Dragonslayer

- Er dette… - Ja, dette er Kragenmoor,

og ja, det er Ulrichs hus, og nei, han vil ikke treffe dere.

Jeg vet dere har kommet langt i viktig ærend, men han treffer ingen.

- Vil du ikke… - Gjør som du vil.

Dra hjem.

Hva gjør vi nå, gutt?

Kan du som vet så mye svare på det?

Hør meg, dere som bor i Kragenmoor.

Ulrich, vi blir her til vi blir hørt.

- Hva er det? - Vi har gjester.

Jeg vet det.

- Jeg vil ta imot dem. - Vil du?

Ja. Vi står foran en stor oppgave.

Jeg har bevitnet noe.

Noe som betyr noe for deg.

- Meg? - Ja.

Min egen død.

Jeg visste det. Tyver.

Det ser dystert nok ut, hva?

Mester?

Nei, de vil tro jeg er avfeldig.

Belisarius bar den før sin død.

Jeg så ham faktisk gjøre gull av bly.

Det ville jeg aldri klart. En skam.

Du ville ha arvet en stor formue.

Magister, vær så snill å ikke snakke slik.

- Du skal ikke dø. - Men jeg ser frem til det.

Hva har vi oppnådd med all denne trolldommen?

Hvordan går det med studiene dine?

Fint. De går bra.

- Vil du fremdeles bli trollmann? - Ja, mer enn noe annet.

Da så, Adeptus Minor.

Gi meg en håndfull av den svovelen der.

Velkommen til Kragenmoor. Jeg er Ulrich.

Hvem av dere kaller seg Valerian?

- Vi er her på vegne av… - Jeg vet hvorfor dere er her.

Dere er en utsending fra Urland, som er hinsides Dalvatia.

La meg se gjenstandene.

Skjell.

- Hvor har dere dem fra? - Jeg fant dem ved hulens inngang.

Hva annet?

- En klo. - Det er ingen klo. Det er en tann.

Skal jeg ta opp kampen med den?

- Hvem andre kan hjelpe oss? - Har du spurt Meredydd-søstrene?

Hva med Rinbod? Jeg hørte at han drepte en drage en gang.

Alle er døde. Det er kun deg igjen.

Det er langt til Urland.

To ganger i året, ved vårens og høstens jevndøgn,

velger kongen et nytt offer - jomfruer.

Ved loddtrekning.

Barbarisk.

Til gjengjeld brenner ikke dragen ned landsbyene og avlingene deres.

Kongen deres har en pakt med uhyret.

- Mester, tror du ikke… - Stille.

Er du redd for drager?

Nei. Var det ikke for trollmenn, ville det ikke vært noen drager.

Himlene var en gang spekket av dem.

Horn på ryggen, læraktige vinger

og ånde som brennende vind.

Jeg kjenner dette beistet.

Se på disse skjellene og rillene.

Når en drage blir så gammel, kjenner den kun konstant smerte.

Den blir avfeldig og forkrøplet,

ynkelig

og ondskapsfull.

Vil du hjelpe oss?

Slik. Bra.

La meg gå nå.

Nei, den er ikke for tung.

Jeg kan beseire det høyeste fjell.

Hva sier du, Galen?

Snakk, gutt.

- Hodge? - hvis du sier det, sir.

Når jeg er borte, så studer flittig

og hold deg unna mine reagensrør.

Hvor langt kan du komme? Fem eller ti kilometer?

Jeg er ikke bekymret for strekningen.

Tyrian.

God morgen.

Hva vil du?

Nei, unge mester Valerian.

Spørsmålet er: Hva vil du så langt hjemmefra?

- Vi er ikke redde for deg. Gi vei. - Veien er deres hele veien til Urland.

Det er en lang reise, ikke sant?

Men når man leter etter en trollmann, er vel ingen avstand for lang.

Ikke si noe.

Her har vi den mystiske personligheten selv.

Du får holde avstand og oppføre deg skikkelig.

Er han klar til å begrave dragen, har han intet å frykte for meg.

Jeg har ikke mer varme følelser for beistet enn dere og kongen.

Men før dere setter i gang,

er det ikke lurt å finne ut om dere har den rette mannen til jobben?

Vil du ha beviser? Vi gir ikke sånt ut.

Det gjør dere nok ikke.

De gir aldri beviser eller henviser til ekte dåder.

Samtaler med din bestemors spøkelse i et mørkt rom, litt elskovsdrikk,

men kommer en tviler, hvis det er en dårlig dag, og ikke alt går etter planen

og innvollene spår lite, sier dere "vil du ha beviser?"

vi har ingen tvil, vi fordrer ingen beviser.

- Og du får ingen. - Det holder.

Legg dette i tryllerommet.

Gå til jernkassen og hent dolken til meg.

Dolken. Raskt.

Du skal få ditt bevis.

Hvor er du, gutt? Jeg venter.

- Det er ikke denne, hva? - Den er det.

La den falle.

- Gjør det. - Noen må stanse ham.

Ikke vær redd, du kan ikke skade meg.

Magiske krefter, du. Se på deg nå - magisk aske.

Hodge.

Den snilleste herre en mann kunne ønsket seg.

Nå er han borte. Dere guder.

Men skulle trodd han kunne kokt sine egne egg, men akk nei,

gamle Hodge måtte gjøre det.

Opp klokken fem hver morgen for å skifte på burene og tømme fôrspann.

Aldri en takk eller et klapp på skulderen.

- Jeg vil savne ham. - Det gjør jeg alt.

Nei, det gjør du ikke. Du tenker kun på dine kunster og kjeltringstreker.

Men du lurer ikke disse gamle øynene.

Du har langt igjen før du kan måle deg med ham. Merk deg mine ord.

Hva er i veien, Hodge? Er børen for tung?

Nei. Ikke gjør det. Jeg trenger det.

Gi meg det. Denne veien.

Du er for varm.

Stans. Av respekt for mesteren.

Jeg har like mye respekt for mesteren som alle andre.

Men på den annen side er jeg mester nå.

Jeg forlot gården min, men for hva?

For en kremering!

Alt fordi noen sa "finn en trollmann."

lngen lokal kar, men en importert en, hundrevis av kilometer hjemmefra.

En allmektig nekromantiker.

Det var litt av en nekromantiker.

Hold munnen, Greil. Spis.

Jeg vil ikke spise. Jeg er ikke sulten.

Han har rett. Jeg førte oss hit for intet.

Hva er det? Hvem der?

God morgen. Fred være med dere.

Hva vil du?

Min herre Ulrich har forlatt oss.

Alt dere ba ham om, kan dere nå vente fra meg.

Farene han sto overfor, skal jeg nå overvinne.

Oppgavene han ville påtatt seg, vil jeg nå ta.

Jeg er Galen Bradwardyn, arving til Ulrichs fag og kunnskap.

Jeg er trollmannen dere søker.

Nærme nok.

Kom med henne.

La det bli kjent i hele kongeriket at denne jomfruen,

som rettmessig er valgt ved hell og skjebne,

herved skal gi sitt liv for Urlands beste.

Denne gjerningen skal tilfredsstille kreftene som hviler under jorden,

og åndene som er til stede.

Som takk for dette offeret, erklærer hans majestet Plowman-familien

fri for alle plikter i en periode på fem år.

Det er forordnet.

- Hva har du der? - Det raker ikke deg.

Gull? Skal jeg gjøre det til bly?

Spar spøkene dine til noen andre. Jeg bryr meg ikke om skrytepaver eller bedragere.

Jeg er ingen bedrager.

Da er du et fjols, oppkomling. Hva du enn vil.

Ingen tvang deg til å bli med.

Nei, jeg kom av egen fri vilje.

Vi tjener begge mesteren på hver vår måte.

Hva er det du gjør? Ikke kom uti.

Hvordan er vannet?

Det er kaldt.

Jeg svømmer helst alene, hvis det er greit.

Hold deg borte.

- Sir, er ikke det… - Ja, den gamle fra Kragenmoor.

- Hva gjør han? - Jobber for kokken, tror jeg.

Tillater du det, sir?

Hent buen min.

Nei, jeg skal ikke si noe.

Jeg klandrer ikke deg. Jeg var uforsiktig.

Fjollete kvinne.

Jeg skjønte det da jeg så deg. Jeg har visst det hele tiden.

Du skjønte det aldri. Det har ingen gjort.

Ikke siden jeg ble født.

Loddtrekningen.

- Døtre velges, ikke sønner. - Det stemmer.

Hvis man ikke er datteren til en konge.

Hva mener du?

Hvis man er rik nok, slipper man å ha med navnet sitt.

Faren min er fattig.

Det er mange fedre.

- Galen, kan du høre meg? - Jeg hører deg.

Noen skjøt meg, men jeg kan fremdeles snakke.

- Det er noe som må gjøres. - Jeg vet det.

Nei, ikke dragen. Mesterens aske.

Her.

Du må beklageligvis lirke den fra meg.

- Brennende vann. - Hva?

Finn innsjøen og kast det uti.

Hva gjør du med denne?

Brennende vann.

Hodge, ikke dø.

Hør på meg, du skal ikke dø.

Urland.

Kom igjen, ikke sakk av.