A Hitman in London

Noen tror jeg er samvittighetsløs. At det bare handler om penger.

Det har aldri vært sant. Før jeg tar en jobb spør jeg alltid hvorfor.

Det må finnes en balanse. Det jeg gjør er forferdelig.

Det er lett å glemme det.

Å tro at en til ikke gjør noen forskjell...

Men det gjør det.

Den dagen det ikke gjør det, har man mistet sjelen.

Man har gått over kanten til avgrunnen.

Det er bare et tidsspørsmål før man treffer bakken... i helvete.

Det må finnes en grunn.

Det blir konsekvenser.

For hver handling følger en motreaksjon.

Universet gjør ingen unntak. Man må gå i riktig retning.

Ellers slår universet tilbake.

Jeg sier ikke at det jeg gjør er rett. Det får filosofene tviste om.

Jeg vet bare at noen... har et behov for å drepe.

Unnskyld, herr Vogel? Det er ditt første møte nå på morgenen.

- Gjelder det den nederlandske saken? - Ønsker du noe?

- Det vanlige. Når kommer jævelen? - Om et par minutter. Han er på vei.

Bra. Datteren min er på besøk. Hun skal ikke oppleve dette.

Det burde kunne gå problemfritt. Men vi må kanskje være harde.

Vi får gjøre det som må til.

- Det er bare en mann. - Det kommer an på mannen, hva?

Steiner, møtet er en formalitet-

- men er han ikke smidig så drep ham langsomt og vondt.

Jeg vil at man finner ham. Jeg vil statuere et eksempel.

Vil han vise oss noe, så skal han selv få se på faen.

Ingen misforståelse med oppdragsgiveren hans.

- Pappa! - Hei! Så fin du er.

- Takk, liker du den? - Jeg elsker den. Du dufter herlig.

- Takk, er du klar for lunsj? - Det har jeg vært lenge. Ser du ikke?

- God morgen, Steiner. - God morgen, ma'am.

- Kom. - Jeg må ta meg av noe først.

Du og kjæresten kan vel ta en drink, så kommer jeg siden.

- Pappa... Ok, fem minutter. - Fire og en halv minutt.

Jeg har noe å si, men først når du har kommet til lunsjen.

- Hva syns du om Steiner? - Han er litt skremmende.

- Jeg trenger vel ikke være urolig? - Nå vil han be om mer lønn.

Vi ses om fem minutter.

Du er så populær.

Han kommer nå.

God morgen.

Bli der.

Forsiktig. Den kan være ladd.

- Sett deg. - Jeg står heller.

Det driter jeg i. Sett deg.

Vi treffes i dag fordi din oppdragsgiver insisterte.

Jeg har alt gitt ham svaret. Svaret er nei.

Hvis du ikke har forretninger du vil diskutere med meg-

så blir det et kort møte.

- Hva het du nå igjen... herr... - Bradley.

Jeg er ikke særlig tålmodig, Bradley.

Jeg presser gjerne på for at ting skal gå som jeg vil.

Jeg må gjøre det jeg må.

Jeg skal gå rett på sak. Hva pokker gjør du her?

Det vet du godt... Disken.

Disken som kom bort og som nå er hos deg.

- Den er ikke din. - Jeg selger den ikke.

Den er ikke din. Du kan ikke selge den.

Det er min safe, mitt hus. Da er den min.

Nei, slett ikke. Det er derfor jeg er her.

- Du kan levere den tilbake. - Lever tilbake den? Hvorfor?

Fordi du har kledd deg pent og spør så pent?

- Møtet er dessverre over. - Jeg har spurt pent.

Det gjør jeg ikke en gang til. Det er best for deg å gi den til meg.

Hvis du kom inn hit og spurte pent-

- bøyde deg fram så jeg kunne ta deg i ræva, ville jeg likevel sagt nei.

Bradley, det fins ingen grunn til å bli voldsom.

Faktum er at disken er i safen min og om du dreper meg-

må du sprenge opp safen.

Du må drepe meg, for jeg åpner den ikke.

Vi har havnet ved et veiskille.

Jeg skal ikke bare drepe deg.

Jeg har faktisk hørt om deg.

Jeg vet at du ikke ville gjøre det. Meg kan du drepe.

Men du dreper ikke jenta. Ikke en mann som du. Jeg vet det.

Du bløffer bare.

Er du villig til å ta den sjansen?

Du kommer til å dø uten å vite om det var verdt å ta den sjansen.

Jeg tror deg ikke, men den sjansen tar jeg ikke.

Du har ingen anelse om hva disken inneholder, hva?

Nå er det avklart. Nå gjenstår vel bare å drepe meg.

SEKS MÅNEDER SENERE

Jeg tar svin med bønnespirer.

- Og litt ris. - Noe å drikke?

- Grønn te, takk. - 10 pund.

Takk. Her er kvitteringen. Det tar noen minutter.

Kan jeg få en sånn?

- Hva er det? - Ingenting.

Hva har du i lommen?

Hva glor du på? Jeg banker deg.

- Kom an, vi drar! - Jeg skal banke deg!

Jeg har kjent guttene siden de var små.

Hvordan kan du oppføre seg sånn? Stjele fra meg?

De vandaliserer. Lager trøbbel hver kveld.

Ingen vil bo her.

Maten er klar.

Vær så god, takk.

- Hva er dette? - Det ble ikke mer.

- Det er kaldt. - Det er lathet.

"Vær så snill, Sergei, jeg vil ha tak over hodet og sjokolade og kake."

Men du vil ikke arbeide for det.

Det fungerer ikke slik. Det er ikke bra nok.

- Jeg må konsultere knyttneven. - Nei, Sergei... Det er sant.

Hold kjeft! Dette er mellom henne og meg.

Mellom sjefen og den ansatte.

Du er på kontoret mitt. Døren er stengt. Du er ute.

Det er kaldt.

Der kom den offisielle advarselen. Den følger alltid den muntlige.

Kan jeg hjelpe deg? - Sjekk hva han har med seg.

Den er min. Det har du vel ikke noe imot?

Asiatisk mat. Sånn dritt spiser jeg ikke.

Vet du hva jeg har lyst på...? Nei?

Burger med pommes. Har du noe sånt?

Hva med at du spanderer lunsj? Vi kan kalle det omkostninger.

Veldig sjenerøst. Lunsj til alle.

Stikk.

Du gikk over grensen. Du truet familien min.

- Jeg er så lei for det. - Hvor er pappaen min?

Hva skal jeg si? Du dreper vel meg?

Du er reddere for oppdragsgiveren min enn han er for deg.

Han vil bare ha disken. Jeg hadde ikke drept datteren din.

Jeg er så lei for det.

Inn i bilen med henne.

- Du sier ingenting. Flink jente. - Svin!

Ja, det er jeg.

Du er en hore og vi vet alle hva horer gjør.

Du har en kunde som venter.

Hørte du?

Hvor er middagen?

- Jeg er på Common Inn. Vi trenger hjelp. - Hva kan jeg hjelpe deg med?

- En ambulanse med en gang. - Unnskyld, kan du...

Vent!

- Ambulanse er på vei. Det blir bra. - Jeg kan ikke være her med politiet.

- Stikk, da? - Hvor da?

Du hjalp meg før. Vær så snill...

Noen har tydeligvis levert en tjeneste.

- Hvor mange døde? - Åtte med dem oppe.

Fy faen. Det blir bare verre.

Han har ikke likt dem. Ikke at jeg gjør det heller.

Man får ligge som man reder. Hei, Sergei.

- Vet man hvem det var? - Nei. Ingen kunde.

- De hadde ikke sett ham. - Det har kanskje hun.

Vanlige rutinen til jeg får signalement.

Vi sjekker overvåkningskameraene.

Kundene visste nok ikke om dette.

- Jøss. - Der har vi vår mann.

Få det ut. Men ikke til pressen før jeg vet hva som foregår.

Dette var ikke pga av en lusen avsugning. Finn ut hvem det er.

Takk for det du gjorde. Jenta får nok mén for livet.

Men takk. Svina fortjener det.

Hver eneste kule. Hva sa du at du het?

Det sa jeg ikke.

Får jeg spørre litt om deg?

- Ja, spør du. - Men jeg får ingen svar?

Ingen du vil like.

Dette ender ikke her. De lar deg ikke gjøre dette og slippe unna.

Jeg vet det.

Jeg kan hjelpe deg. Jeg vet litt om dem. Jeg vet hva de gjør.

Hvis du vil ha min hjelp må du fortelle alt du vet.

Jeg vil at du hjelper meg å finne søsteren min, Jessica.

Jeg har ikke sett henne på over ett år.

- Hva skjedde med henne? - Vet ikke.

Kom hun seg ut på egen hånd?

Nei, hun ble overført til et annet sted. Vi endte begge som kjøtt.

Jeg heter Anna...

- Hvis hun lever. - Det gjør hun! Hun lever.

Da skal jeg finne henne.

- Hvorfor stopper vi her? - Jeg må ringe.

Hvis du ikke vil sove i bilen.

Så du parkerte for ikke å bryte forbudet mot å ringe når man kjører?

En enslig mann brøt seg inn og drepte en gruppe tungt bevæpnede kriminelle-

som var involvert i trafficking.

- Jeg trenger et trygt sted. - Jeg vet det. Jeg ser på nyhetene.

- Overrasket over at du er tilbake. - Det er jeg ikke.

Veldedighet? Det var lenge siden. Det gjør meg sentimental.

- Kan du hjelpe meg eller ikke? - Om jeg kan hjelpe deg?

423 Eastwood Walker, South East.

Du får koden senere.

Vi har savnet deg, Bradley. Nå som du er tilbake, får vi holde kontakten.

Hvem var det?

Pappaen min.

Hvordan har han det?

Bradley er aktiv igjen. Hus nummer fem, gjør alt klart.

Pappaen din har god smak.

Vent her.

Det er et rom der oppe. Du finner kanskje litt klær der.

- Ta en dusj om du vil... - Jeg tar en dusj.

Jeg sjekker kjøkkenet...

- Jeg er sulten. - Jeg ser om det fins noe.

- Det ser godt ut. - Ikke ille for boksemat.

Hva er dette? Har du hamstret for en atomkrig?

Noe sånt.

Hvem er du? Hva jobber du med?

Jeg lager mat. Dårlig, men bare spis.

Det smaker godt. Er det en gammel familieoppskrift?

Jeg har ingen familie.

- Beklager. - Ingen fare.

Det var lenge siden.

Fortell om familien din... om Jessica?