The Man in the Shadows

God morgen, skatt. Sov du dårlig?

- Merkes det? - Det er litt tidlig for det.

Vi har ikke mer melk, Rach. Det eneste som fins er denne soya-greien.

Jeg liker vanilje.

Det er ok. Litt søtt.

Jeg skaffer mer siden. Jeg følte bare ikke for å gå ut i går.

Det er ok, jeg kjøper på veien hjem.

- Hvordan går det med saken? - Duffy?

Klassisk "han sa, hun sa". Det er opp til henne å bevise overgrepet.

Jeg pratet med noen leger som er villige til å vitne om-

at skaden kan komme fra et fall.

- Enten slo han henne eller ikke. - Å jo, han slo henne.

Jeg må gå.

Hørte du noe fra det bladet om bildene dine?

Ikke ennå.

Jeg burde bare skaffe en jobbe-jobb. Du vet, barnefotografering, minner.

- Jeg føler meg som en sånn snylter. - Du er en god investering.

Hva med at jeg går tidlig, rundt åtte, og vi spiser en romantisk middag?

Vi går til Dividend, prøver lammet. Litt vin, kanskje noen drinker.

Kommer tilbake hit, drikker litt mer vin.

- Vi får se. - Det var ikke et nei.

- Ha det. - Ha det.

Hattemann Mareritt

Hattemann og grå figurer

Jeg er fra Davao City, Filippinene.

Dette er min fjerde video om hattemannen.

Jeg så ham igjen for to netter siden.

Onkel sier at det er et "multo" som betyr spøkelse på tagalog.

Han sier at det var en slektning som kom på besøk. Men det var det ikke.

En slektning ville vært... Jeg vet ikke... Snill.

Denne var ikke i det hele tatt det. Den var slem.

Den var veldig slem.

Scott?

Scott?

Herregud.

- Hallo? - Hei, skatt. Det er meg.

Jeg har dårlige nyheter. Duffy. Jeg kan ikke fortelle så mye, men...

...la si at han ikke er en fan av avtaler. Jævla bankfolk.

Ok.

Jeg lyver ikke, Rachel.

Jeg har sagt at det ikke skal skje igjen.

- Rach? - Jeg følte likevel ikke for å gå ut.

Jeg vil bare... Jeg vil bare at alt skal være normalt.

Jeg vet det.

Jeg kan lage noe til deg til du kommer hjem.

- Har vi noe annet enn tusen krydder? - Vi har pasta. Tror jeg.

Det lyder perfekt.

- Ok. Vi ses senere. Ha det. - Ha det.

Herregud, DJ-en. Jeg er... Det var helt og holdent min feil.

Cotton Eye Joe burde aldri spilles i bryllup. Langt mindre tre ganger.

Fryktelig.

- Ikke like ille som... - Onkel Murray.

Jeg trodde han skulle være en god taler.

Vi spurte ham fordi hva-heter-hun, døde.

- Michelle. - Ja, tre år siden. Gå videre, Murray.

Ikke rart at vi ble så fulle.

Jeg vet at vi giftet oss raskt, men jeg visste med en gang. Du var den rette.

Jeg er trøtt. Håper du likte maten.

Vent.

- Hvordan er ryggen? - Den har vært dårligere. Og bedre.

- Kanskje jeg kan hjelpe til. - Ikke i kveld, Scott.

Bare en massasje. Kanskje Señor Magiske Hender kan være til hjelp.

- Det var en fæl en. Føler du det? - Ja.

- Skal jeg løse den opp? - Ja.

Pust.

Hvordan føles det? Bra?

- Hva? Hva er det? Hva står på? - Jeg kan ikke gjøre dette akkurat nå.

Jeg har sagt det flere ganger enn jeg kan telle. Jeg er lei for det.

Jeg kan ikke gjøre dette.

Du blir ikke... Vi blir ikke yngre, og jeg vil starte familie.

- Hva er det du sier? - Jeg vil starte en familie med deg.

Jeg vet ikke hvordan jeg kan godtgjøre deg, men jeg vil at vi skal være ok.

Jeg trenger bare litt tid. Ok?

Ok. Jeg venter til du er klar.

Mannen i hatten-Folklore

Hattemann Mareritt

Hattemann Hallusinasjoner

Rachel! Rachel! Det er meg! Det er ok! Det er ok.

Se på meg. Se på meg.

Scott? Han var her.

- Hvem var her? - Han var her. Han var på soverommet vårt.

- Og... - Rachel, det er ingen her.

- Det var hattemannen. - Hattemannen?

- Han var her og han hadde en kniv. - Ok.

Vær så snill, tro på meg. Vær så snill.

Det er ok.

Før 2008 hadde jeg aldri engang røykt gress. Eller villet.

Men siden var jeg med i en bilulykke. En fyllekjører.

Jeg var ganske skadet og det gjorde vondt, så jeg fikk Vicodin.

Jeg gikk på det i kanskje to-tre måneder. Så tok resepten slutt.

Ikke at apotekeren min eller noen andre la merke til det.

Jeg ble fuktig og kald.

Så kjempevarm. Svett.

Hjertet mitt ruste...

...og hele verden svevde av sted. Som om jeg holdt på å dø på ordentlig.

Jeg ville så klart ikke føle sånn igjen, så jeg skaffet Vicodin på gaten.

Og så heroin. Hva som helst.

- Hvordan var møtet? - Kjør.

Takk.

- Jeg tror jeg har funnet det ut. - Funnet ut hva?

- Hallusinasjonene dine. - De er ikke hallusinasjoner.

- Hør på meg... - De er ikke hallusinasjoner.

Han er virkelig. Jeg kjenner ham i rommet.

Jeg var utro mot deg. Hvor ser du hattemannen?

I soverommet. Der jeg bedro deg. Det er ditt underbevisste.

Jeg forstår. Jeg har ikke tilgitt meg selv heller.

Men det er ikke noe å uroe seg for.

- Jeg er ikke den eneste som ser ham. - Jeg vet det. Jeg så det.

- Du så hva? - Jeg sjekket din netthistorikk.

- Snoket du i datamaskinen min? - Undersøkte.

- Det er overgrep mot privatlivet mitt. - Kom an, det fins ingen hattemann!

Det er en vanlig hallusinasjon koblet til søvnparalyse.

Det skjer under REM-søvnen så at du ikke gjør noe galt når du drømmer.

Iblant, spesielt under stressede perioder, stoffmisbruk...

...våkner hjernen før kroppen og drømmene blir ført videre.

Han kommer ikke bare hit eller når jeg sover, så jeg vet ikke hva jeg skal si.

- Jeg prøver bare å hjelpe. - Ikke gjør det.

- Scott? - Kan jeg få filene på Malcolm-saken?

Alt materiale som kan være til hjelp. Nevrologijournaler. Alt.

- Ja da. - Bra. Takk.

Er ikke den saken avsluttet?

Mental instabilitet som forsvar er jussens siste minuttsjansing.

Ingen problemer.

Jeg kjøpte disse til deg. Det holder en måned.

Denne tingen du har sett... Jeg vet hva du sa, men jeg tror jeg vet.

- Jeg trodde det var søvnparalyse. - Jeg også.

Men det er et veldig misforstått fenomen.

Når folk prater om søvnparalyse gjentar de bare det andre idioter har sagt.

Men hallusinasjonsaspektet er rimelig.

Jeg hallusinerer ikke. Det er ikke i fantasien min.

Nei, det er det ikke. Hallusinasjoner er helt annerledes.

- Det er umulig å skille dem. - Jeg kan.

Lurer du ikke på hvorfor han ikke har ansikt?

Jeg har oppdaget at det fins en del i hjernen som kjenner igjen ansikter-

- og som jeg antar er inaktivt når du hallusinerer.

Problem løst.

Jeg setter pris på din hjelp, men jeg er ikke en av klientene dine.

Nei, du er kona mi og jeg bryr meg om deg. Hvordan andre ser på deg.

- Hva prøver du å si? - Hold deg til sånt som folk kan forstå.

Jeg henter deg åtte?

Mor døde da jeg var veldig ung. Det er mitt tidligste minne.

I begynnelsen var det bare... skygger.

Jeg husker at jeg var åtte eller ni... da jeg så dem-

- ruse fram og tilbake i øyekroken. Når jeg fokuserte på dem, forsvant de.

Da jeg ble eldre begynte han å komme.

Jeg prøvde å fortelle det til far, men... han trodde ikke på meg.

Til slutt kunne jeg ikke sove. Det kan jeg fremdeles ikke.

Jeg tror ikke på spøkelser eller en gud.

Men dette handler ikke om tro. Dette skjer meg.

Det er virkelig.

Takk, Rachel. Det var veldig spesielt av deg å dele det med oss.

Så... hvem vil være neste til å prate?

- Hei. - Hei.

- Det var interessant. - Det er bare noe som skjer meg.

- Jeg skal gå. - Vent.

Jeg mente ikke å fornærme deg. Ikke latterliggjøre deg heller.

- Hva var det da? - Hør, jeg tror ikke at du er gal.

De andre gjør sikkert det, men... ikke jeg. For jeg vet bedre.

Mannen du så er en skyggeperson. De er skyggefolket.

- "De"? Fins det flere enn en? - Muligens uendelig.

De har dukket opp i all tid.

Den eldste er et australsk hulemaleri fra 5000 år før Kristus.

Kristendommen, islam, buddhismen. Alle har forklaringer.

Det var ikke før informasjonsalderen vi forsto hvor vanlige de er.

Å se skyggefolket før i tiden var uvanlig.

Bare veldig forstyrrede mennesker så dem. Men...

Bare...

I dag øker deres nærvær. Ikke bare fordi vi blir flere-

men på grunn av vår kunnskap om dem.

Jeg kan vise deg mer, men ikke her.

La meg gjette. Jeg må bli med deg hjem?

Ja. Det er der alt fins.

- Og du prøver ikke få meg til sengs? - Nei. Selvsagt ikke.

Vent. Er det engang en mulighet?

Jeg er utenfor

- Ok, vi burde gå ut bak. - Ok.

Føl deg som hjemme. Mitt hjem er ditt hjem.

- Vil du ha noe? - Ja. Jeg tar en øl.

- Jeg har bare vann. - Vann blir bra.

Toppen.

Som sagt, stringteoretikere tror at universet består av ti dimensjoner.

Seriøst?

Det er vanskelig å forstå siden vi er tredimensjonale.

Vi ser tre dimensjoner: framover- bakover, venstre-høyre, opp-ned.

Det betyr ikke at det ikke fins andre vi ikke kan se. Her.

Forestill deg at du er en todimensjonal person.

Du har to akser; framover-bakover og venstre-høyre, men ikke opp-ned.

I din todimensjonale verden, som et punkt-

- vil være fanget i denne ruten for i alle retninger fins linjer.

Du har aldri tenkt på å se opp fordi det fins ikke noe opp. Du er fanget.

Men... hold pennen. Hvis du blir tredimensjonal...

Det er slik de beveger seg så raskt. Det er så de dukker opp fra ingensteds.

Det er bare en mulighet.

- Så hva vil de ha? - Sannsynligvis sjelene våre.

Jaså? Jeg som begynte å bli redd. For hva da?

Mat, energi.

Du har ingen anelse om hvor enorm deres innflytelse er. De påvirker alt.

Akkurat som vi oppdretter kveg og griser i låver-

- blir vi oppdrettet i en låve av falske forhåpninger, drømmer, skam, hat.

Er det slik jeg lyder når jeg prater om det? Jeg har aldri blitt kalt gal før.