløsningen av parlamentet av general de Gaulle.

Landet vil avgjøre den femte republikkens hittil mest alvorlige krise.

Når får vi karakterkortet ditt?

Det er ikke jeg som sender den.

Det vet jeg godt.

Den lyver i alle fall ikke om karakterene dine.

De er svært gode.

-Verre enn i fjor. -De er fortsatt gode.

Det går nedover. Fortsetter du, havner du i rennesteinen.

Hold kjeft, for guds skyld, jeg lytter!

Du er alltid på hennes side. Se på henne, hun er håpløs.

Hun må vite hva virkelige verdier er og bestemme over sin egen fremtid.

-Eller hva, Alice? -Solbrentheten min!

Den kvelden endret jeg rapporten og vendte meg mot hunden min.

Jeg ville se hvordan jeg ville sett ut hvis jeg var en hore,

som min mor sa.

Jeg stirret på meg selv til jeg gråt.

Jeg klarte ikke å håndtere nærheten til ansiktet og skjeden.

Og så er det over.

Man dreper tid som mygg.

Noen ganger kommer mamma og jeg godt overens.

-Møttes du og pappa i Bordeaux? -Ja.

-Hvem bestemte at dere skulle gifte dere? -Jeg vet ikke. Begge.

Vi ble enige.

Vi var forelsket.

Jeg vedder på at jeg kan gjøre det.

Hun tok til og med sykkelen min ned.

Jeg dro rett til sagbruket for å se Jim.

De har kjent meg siden jeg var liten.

Omtanken deres var ydmykende. Likevel oppsøkte jeg det for å se Jim.

God morgen, Mr. Labatide.

Som om du trengte noen grunn til å klage.

Har du ferie?

I en måned.

Kjeder du deg ikke?

Jeg forstår det, men du må ikke miste arbeidsviljen på grunn av det.

Hyggelig å se deg.

-Har du kommet for å hjelpe oss? -Nei.

Du har rett.

Jeg ville ikke jobbet hvis jeg ikke måtte, men som de sier...

Man kan ikke klage.

Jeg må rigge til villsvinfellen.

Jeg fikk nesten et i går. Jeg skal ta et til slutt.

De ødelegger maisen.

Jeg ville ikke treffe Jim. Aupom ble målet for mine utflukter.

Det var det samme. Folk så bebreidende på meg.

Så jeg dro tilbake til sagbruket.

Jeg så at han ikke var interessert i meg. Jeg var for ung.

Jeg hatet ham.

Og fordi jeg hatet ham, kunne jeg fortsatt bli.

Jeg drømte ikke om å ligge med ham. Aldri.

Jeg vil ikke gi meg til en mann.

Du vet, blir du lærer får du samme ferie som nå.

Ja.

Du er bygget som en kvinne.

-Ingen vil mistenke noe. -Ja.

Da er vi enige.

Det er bra, lille venn. Det er bra.

Ja.

Alle jenter gir seg selv i disse dager.

Men når de har spredd beina, er det ingenting igjen.

Det var en annen fyr ved siden av Jim som jeg så på i skjul.

-Vil du ha noe? -Nei takk.

Er du redd?

Jeg skjønner ikke hvorfor.

Jeg så på det han så.