Waiting for Barcelona

Hvorfor kan vi ikke leve som en

Og være sammen

Slåss for mat Drap på svarte, mennesker dør

Hvorfor det?

Herregud.

Tomt.

På sånne steder legger de iblant poser, så jeg kan ta dem.

Ikke bare i søppelbøttene. Man finner det overalt.

Jeg heter Mou.

Jeg sjekker.

Jeg har vært her i nesten ti år.

Jeg er allerede gift.

Jeg er allerede gift, så jeg skal ikke holde på med dette så lenge.

Når papirene mine er i orden, skal jeg drive med musikk.

Jeg vil ha døtre, jeg vil være med min kone.

Jeg vil ha et hus.

Men jeg venter på papirene mine, jeg klarer meg som best jeg kan.

Ok, jeg er klar.

KAPITTEL ÉN: ULIKE MÅTER

- Hvordan går det, min venn? - Bra.

- Det er hardt, hva? - Ja, sånn er det.

- Jeg har ingen sigaretter. - Det går bra.

- Takk. - Takk skal du ha.

Denne digger jeg.

Jeg er en soldat.

En soldat i livet. En soldat for freden. Jeg er fredens soldat.

Jeg er glad jeg fant denne.

Jeg var 13 eller 14 år da jeg flyttet fra Gambia.

Jeg kom ikke hit bare for pengenes skyld.

Jeg så etter andre måte å leve på.

IKKE KJØP AV GATESELGERE DETTE STRAFFES MED BØTER PÅ 50 EURO

Vi får nok…

Politiet patruljerer… Vi må…

Den mannen i parken er for eksempel sivilkledd politi.

Og det er flere her.

Jeg skal bare fortelle de andre at politiet er her.

Muhamete!

Jeg skal bare gi dette til mine kolleger.

Én, to, tre, bass.

Hver dag kjører vi Africlando Africlando

Hver dag kjører vi Africlando

Africlando, Africlando I gettoen

- Africlando i gettoen - Én, to, tre, bass

Vi har ingen mat å spise Ikke noe sted å sove

- Og ingen jobb - Kom igjen. Rapp nå.

Sjekk dette

Kjør på. Kom igjen.

Kom igjen, rapp.

Én, to, tre, bass

- Ja. - Da så.

- Én, to, tre, bass - Her. Et sted for immigranter.

Her bor vi. Her er mitt hjem. Respekt.

Takk, mine venner.

- Tusen takk. - Én, to, tre, bass

Takk.

Så det folk sier…

Menneskelig slaveri!

Du, hva sa du?

Jeg viser alt det negative som foregår her.

Vi skal se det virkelige problemet.

- Er det bra? - Jeg har ingenting til deg.

- "Jeg har ingenting til deg." - Beklager.

Er det ikke bra? Å vise hvordan vi bor?

Jeg snakker spansk.

Jeg viser bare hvordan vi overlever ved å plukke skrot.

- Det er bra. - Takk.

Tusen takk.

Kom.

Det er sånn vi lever her.

Jeg gjør det hver dag.

Han sa at det er menneskelig slaveri. Det er riktig.

Vi er folkets slaver.

Han har rett. Jeg skjønte ham ikke først.

Jeg trodde han slengte dritt om meg, men nei.

Det er menneskelig slaveri…

Å gå rundt og selge skrapmetall når det fins så mye å gjøre.

Men de gir oss ingen muligheter.

Vi viser bare hva vi pleier å gjøre.

Ja.

Skrapmetall kan man å selge.

Prisene går opp og ned.

I dag kan kobber koste én euro, og i morgen tre.

Sånn er det.

De kommer hit med vognen sin og prøver å overleve på gaten.

Samtidig rydder de opp i Barcelona med vognen sin.

Når det kommer en lastebil, selger vi skrapet til fabrikkene.

Det fins mange typer metaller: Kobber, bly, messing…

Jeg kan fortsette i det uendelige.

- Og for hver ting må vi… - Slutt å filme!

Opp! Mer!

Hver dag tar vi imot åtte-ti tonn.

Da jeg begynte å samle metallbiter, lå døren på den andre siden.

Jeg kommer hit og spiller basket med mine venner.

Eller jeg kommer alene.

Men dette er hverdagen min.

Nå er vi på Ramblas.

Jeg prøver å gå over.

Jeg skal gå til et sted hvor jeg tror det er noe.

Men jeg lover ingenting. Ingenting blir lovet til meg.

Jeg gjør to ting.

Jeg selger også ting på gaten.

Når det blir vanskelig pga. politiet,

tar jeg vognen min og går videre.

De lar oss ikke selge ting.

Og politiet stopper oss på en aggressiv måte.

De behandler oss som dyr eller kriminelle.

De vil jage oss eller slå oss.

Man blir lei av det.

Er du interessert? Hva ser du etter?

Armani…

Fort! Gi meg ti euro mindre.

Hva tror du om denne boken? Hva slags merke er dette? Et nazistmerke?

Det er derfor… Ok, ikke noe problem.

Derfor sliter vi. Pga. sånne mennesker.

Ok.

Nazistene har ingen makt i Barcelona. Jeg kan ta meg av 15 nazister på en gang.

Bare tuller. Men dette med nazister er ikke noe hyggelig.

Nazistene liker ingen.

Akkurat. Nå kommer det ut noen. Hei.

Unnskyld meg. Takk.

Min kjære!

Kjære.

Jeg lar tingene ligge her til jeg kommer tilbake.

Baby? Hvordan går det?

Ja, jeg kommer tilbake.

Jeg kommer.

- Gi det til meg. - Dette? På gulvet?

Jeg kommer.

OPPRØRSSANG

Dette er en bra ball.

Jeg har allerede gjort dette.

I mitt liv nå tar jeg avisen og gjør ting…

Noe kult, som å være servitør eller sanger.

Da jeg var 17 år…

Jeg stjal aviser.

Da var jeg ikke sånn. Jeg havnet i fengsel.

Jeg satt i fengsel i fire år.

Fordi jeg levde på gaten.

Sånn skal det ikke være.

Så nå betaler jeg for ting som jeg gjør i livet mitt.

Jeg gjør ting, men jeg betaler for meg. Før solgte jeg gress sammen med langere.

Nå lever jeg sånn.

Fengsel er ikke for mennesker.

I fengselet dør man, man blir gal.

Det sløser bort tiden din.

Skjønner?

Da jeg slapp ut av fengsel…

SKROT

Jeg levde i gettoen i to år.

Jeg bodde der.

Jeg kjøpte fire øl til en fyr i baren.

Jeg ba ham betale, og han sa: "Vi går ut og tar ut penger."

Da vi gikk ut, sa jeg: "Kan du gi meg pengene?"

Og han holdt en… Og så prøvde han å kvele meg.

Så jeg må være mer forsiktig med hva jeg gjør.

Men sånn er livet. Det er livet. Men livet mitt holdt på å ta slutt der.

Ok, du får det.

Espacio Inmigrantes ble grunnlagt for tre år siden

etter at Spania innførte en lov

der immigranter nektes legehjelp.

Vi har tre leger som gjør grunnleggende helsekontroller.

Og vi har tre psykologer.

Prosjektet som vi støtter mest nå, er

unionen for gateselgere i Barcelona.

Det består mest av afrikanske, pakistanske og bangladeshiske immigranter

som er blitt slått og forfulgt i mange år.

Noen har til og med dødd.

Nå skal vi kjøre på i Spania, i Hospitalet.

Med mine brødre, nå kjører vi i gang.

Nå er jeg her med vennene mine.

Jeg ser broren min i deres blod.

Dette er broren min. Vi er én eneste stor familie.

Han vet at det er jeg som styrer, verden styrer ikke meg.

- Jeg skal sette i laderen. - Fred.

Lukk opp og prøv å fikse dette.

Kjærlighet og fellesskap.

Forandre vibbene.

Du! Fortell meg ting.

Her i livet fins det bare to karer: en helt og en skurk.

Stol på meg. Det er det samme i begge retninger.

Det er det jeg mener.

Er det sant eller løgn?

- Hva? - Det er sant.

Hvem er denne til?

Den er til oss.

Nå snakker du sånn: "For oss."

Jeg liker det ikke.

- Hva? - Den er til deg også, hvis du vil.

Ok.

I dag har jeg det ikke så bra, siden…

Jeg vet ikke… Det handler om livet mitt, bare.

Det er livet mitt.

Kona dro til Argentina for å møte familien sin.

Hun har dratt, og jeg vet ikke om hun kommer tilbake.

For to-tre dager siden røyket jeg litt gress.

Politiet satte meg i varetekt.

Og der hadde jeg det fælt. Jeg ble veldig stresset.

Jeg sa: "Vær så snill, kan dere slippe meg ut?"

"Jeg bare røyker. Det vet dere."

Jeg har… Nå begynner kroppen min…