Vizontele

Til minne om min bestefar, Nazmi Erdoğan og min bror, Gürdal Tosun...

Emin! Emin!

Ja, hva er det?

Slutt!

İso, Veysi, dere er noen tullinger.

-Bare vent til vi tar deg. -Slutt!

-Emin! -Ikke...

Om jeg tar dere...

Drittsekker! Jeg skal vise dere!

Fillern!

Rakk det ikke nå igjen.

Er det ikke ubehagelig nært?

Nærhet inspirerer kjærlighet, som leder til kunst.

Hvor ofte har du brukt den replikken?

Se etter svaret i øynene mine.

-For en teit film! -Ikke kjeft på meg!

-Det er sludder! -Så ikke se på, idiot!

Hvordan skal jeg vite det uten å se på?

-Vær stille! -Hold munn og sett dere!

-For en tilfeldighet! -Deg igjen?

Det er jo en offentlig strand.

Jeg sier det til damen som du stjal bilen til.

Nå holder det! Finn deg en annen strand!

-Du har ødelagt meg. -Spiller det noen rolle?

Ikke gråt, mor. Jeg kommer tilbake.

Filmen får meg til å gråte.

-Hva er det? -Ingenting, bare hikke.

Mor, ikke gråt. Jeg ble bare innkalt.

Alle har gjort det. Jeg tjente i 28 måneder.

-Hvorfor så lenge? -Glem det, det er komplisert.

-Ble du ikke tatt med en dame? -En dame?

Rıfat, ikke snakk sånn om gifte kvinner.

-Var hun gift også? -Måtte du si det?

-Det var du som sa det. -Slapp av og se på filmen. Du også.

Det er deg! Du husker meg.

Jeg bandt hjertet fast for ikke å glemme deg.

-Mor! -Jeg sier det er filmen.

Hva er det å gråte om?

Hva da? De vil ikke leve lykkelig i alle sine dager.

-Det er over, og vi er sammen igjen. -Til døden skiller oss ad.

Det er disse falske tennene, ordfører.

-Maten setter seg under dem. -Du har blitt gammel, Casim.

Vi spiser vel halvah neste år etter begravelsen din.

-Kanskje du dør, din hallik. -Jeg har tennene i behold, din knark.

Hallik.

Det er bare et par måneder mellom dere.

Aldri i livet! Casim var kompis med min døde onkel.

-Han har vært død i ti år! -Ser du? Du har det ikke travelt.

Du er som et fossil, Casim.

Vi putter deg på museum om vi får et.

Ikke ta det ille opp.

Jeg bare tullet, sammen med de andre.

Rıfat.

-Si ha det til vennene dine. -Skal bli.

Hold deg unna mødrene deres.

Ta det med ro, far.

Rıfat skal også i militæret, ja.

Tiden flyr. Jeg var menig i İzmir og...

-Det var en offiser som... -Casim.

İzmir var en del av osmannerriket, ikke sant?

Tyrkia var ikke engang en republikk da.

Asiye!

Hei, Asiye!

Rıfat, hva gjør du?

Bildet av mor!

Stikk! Fort!

Jeg skal bort.

Jeg skal bort.

Jeg vet det.

Du skal vel vente på meg?

Jeg skal vente.

Hva skal jeg kjøpe til deg i Ankara?

Hva vet du om gaver? Noen menn skriver dikt.

-Du løper bare etter en ball. -Jeg spiller fotball.

Ikke begynn med det igjen.

Hva er det?

Skorpen min er i den.

Skorpen?

Husker du jeg falt og skrapte opp kneet da vi møttes?

Jeg sparte på skorpen fordi det var vårt sår.

Jeg vet det er teit, men...

Jeg tenkte det var bedre enn å gi deg et bilde.

En skorpe er som en del av mitt legeme.

Du får sug i magen når du ser den.

-Gråter Steinhjerte Asiye? -Hvorfor skulle jeg gråte?

Jeg synes skorpe er en teit gave til kjæresten.

Mamma leter etter meg.

-Jeg skriver deg. -Greit.

-Hva mener du? -At det er greit.

-Asiye... Gi meg et kyss. -Nei.

Jeg skal i militæret.

Ikke sånn. På leppene, som i filmene.

-Aldri. -Jeg drar ikke uten.

Så ikke dra.

-Ikke spis maten deres. -Nei da, mamma.

Hun gir aldri slipp. Siti, bussen kjører.

Ikke spis noe som helst. Du har følsom mage.

Andre kan spise den først, så kan du spise den.

Greit, mamma. Gud være med dere.

Se. Hva synes du?

Det var sånt jeg gjorde i Ankara.

Sist gang jeg dro på nattklubb, sa eieren: "Velkommen, Fikri."

Han hadde sett navnet mitt på ID-armbåndet.

Jeg spurte hvor Feri var.

Jeg kaller dama mi for Feri fordi hun ser ut som en skuespiller.

Hun heter Gülşen, og blir kalt Münevver.

Når vi er alene, kaller jeg henne "kjære". Hun er så søt.

-Hallo, Engin. -Hei, Emin.

Jeg kjøpte radioen din.

-Her. -Virker den nå?

Har noen radioer unnsluppet mine helende hender?

-Hva slags svar er det? -Hva slags spørsmål er det?

-Hvor mye skylder jeg deg? -Senere.

Er den drittsekken i butikken?

-Hvor i Ankara er nattklubben? -I Ulus. Ved den statuen.

Du skulle sett lysene og glitteret. Staselig sted.

-Hva vil du? -Pengene mine.

-Hvilke penger? -Jeg reparerte radioen din i fjor.

-Nå får du punge ut. -Utpresser du meg, drittsekk?

-Pass språket, Fikri. -Hva prater du om?

Kom deg ut, fittetryne.

-Hva vil du med stakkaren? -Fyren banner på meg.

Du begynte. Jeg reparerte radioen din. Pung ut, din homo!

-Hvem er det du kaller homo? -Selg deg selv, jævel.

-Slutt. Nå holder det. -Vi ses, Fikri.

Faen, armen min.

Her er listen. Ledninger, spoler. Ikke glem noe.

Vi har ikke tid til tull. Jeg stikker.

The Gangsters vises senere i kveld på Lale kino.

Velkommen, herr ordfører.

-Gi meg velsignelse. -Velsigne deg, min sønn.

Farvel, kjekken.

Kom igjen.

-Måtte Gud være med deg. -Takk.

Soldatene reiser med bussen.

Vår Rıfat er også på bussen.

De har innkalt alle de unge. Hvorfor så mange denne gangen?

Jeg får de samme skrønene som andre jenter.

"Du har feil inntrykk av meg." "Prøv det på en annen."

"Når jeg er forelsket, kjenner jeg det her."

"Når jeg gjør det, er det ingen løgn eller triks."

"Jeg føler det med hjerte og sjel."

Jeg er gal etter deg.

Jævelen har vist samme film hele uken.

-Det er over. Vi er sammen nå. -Til døden skiller oss ad.

Jeg må spørre deg om noe.

-Det er om vår forlovelse... -Osman, vi er ikke alene.

Kult!

Jeg liker ikke romantikk. Jeg vil ha action.

-Kanskje de kysser på munnen. -Hold kjeft, din pervo.

Den jenta sover dag og natt.

Våkn opp og spis vannmelon.

-Hæ? -Vil du ha denne dritten?

Nei takk, mor.

Jeg elsker deg, jeg bønnfaller deg...

Gikk det bra? Ikke gråt, gutten min.

Kom dere ned, små djevler! Er de på taket igjen?

Filmer får deg til å glemme alt. Ikke klatre i trær om natta, sa jeg.

-Hva skjedde, pappa? -Masse dritt!

Greit, jeg tar litt nå.

Og jeg forbød dere å se på Latifs filmer.

-Vi ser herfra. -Dere kan dra.

Hei, små djevler. Ta melon.

-Hallo. -God kveld.

-Kom inn, Seyhmus. -Du fikk ikke melon, ordfører.

-Jeg spanderer. -Takk, de har allerede kjøpt en.

Ja vel. Behold den til i morgen, da.

Må ha kjøpt den av gutten min. God kveld.

-Hvor fikk dere denne? -Må vi svare på alt?

Stjal dere den? Er ordførerens familie tyvepakk?

Om jeg stjal, var det for barnets skyld. Jeg skal betale for det.

Jeg blir latterliggjort.

De du ser ned på, er ærefulle folk.

Gå hjem! Filmen er over.

Jeg drar nå, men jeg kommer tilbake.

Hvordan går det, İso, Veysi? God kveld.

-Du ga meg støt. Hva er det der? -Ert meg, og du får sjokk.

-Fortsett videre. -Han ga meg støt.

Alle biljaktscenene så uekte ut.

Kyssingen også. De kysset ikke egentlig.

Se hva jeg skal gjøre med Gærne Emin.

Gærne Emin!

Kutt ut, din drittsekk!

Galning!

Legg deg. Hva er det med deg?

Så gutten er i militæret. Alle har vært der.

Han er så ung. Skulle ønske det var Ahmet igjen. Rıfat er så hjelpeløs.

Skulle ønske de tok Ahmet for alltid. Jeg vil ikke ha en slik sønn.

Rıfat var min avdøde fars yndlingsbarn.

Han sa Rıfat skulle bli landsbyleder, akkurat som han.

Han sa: "Akkurat som jeg."

Nazmi...

Er Ankara så langt unna?

Hvorfor satte du blomsterpotten her?

Den står midt i veien.

Selvsagt går jeg i den.

Finnes det en annen vei inn?

Å Gud.

Stopp! Jeg hørte noe.

Glem det. Vi er opptatte.