Five Nights in Maine

Fiona.

Fiona.

-Sovner du? -Nei.

-Det tror jeg du gjør. -Nei.

-Er du sikker? -Ja.

-Er du sikker? -Sikker.

Magen begynner å rumle hvert øyeblikk.

Jeg tror du sovner.

Jeg sovner ikke.

Ikke begynn.

-Begynne med hva da? -Sherwin.

-Hva begynte jeg med? -Dette.

-Hva begynte jeg med? -Dette.

Slutt.

Bare slutt.

-Slutt! -Hva?

-Vet ikke hva du snakker om. -Urettferdig.

Hva?

Du er ikke kilen. Det er ikke rettferdig.

Unnskyld.

Ikke gjør narr av meg.

Ikke dra igjen.

-Ok? -Ok.

Ok?

Én ny melding.

Fiona, det er Juan. Hvor er du?

Prøvde nettopp mobilen.

Vet ikke hva du vil.

Jeg starter møtet. Kom sent om du kan. Ring meg.

Det er Fiona. Legg igjen en beskjed.

Takk.

Sherwin, det er meg.

Jeg tror du har rett.

Vi burde besøke mamma før det er for sent.

Ringer på vei hjem. Elsker deg.

Fiona?

Hei. Er det Sherwin Owens?

Ja, hvem er dette?

Bor du på 21 Long Avenue?

Ja.

Dette er betjent Holson fra Atlanta-politiet.

Det har vært en betjent hos deg to ganger i dag.

Hva gjelder det?

Beklager å ta dette på telefon, Mr. Owens,

men kona di har vært i en bilulykke.

Det var en dødsulykke.

Mr. Owens, er du der?

Vil du snakke med noen, sir? Vi kan sende en betjent nå.

Kan du...

Kan du...

Kan du hjelpe... Kan du...

Fiona her. Legg igjen en beskjed.

Hei.

Mr. Owens?

Ja.

John Scott fra Lincoln krematorium.

Kan jeg komme inn?

Jeg vet hvor vanskelig det var for deg å komme til oss.

Derfor kommer jeg til deg med henne.

-Takk. -Kondolerer.

Mr. Owens?

Du må signere.

Hei, solskinn.

Sherwin.

Kom deg opp.

Sherwin.

Kom deg opp.

Sherwin, kom igjen.

Kom deg opp.

Hva gjør du her?

Burde ikke du vært på jobb?

Jo.

Pokker.

P, seriøst, kan du...

Sånn.

Du må slutte å røyke og drikke.

Det er kvalmt. Du stinker.

Bli med og spis.

Vet ikke hvorfor du tror jeg vil spise.

For du har ikke spist på lenge.

Hva skjer med bisettelsen?

Seriøst, P, jeg vet du prøver å hjelpe,

men du må bare...

Jeg får 15 telefoner om dagen.

Be dem skaffe seg et liv.

Det går faen ikke.

Ok. Jeg fikser det.

Dropp det. La den ringe.

Dette er Sherwin og Fiona. Legg igjen en beskjed.

Det er Lucinda.

Det er moren.

Ville høre om du ville komme til Maine en stund.

Det kan gjøre oss godt.

Trenger ikke ringe.

Det er ingenting du kunne gjort.

Jo, det er det.

Nei. Du satte henne ikke i den bilen.

-Jeg skulle ta vare på henne. -Det gjorde du.

Hvordan kan du si det?

Og så savne henne.

Du har maten.

Du trenger ikke ringe Fionas mor.

Jeg fikser henne.

Ring meg om du trenger meg.

Glad i deg.

Du gjør dette verre enn det er.

Skal vi besøke henne?

Jeg vet ikke.

Hun vil prøve å ødelegge oss.

Vi er sterke.

Kom. Si hei til onkel.

Gå.

Hva gjør du her?

Mamma sa du ville leke.

Gjorde hun?

Jeg er... Jeg er forkjøla.

-Du byttet disse. -Nei.

Hvorfor... hvor er jeg?

-Klikk Start. -Det gjorde jeg nettopp.

Nei.

Du er sprø. Jeg vinner uansett.

Du har rett. Den er min.

-Kan du flytte deg? -Seriøst, mamma?

Gi meg et øyeblikk.

-Rydder etter deg. -Hva skjedde?

Hei, det er... Kan jeg?

Nei, du trenger ikke denne.

-P. -Ja?

Spis noen epler.

Begynner du spillet uten å si noe?

Mamma sa vi ikke kan snakke om tante Fiona.

Det går bra.

Jeg er lei for det.

Takk, Jamal.

VELKOMMEN TIL MAINE SLIK LIVET BØR VÆRE

-Sherwin? -Hei.

Hei, jeg er Ann, Lucindas sykepleier.

-Hyggelig å treffe deg. -Deg også.

-Kom inn. -Takk.

Lucinda vet du kommer.

Men hun hviler nå, så hun ser deg til middag.

-Ok. -Ja.

Jeg skal vise deg rommet ditt.

Det er rett her oppe.

Det er bad til venstre der.

Der er det rene håndklær.

-Ok. -Jeg må tilbake til Lucinda.

Hvis du trenger noe, så si fra.

-Takk. -Ok.

Hei.

Er alt greit?

Ja. Er det noe å drikke her?

Selvfølgelig.

Vin eller whisky?

-Whisky hadde vært bra. -Whisky? Flott.

-Vær så god. -Perfekt.

-Skal du ha? -Nei, takk.

Ok.

Beklager.

Takk.

Hun var nettopp her, og...

...det var godt endelig å møte henne.

-Likte du henne? -Veldig.

Jeg også.

Ingen burde miste et barn.

Eller en kone.

Selvfølgelig.

Hva er det på øya som jeg kan se fra 2. etasje?

Det er fyrtårnet.

Det har en flott historie.

-Fyrtårnet? -Ja.

Vil du fortelle meg den?

Beklager.

Fyrtårnet er på en øy,

og vaktmesteren var ensom, så han giftet seg med en ung jente

og tok henne med dit.

Men da hun hadde vært der en stund, så hun på ham og sa:

“Det er ikke noe å gjøre.”

Han kjøpe et piano til henne.

Men da båten kom med instrumentet,

fulgte det bare med ett noteark.

Og hun spilte og spilte og spilte

den samme sangen om igjen, til han ble gal.

Han ødela pianoet med en øks,

kuttet hodet av henne, og tok livet av seg.

Var det upassende?

Faen.

-Vet ikke hvorfor jeg sa det. -Det går bra.

Hallo, Mrs. Wright.

Hei.

Sett deg.

Takk.

Bare hyggelig.

Så var vi her.

Dette ser godt ut.

Overrasket over at du kom.

Jeg også.

Jeg også.

Hvordan var kjøreturen?

Fin.