Kara Bela

-Kudret? Hva gjør du? -Drikker rakı.

Pokker, altså! Skammer du deg ikke?

-Kaster du bort familiepengene på drikke? -Nei, det er bare ett glass.

Jeg er fortapt! Du blir sikkert full og slår meg og barna.

Skam deg, Ayşe!

Har jeg noen gang rørt noen av dere?

Men tenk om du hadde det. Naboer, hør på dette. Bare hør!

Han drikker gift på helligdager. Han vil slå oss.

-Skal du ikke på jobb i morgen? -Jo, men...

-Det er bare ett glass. -Kom deg opp.

Opp med deg.

Opp.

-Gud, gi meg styrke. -Ikke si sånt. Kom igjen.

Gå.

Hva ser du på? Gå og legg deg!

Jeg må holde ut med en fyllik i denne alderen.

Han tenker aldri på at han har familie og ansvar.

Han tenker aldri på å skjerpe seg.

Et uforsvarlig mannfolk.

Han har til og med cacık!

Hun drakk opp hele flasken.

Unger!

Dere kommer for sent på skolen.

Neşe! Şule! Özge!

-Her. -Hva er det?

-Melk. Med honning i. -Melk? Er jeg et barn?

Şule. Her, skatt. Melken din.

-Melk? Har vi ikke te? -Te tar fem minutter.

Der er du, sønn. Her. Vær så god.

Drikk melken din.

Den er nydelig. Det er honning i den.

Ikke på denne tiden av døgnet. Stopp! Du vil få magesår.

Hva har skjedd med dere?

Herregud!

Hei, min skatt. Kom hit.

Her, melken din.

-Hva? Melk? Æsj. -Ikke si sånt.

Hvorfor er trekket dratt opp?

Har noen tuklet med det?

Hva har de gjort? I all verden.

Pappa, kan du kjøre oss til skolen?

Kom deg vekk herfra, sønn! For Guds skyld.

Hun er ikke en skolebuss.

Kan du ikke kjøre oss bare i dag? Bilen vil råtne vekk her.

Hvorfor vil dere bli kjørt? Skolen er kun et steinkast unna.

Bruk beina, dere kan ikke bli vant til å bli kjørt overalt.

Kom igjen. Det er ingen vits å spørre ham.

Til og med jeg tar bussen til jobb.

Det er kort vei. Hva er galt med å gå?

Kan du si et par ord om deg selv?

Jeg heter Kudret Ziyanoğlu.

Jeg ble født i Istanbul i 1965.

Jeg er en pensjonert bokholder.

-Kan du si litt om din siste arbeidsplass? -Det var et statlig kontor.

-Er du en lagspiller? -Nei, jeg heier kun på landslaget.

-Er du kreativ? -Nei, slikt driver jeg ikke med.

-Hva motiverer deg på jobb? -Te.

-Hvordan beskriver kollegene dine deg? -Som en trivelig fyr.

-Hva misliker vennene dine med deg? -Jeg har egentlig ikke så mange venner.

Greit, Kudret. Hvorfor skal vi ansette deg?

Jeg har fire barn og en eldre far jeg må ta vare på.

Pensjonen min strekker ikke til.

Jeg har også en kone som aldri slutter å prate.

Jeg sier at jeg går på jobb hver morgen, og kommer hjem sent på kvelden.

Hvis dere ansetter meg, gjør dere en veldig god gjerning.

Jeg vil også poengtere at...

Jeg er ferdig med militærtjenesten.

Ser du ikke at bussen er tom? Sett deg ned.

Nei takk, jeg vil helst stå. Takk.

Jeg er ikke vant til å sitte. Takk.

-Suppen er iskald. -Den hadde vært varm om du kom tidligere.

Sånn går det når du sluntrer unna.

Sluntrer unna? Jeg har jobbet overtid.

Jeg venter på deg i 25 år, gir deg fire barn,

ser på at kroppen min blir til en potetsekk,

og til gjengjeld har du fortsatt et flakkende blikk.

Du gir aldri beskjed om at du kommer sent hjem.

Du har ikke mobiltelefon, så jeg vet ikke hva du gjør.

Uansett hva det er.

Kjære Gud, ta livet av meg og gi meg fred!

-Kondolerer, kjære nabo. -Takk, det var snilt.

Hva skjedde?

Hun sa: "Gud, ta livet av meg", og falt død om.

Hadde hun bare ønsket seg noe annet. Hun var en engel.

Ja. Stemmer.

Skatt, kunne du ikke laget halva?

Er det en ny trend å lage tiramisu når noen dør?

Søsteren min elsket det.

-Konsistensen er perfekt. -Du tar melken...

Far, jeg må påpeke at det er din tredje porsjon.

Drittsekk, teller du porsjoner?

Vær snill, far. Jeg vil bare det beste for deg.

Tenk på deg selv, ikke meg.

Kona di er død. Hva skal du gjøre? Gifte deg på nytt?

Far, du kan ikke snakke sånn foran alle sammen.

Jeg kjenner deg. Du drikker hver eneste kveld.

Vær så snill, far.

-En familiemann gjør ikke slikt. -Jeg gjorde det.

Jeg tok det enda lenger.

Jeg var kjip mot deg og moren din. Jeg brukte husholdningspengene på damer.

Jeg festet hver kveld på barer og klubber.

Jeg mistet alt og fikk spillegjeld.

Du har betalt gjelden min.

Jeg lurer av og til på om jeg gjorde det rette.

Jeg gjorde det. Helt klart.

Jeg hadde det kjempegøy.

Kos deg, far.

-Kos deg. -Hør på meg, Kudret.

Du har et langt liv foran deg. Det flyr av gårde.

Lev livet mens du fortsatt kan.

Hadde jeg vært på din alder, hadde jeg ikke roet ned ett sekund.

Men hva kan man gjøre? Jeg er ved veis ende.

I dag rød, i morgen død.

-Jeg kondolerer, nabo. -Takk. Det var snilt.

Hva skjedde?

Han sa: "I dag rød, i morgen død", og falt død om.

Han må ha visst det. Han var en helgen.

Ja.

-Svoger? -Ja?

Kan ungene bo hos meg en liten stund?

Å ha fire barn alene må være tøft for deg nå.

Jeg vil ikke forstyrre rutinene dine.

Hvilke rutiner?

De blir ikke med uansett, Gül.

De er for glade i meg. De forlater meg ikke.

-Sønn! -Mor!

Må du virkelig grille her? Gjør det et annet sted.

-Velkommen, sønn. -Takk, mor.

Hva gjør du her alt nå?

Jeg vil ikke leve lenger. Jeg har ingen igjen.

Ingen kone, far eller barn.

Jeg er så ensom, mor. Ingen trenger meg lenger.

Men sønn, vitaminer og hostesaft tar ikke livet av deg.

-Gjør det ikke? -Selvsagt ikke.

Dessuten er det folk som trenger deg, sønn.

-Meg? -Ja, deg.

Se.

Den jenta heter Leylifer.

Hun trenger deg sårt.

Men du må være ved slottet i Gaziantep om tre dager.

-Ellers kan det være for sent. -For sent for hva, mor?

Ikke bruk tiden på å stille spørsmål. Dra med en gang.

Hva sa jeg alltid til deg da du var liten?

"Jeg burde født en stein i stedet."

-Nei, det andre. -"Jeg har ristet sofaputene, flytt deg."

Ikke det heller.

"Feil jeg fordømmer, hjemsøker meg. Gjør lekser.

Hvorfor får alle andre enn deg gode karakterer? Er du tilbakestående?"

Du kalte meg en hest, pakk, sønn av et dyr, en taper.

Greit, greit. Slutt. Sa jeg aldri noe hyggelig?

Sønn, du forstår visst ikke at navnet ditt betyr "kraft".

"Solidaritet kommer av å slå seg sammen.

Ikke gi slipp på de som står ved din side.

Hjelp dem når de trenger det." Sa jeg aldri det?

-Jeg husker ikke noe slikt, mor. -Hvordan kan du ha glemt det?

Fetterne dine kom på besøk en gang. Du ville ikke la dem leke med lekene dine.

-Jeg sa det til deg da. -Det gjorde du ikke, mor.

Hva mener du?

Det var da du slo meg i hodet med den lekebilen, mor. Jeg fikk arr.

Jeg sa det kanskje ikke da, men jeg sier det nå.

Du må være ved slottet i Antep om tre dager. Leylifer trenger deg.

Mor?

Mor?

Mor?

Jeg kommer, Leylifer.

Trenger du en lader?

Pokker. Å kjøre i Istanbul er intet mindre enn tortur.

Trenger du en lader?

Eller en selfie-stang? Da får du flere liker-klikk.

Hva slags oppførsel er dette?

Jeg har ikke telefon.

Bare si at du ikke vil ha en. En på din alder bør ikke lyve. Skammelig!

Ladere!

Ladere. Høykvalitetsladere!

Hva med en slik?

Kom hit!

Ikke løp! Kom hit.

Han løp den veien. Der!

Den veien. Nei, den veien.

Ved siden av bussen.

Nei, denne siden av bussen.

Han kommer hitover! Se der!

Han krysser til denne siden. Denne veien. Her. Han er her.

Her, her. Rett ved den bilen.

Han åpner døren. Han går inn. Her.

Han er inne i bilen.

Han starter bilen. Motoren går.

Hei! Det er min bil!

Hvor skal du, din skitne tyv?

Herregud!

Vi kjørte over noen!

Vennligst kjør inn til siden.

Dette er biltyveri.

-Tyveri? Hva mener du? -Ja.

-Ja, hva? -I mine øyne er du en tyv.

Du sitter ved siden av meg. Jeg er ikke en tyv.

Jeg selger ladere.

Kom deg ut av bilen min og selg dem. Jeg ber deg.

Jeg vil ikke at du skal selge dem i min bil. Kom deg ut.

Hvorfor får du meg i trøbbel for ingenting?