The Amityville Playhouse

Mary, jeg er på Roxy Theater.

Jeg sender en kopi til fru Dorothy Felix fra Coopers Francis og Foster.

Og frøken Harriman. Adressen hennes er...

Adressen står i dokumentet.

Mary? Sjekk alle alarmsensorer på dørene og vinduene.

Det er nok noen uteliggere som har brutt seg inn og bor her.

Er det noen der?

Jeg spiller inn dette!

Jeg har et videokamera. Jeg gir det til politiet.

Slutt å tulle!

Ikke glem oppgavene til mandag morgen.

Fawn, får jeg snakke med deg? Kutt ut!

- Hvordan går det? - Ok, antar jeg.

- Hvordan går det hos tanta di? - Bra.

Jeg ønsker de ikke anstrengte seg sånn. Litt pusterom hadde vært skjønt.

De spør alltid om jeg har det bra. Nei, jeg mener ikke det. Du er annerledes.

Jeg tar det som en kompliment. Du eier visst et teater nå.

Ja, er det ikke sprøtt? Det er i Amityville. Vi skal dit i helgen.

- Vi? - Guttene. Kyle, Indy og Kyles bror.

Vi skal sove over der. Pizza og spøkelseshistorier. Det blir gøy.

- Kyles ide? - Jeg antar det.

Jeg husker da jeg hadde ham. Jeg ville holde et øye med ham.

Kyle er ålreit. Folk har feil oppfatning av ham.

Jeg håper det.

Jeg savner også foreldrene dine. Du kan ringe meg når du vil.

Vet du hva? La meg gjøre noen undersøkelser om ditt teaters historie.

Da har jeg noe å gjøre i helgen. Finner jeg noe interessant forteller jeg.

- Toppen. - Forresten...

- Hva planlegger du å gjøre med teateret? - Jeg vet ikke. Du får vite på mandag.

- Flott. Ha en hyggelig helg. - Du også, herr Stewart.

Her har dere noen menyer til å begynne med. Tørste? Hva med en brus?

- Nei takk. - Og du?

- Det er ok. - Hva med vår frokost spesial?

- Det er ok. - Ja da.

Fikk du dem?

- Mistenkte han noe? - Hva, Kyle? Det er mitt teater.

Jeg trenger ikke unnskylde meg. Alle er ikke så sleipe som du.

- Så alt er i orden, da? - Ja, det er det.

Men en ting var merkelig. Hun sa: "Nå som foreldrene dine også er borte."

- Hva mente hun med også? - Hvem bryr seg? Hun var vel full.

- Spanderer du lunsj? - Jeg antar det.

Lurer på om de har stekt kylling her.

Det er en kommersiell virksomhet foreldrene dine ville bli kvitt.

Jeg kan selge den for deg, uten at du engang blir involvert.

Jeg kan gjøre alt for deg. Det står i testamentet.

Jeg vet ikke om jeg vil beholde det, men jeg burde ta en titt på det.

- Hvorfor det? - Visste ikke at pappa hadde et teater.

- Det har stått tomt i nesten fem år. - Er det i dårlig stand?

Det holder ikke akkurat på å falle, men det har ikke vært vedlikeholdt...

- ...på veldig lang tid. - Hva må gjøres?

Få det inspisert til å begynne med før du kan ta noe valg om dets framtid.

Jeg vil bare ta en titt på det. Det er tross alt mitt.

Jeg vil ikke hindre deg, men bare gi deg råd.

Så kan jeg få nøklene?

Det er et alarmsystem. Koden står på dette papiret-

- liksom instruksjoner om hvordan man slår på strømmen.

Det er to sett nøkler. Skal jeg beholde ett og ordne en befaring?

- Ja takk. - Jeg ringer Ed Clayton. Han er god.

Jeg ber ham sende en kopi av rapporten, så får du også en.

Jeg setter pris på virkelig hjelpen, fru Felix. Håper at jeg ikke var uhøflig.

Nei, jeg syns at du klarer deg fint i vanskelige tider, Fawn.

Nå som foreldrene dine også er borte, så er du helt alene.

- Jeg syns at du er modig. - Jeg tar kontakt når jeg har sett stedet.

Sarah? Ring ordføreren i Amityville.

- Vel... - Vel, hva?

Hva syns du? Ikke all verden, hva?

- Mer enn vi hadde før. - Men hvorfor vil du overnatte her?

- Fordi jeg får gjøre det med deg. - Kyle, ikke få feil ideer om helgen.

- Ingenting kommer til å skje. Ingenting. - Tanken har ikke engang slått meg.

Håper det.

Og med de andre typene blir det nok ikke morsommere enn sanger rundt leirbålet.

Hvorfor inviterte du dem forresten? En idiot og et par duster.

Indy er ingen idiot. Hun er bestevennen min.

Dessuten burde du ikke snakke dritt om broren din heller.

Jevan har vært så snill mot meg helt siden... du vet.

Han er kanskje broren min, men vi har ikke noe annet felles.

- Han er bare interessert i deg. - Nei, det er han ikke. Han er ekte.

Og hvordan kan han være det, når du påstår at han er homo?

- Han er alltid med kjæresten sin. - Matt kommer også.

- Hva var det jeg sa? - Du tror at alle er homser.

Jeg er ikke det.

- Ringte inspektøren deg? - Nei.

- Du har vel ikke betalt ham? - Fru Felix tok seg av det.

- Hun beholdt sikkert pengene. - Ikke alle er som deg, Kyle. Her.

- Hva er dette? - Koden til alarmen.

Vær så god, panelet er ned trappen.

- Hvor? Jeg ser ingenting. - Se mot høyre.

- Kom an, alarmen går. - Den er her, men jeg ser ikke tallene.

- Kyle! - Gi meg et sekund.

Hva holder du på med?

- Kall meg lurendreieren. - Idiot.

Kom inn, min skjønne.

Det burde finnes en slags bryter. Hva står det på lappen?

Ingen fare, jeg fant den.

Wow. Det er så stille.

- Litt skummelt. - Ja.

- Tror du at det er hjemsøkt? - Nei, Indy er ikke her ennå.

Morsomt.

- Hører du noe? - Kom an, det er ikke noe her.

- Stille, jeg hørte noen synge. - En spøkelsesforestilling?

Jeg mener alvor. Bare hør.

Helvete! Hva driver dere med?

- Slå på din forbannede mobil! - Den er på, dust.

- Du svarte ikke. - Men det er dekning, mann.

Vi har gått rundt her og lett etter døren, men alt er spikret igjen.

Vi burde ha sagt det. Det holder folk unna. Dette er den eneste inngangen.

- Ok... - Jøss, Fawn. Er dette alt?

- Hva ventet du? - Jeg vet ikke, men det ser litt...

- ...kjedelig ut. - Sceneinngangen. Luksuriøst, hva?

- Så hvor skal vi sove? - Vi burde finne garderobene.

Tror du at det er kabel-TV her?

- Her er det. - Det er for trangt. Vi får ikke plass.

Jeg sjekker rommet ved siden av.

- Hva var det jeg sa? - Har jeg oversett noe?

- Kyle tror at Jevan og Matt er homser. - Er de?

- Nei, han er bare en idiot. - Hvorfor skulle jeg være det?

- De har samme rettigheter nå. - Du sier det som en fornærmelse.

Overgrep. Du vet at de ikke er homser, men du erter dem med det.

Derfor er du en idiot.

Rommet ved siden av er like stort. Dere damer kan vel bli her-

så sover vi i rommet ved siden av.

- Ikke si at det ikke fins senger. - Nei, dette er ikke noe hotell.

- Jeg sa at det ville være enkelt. - Ja, men ikke så primitivt.

- Blir du gladere om du får sofaen? - Du er så snill mot meg.

- Så... Skal du være med Kyle? - Nei.

- Vet Kyle det? - Ja, det gjør han.

- Han starter kanskje et rykte om oss. - Bare om han får være med.

Jeg står over.

Dette er det eneste som blir blåst opp denne helgen.

Litt kaldt, men velkommen. Trolig fullt av småkryp.

Jeg sjanser. Dessuten er jeg nok ikke her så mye, om dere fatter.

- Nei, hva mener du? - At jeg ikke sover alene.

Tok du med deg en teddybjørn? Så søtt.

- Hva ler du av, Butthead? - Ingenting.

Tror du jeg vil tilbringe natten her med dere to? Jeg vil ikke forstyrre dere.

- Hold kjeft, Kyle. Gir du deg aldri? - Unnskyld, Beavis.

- Hjelper du oss? Jeg får den ikke opp. - Spør Butthead. Han er dyktig.

- Han kan later som om han kysser Beavis. - Skal jeg ta en titt på den?

Klarer du det? Kom an.

- Så heldig. Fikk ikke sagt et ord. - Gjør noe nyttig i stedet.

- Så hva skal du gjøre med stedet? - Jeg vet ikke ennå.

Jeg visste at pappaen din hadde en virksomhet, men ikke et teater.

Ikke jeg heller.

- Så hva vet du om stedet? - Ingenting.

- Herr Stewart gjør undersøkelser. - Herr Stewart fra skolen?

- Vent, han er vel geografilærer? - Det betyr ikke...

...at han ikke kan like historie. Trener Baker liker vel fugletitting?

Ja, det er sant.

Han har vært så snill mot meg siden mamma og pappa døde.

Jeg syns at han er et svin. Han har et motiv og det er ikke historie.

Nei, det er ikke i det hele tatt sånn. Og er noen homo, så er han det.

Blåst opp av Kyle. 100 % garanti.

Ja, 100 % garanti for at det er varm luft.

- Kan jeg hjelpe deg? - Den lokale historieavdelingen?

- Rett bak deg nede i korridoren. - Takk.

Jeg forsker rundt Amityvilles historie og vil vite mer om bygningene.

- Jeg lurer på om du har noe annet? - Det er alt vi har.

Jeg foreslår biblioteket i Amityville. Beklager.

Ok.

- Ok, så hva nå? - Jeg vet ikke.

- Dette var din ide. - Vi kan se oss rundt.

- Ja, hør på geniet. - Har du en bedre ide?

Du vil visst være alene med gutten din.

- Hold opp, Kyle! - Rolig, bror. Jeg spøker bare.

Ser du noen le? Dropp det.

Kan vi ikke dele oss som i Scooby Doo?

- Ja da, Fred. Vil du gå med Daphne? - Jeg er ikke dusten.

- Jeg vil ikke være hun med brillene. - Velma, hun med brillene heter det.

- Jeg er ikke Velma. - Jeg blir med deg.

- Hvem er du i da? - Shaggy, antar jeg.

Da er du Scooby. Jeg slapp iallfall å være hund.

Ok, da utforsker vi stedet.

- Hva var det? - Hva?

- Noen løp akkurat forbi døren. - Tull.

- Det er sant! Noe løp akkurat forbi. - Noe? Ikke noen?

- Noen løp forbi døren. - Finn dem, da.

Scooby...

Scooby... Jeg er ingen jævla hund.

Her er litt Scooby-snacks.

- Kyle kan være en sånn idiot. - Ja.

- Hva så du? - Noe som løp forbi døren.

Men jeg så ikke hva det var.

Kanskje det bare var skygger. Det er for mørkt her.

Det var ingen skygge. Tror du også at jeg lyver?

Nei, jeg tenker bare på mulighetene.

- Kanskje det var en hund. - Som var 1,80 cm? Hva?

Unnskyld, men jeg vet ikke.

Du har rett. Kyle er en idiot.

Hvorfor lar du ham plage deg? Kan du ikke bare stå opp for deg selv?

- Jeg vet ikke. - Jeg vet ikke, jeg vet ikke...

- Er det noe du vet? - Jeg vet... Vi går nok opp til sirkelen.

- Hvorfor kalles balkongen for sirkelen? - Jeg vet ikke.

Det må være her de laget scenen og sånt.

Tror du at noen andre er her inne, som Indy sa?

Hun er helt på jordet. Jeg tror ikke på noe hun sier.

- Hun er ikke dum. - Ikke?

Husker du da hun spurte hvorfor al-Qaidas leder ble president?

- Hun blir bare forvirret iblant. - Ja, som å se syner.

- Kanskje det er noen andre her inne. - Hun tar Scooby Doo-greien for seriøst.

- Kanskje det var renholderen. - Og han hadde kommet unna med det.