처음 200줄입니다.
"Min sjel hører hjemme i himmelen." - William Shakespeare.
DET ER TO TYPER MENNESKER SOM GÅR UTFOR KANTEN
DE SOM ØNSKER Å DØ
OG DE SOM ØNSKER Å LEVE
JC.
-Hei. -Siste del av klatringen.
-Den eneste klatredelen. -Ja.
JC og Chico.
I Rio de Janeiro.
Rio de Janeiro.
Tenk at jeg skulle få hoppe herfra.
Ja, tenk det.
Her er vi.
Vi skal hoppe herfra.
-Er du klar, bror? -Javisst.
Glad i deg.
-Glad i deg også. -Ja, kamerat. OK.
Vi flyr med vingedrakter.
Nærmere kanten. Du må gå klar av klippen.
-Jeg er på kanten. -Nei, lenger ned.
-Jeg kommer ikke lenger ut. -Nei, du må ut på trinnet.
-Du hopper derfra. -Hvor?
-Der. -Det er jo...
Ja, det er der du skal hoppe fra.
Hvor? Denne?
-Den der. -Den?
-Den lille der? -Ja.
Nei, dette er trinnet. Det store.
-Har du blitt gal? -OK. Hopp.
-Ta det med ro. -Hopp.
-Du tar jo faen meg... -Dette er jo trinnet.
-Jeg får jo ikke plass til én fot på den. -De hopper derfra.
-Jeg er dritredd. -Jeg også.
Greit, bror.
Vi prøver igjen.
Kom igjen.
Lenger frem. Ellers treffer du klippen.
Jeg kommer ikke lenger ned.
-Er du klar? -Nå er jeg klar.
Helvete heller. Hopp.
Tre, to, en, base!
Ja!
Jeg lager...
Jeg lager en film.
Om sinnstilstanden...
Om all lidenskapen man må ha...
Når man driver med denne sporten.
Ikke sant? Det er dette vi gjør.
Alle jeg kjenner filmer hoppene.
Jeg filmer alt rundt også.
Så redigerer jeg.
Hver kveld prøver jeg å sette sammen delene av livet mitt.
Ingen vet hvor mye tid vi får.
Hvis du ser på dette, kan jeg være borte.
Husk hvert øyeblikk.
Det lærte faren min meg.
Ta dette kameraet.
Det ser ut som Mars her.
Jøss.
Klar, Chico?
Ut, inn, hopp!
Jeg kommer medvinds!
Ja!
-Chico... -Det var helt sykt!
Vi hoppet overalt sammen.
Vi skjøv hverandre nærmere kanten.
Jeg venter på Superman.
Er det en fugl? Eller et fly?
Jeg ser at du har talent.
Sør-amerikanere er ikke så flinke i snøen.
Chico!
Helvete!
Noe av det tåpeligste jeg har gjort noensinne.
Ja!
Hva skjer'a, pyser?
-Vil dere ha skyss? -Inn i bilen med deg.
Kom igjen. Du er så utrolig treig.
-Jeg er Ash. -Alt bra?
-Ash, vennen min JC. -Nå kjører vi.
Som dere stinker.
Vi må stoppe på hotellet før vi går ut.
Stinker vi?
Det er jeg som er fransk, og dere stinker.
-Er han en gammel venn? -Ja...
Hvor fant du dette eksemplaret? Han er spesiell.
Helvete!
Det er farlig.
-Det kommer en buss. -Vent.
Vi skal ingen steder. Slapp av.
Bare slapp av, gutter.
Dere hopper fra fjell og er redde nå.
Jeg vil ikke bli nok et tall i en bilulykke.
Faen ta deg.
Hvorfor kalte jeg dere pyser?
Hvor fant du en jente som henne?
Han fant meg ikke. Jeg fant ham.
-Det tviler jeg ikke på. -Ja, ja.
-Kjenner du båt-fyren? -Se der.
-Et fransk navn. -Zizi.
Hva betyr det?
Det betyr at du er en dust.
-Hvor tar du oss? -Du kommer til å elske det.
-Jaså? -Ja.
-Liker dere det? -Se på dette stedet.
Det er mer som en klippe enn en øy.
-Du er best, altså. -Ha det.
-Jeg glemte flippfloppene. -De sorte?
-Ja. -Skitt, chéri.
Han kommer tilbake om tre dager.
Hvorfor ler du?
-To dager? -Nei, tre.
Tre dager?
Har vi alt vi trenger for tre dager?
Vi overlever.
-Hun glemte ølen. -Trenger du det?
-Lar du deg styre? -Hva kan jeg gjøre?
Hva faen? Jeg tar deg med til en øy,
- og så setter du ikke pris på det? -Jo...
Slutt å sutre som en baby!
Kjæresten din er helt rå.
Dette er helt spesielt. Det er ordet.
Se inn i kameraet hele tiden. Det er derfor han trenger en venn...
Dette er helt spesielt. Det er ordet.
Se inn i kameraet hele tiden. Det er derfor han trenger en venn...
Han trenger en venn...
Han trenger en venn...
På øya.
I det franske språket...
Begynner hvert ord med "er"...
-Så uttaler man ikke alt. -Veldig effektivt.
Man sier "eu" på slutten av hvert ord.
-Hvordan vet du det? -Fordi...
Je parle français. Jeg snakker fransk.
Det er klart at jeg snakker fransk. Det trodde du ikke.
-Har du ikke lagt merke til det? -Nei.
-Snakker du fransk? Din jævel! -Moren din lærte meg det.
Hvis jeg vitser om moren din,
så ikke ta det for seriøst. Jeg liker sånne vitser.
Er det greit?
Sist jeg så en slik solnedgang var jeg sammen med moren din.
Nei, moren min er langt herfra.
Filmer du fortsatt alt?
Det er min måte å huske ting på.
Hva skal du med det?
Jeg skjønner jo at du filmer litt...
Men... Du har liksom ikke stoppet.
Jeg tror at en del av meg prøver å huske all lærdommen...
Alt jeg har lært på de ulike stedene jeg har vært.
Hvis jeg kan se tilbake,
kan jeg se hvordan jeg oppførte meg og hva slags innstilling jeg hadde.
Om jeg var glad eller ikke glad.
Om fem år gjør jeg kanskje noe annet.
Ikke sant? Om fem år sitter jeg kanskje overarbeidet på et kontor.
Da kan jeg ikke sitte her på spekkhoggeren.
-Med parasollen din. -Og leke med sombreroen.
Da kan jeg...
Da har jeg rotet det til.
Solen går opp og ned.
Årstidene kommer og går.
Men ingenting forandrer seg.
Akkurat da følte jeg at Chico og jeg ville fortsette slik for alltid.
-Kom hit. -En gruppeklem.
Ja.
En familieklem.
En familieklem.
Dere er fantastiske, gutter.
Jeg har alltid likt å være ute.
Camping, klatring, tenne bål...
Pappa var alt for meg.
Han var Spider-Man og Superman.
For meg var han uknuselig.
Det var han ikke.
High-five!
-Hvor skal vi lande? -Jeg vet ikke. Der!
Å, kamerat!
Hva faen? Jeg trodde at du skulle ut og svømme.
Han var god. Han var fantastisk.
Du er den eneste som mangler, Ash. Du må hoppe med oss.
Ja, særlig.
-Som dette. Over sjøen og stranden. -Å, ja.
Sjøen og stranden.
-Kom igjen. -Fra en flygende gressklipper?
Da får du hoppe med to fabelaktige og kjekke karer som oss.
Ikke sant?
Jeg ser bare én foreløpig.
Dere jævler.
Hva syns du om at han hopper?
Å, stillhet!
Må du filme alt hele tiden?
For å være så tøff, må du ha en myk side.
Ja, jeg har en myk side.
Er du redd?
-Er ikke du redd når du hopper? -Selvfølgelig.
Så ja, selvfølgelig er jeg redd.
-Kanskje du burde hoppe en dag? -Nei, aldri i livet.
Første vindtunnel! En av de første datene med Chico...savner deg
Aldri glemt. Takk for de fine stundene. xx
Jeg har en venn som er en god venn av piloten.
Han gikk med på å ta oss med i dag.
Vi skal komme nærmere Kristus.
No comments yet. Be the first to leave one.