Damien

Hva gjør du her nede, kjære, Ser du etter noen?

Ventetiden vår er over. Han kommer.

Hvem?

Beistet.

NORSK OVERSETTELSE AV LEOGATE1968

Hva kan jeg hjelpe deg med? - Øh, Damien Thorn, her for å møte Dr. Raiman.

Det er et insekt i kaffen din.

Har du en avtale?

Ja. Kl.15:15.

Fyll ut disse, og en signatur på bunnen.

Vel, jeg er egentlig ikke i militæret.

Dett er et veteran-sykehus, kjære deg. Vi behandler bare veteraner.

Åh, nei, jeg er en...jeg er en krigsfotograf. Mange av de jeg dekket, som hadde PTSD,

sa at Dr.Raiman var hjelpsom. Han sa han kunne... hjelpe meg.

Sett deg ned, er du snill. Takk.

Har du hørt noe fra ham ennå?

Ditt navn?

Damien Thorn, til Dr. Raiman. Å, Dr.Raiman er ikke på kontoret i dag.

Hvorfor sa du ikke det tidligere? Sir, jeg har ikke alle svarene, ok?!

Claudia. Mr. Thorn.

Det er, øh, det er godt å se deg.

Min... min mann er pasient her. Riktig. Øh, ja han ble, skadet i Irak.

Hvordan går det med gutten din? Hvordan går det med Tiago?

Øh, han har det fint fysisk. Men det å falle ned på sporet, rystet ham skikkelig.

Høye lyder plager ham. Han er veldig anspent .

Som far, som sønn.

Vel, det var jo en skremmende opplevelse, men jeg er sikker på at han blir bra igjen.

Hør, Alex er ovenpå. Er det noen mulighet for at du kan komme opp og møte ham?

Jeg vil ikke plage ham. Vær så snill?

Det ville virkelig gjort dagen hans perfekt.

Dette er oss.

Claudia?

Gjett hvem jeg fant nedenunder? Damien Thorn, som reddet Tiago fra skinnene.

Flott timet, elskling.

Du er fotograf, ikke sant? Dette er ikke min beste side.

Jeg burde vente utenfor. - Nei, nei, nei. Vi er nesten ferdige her.

Kom deg bort hit. La meg få ta deg i hånden.

Dette er mannen.

Åh, det er ok. Han har spasmer.

Rolig. Du har allerede tatt Flexerilen din.

Jeg er lei for det der. - Ikke vær det.

For en ære. Ikke alle ville ha risikert livet sitt på den måten.

Kun helter. Takk. Vel, det samme til deg også.

Jeg vet hva dere har gjennomgått.

Legg meg i en sexy stilling, så kan vi la Damien Thorn ta bilder for min midtside i "Playgirl".

Hva bringer deg til veteran sykehuset da?

Det er en... det er en doktor nedenunder som...tar seg av PTSD.

Å, nei dæven? Håper det tog greiene ikke skremte deg.

Nei, nei. Øh, mange andre ting.

Jeg varute i krigssonene lenge. I det samme jeg kom tilbake til New York, mistet jeg en god venn.

Jeg datt litt av pinnen derfra. Jeg forstår deg.

Hva med deg? Hvordan behandler de deg her? - De gjør sitt beste.

Ikke mye som kan gjøres. Kroppen min slår seg av.

Her. Du må holde deg hydrert.

Hei, øh...

går det greit?

Hei, kom hit, elskling.

Vi har ikke noen nyere bilder, eller hva? - Nei.

Pust.

Ja da.

Jeg kan jo bli her og ta bilder av deg, og la folk få se hva du sliter med?

Ja. Jo da, ok.

Jeg så bildene dine av de gutta i den 4 avdelingen

Du var midt oppi det, rett nedi suppa.

Du skjønner, mange fotografer, de de holder seg i de trygge områdene.

Det så ut til at du var i en del av konvoiene som tok imot kraftig beskytning, eller hva?

En del av gruppen vår ble truffet på vei tilbake til basen, og vi fikk dem tilbake igjen.

Kjørte gjennom søpla, du vet hvordan det er.

Det var det jeg sa. Søppel overalt. Så lett å gjemme eksplosiver. - Hva med deg? Øh...

Hvordan havnet du her inne?

Jeg hadde vanlig rutine, gikk fra hus til hus. Vi hadde vært i det området før.

Jeg var ute på fremsiden. Vi gikk inn i smuget.

Torez gik i bakken.

Blod overalt.

Jeg dro ham i dekning, ble truffet under kragebeinet. Og splintret opp ryggsøylen min.

Torez var 22 år gammel.

Jeg vet alt om skyldfølelsen.

Ja, følte at man kunne ha gjort mye mer...

at, øh... det burde ha vært deg.

Hva gjorde disse menneskene for å fortjene dette? Det holder deg oppe hele natten.

Ja. Ja.

Er ikke alt som er gule bånd, er det vel?

Nei, det er det ikke.

Ikke gi meg dobbelhake, mann.

Ja da, akkurat som om det er det alle kommer til å se på.

Hei, se bra ut. Vi har en fotograf...

- Hei, hei, hei! - Det er ok.

Det er ok. Det er ok.

Folkens, få ham opp. Ok, slapp av.

- Jeg har ham, kom igjen. -Har du ham? En, to, opp. -Forsiktig!

Ja vel, ok. Du er ok.

Du er ok. Du har det bra. -Du har det bra.

Mot høyre. Du ville se hvordan det virkelig er.

Det går bra.

Vi må bytte den intravenøsen.

Er tilbake om en liten stund.

Krig var enkelt sammenlignet med dette.

Uansett hvor surrealistisk det ble, uansett hvordan reglene brøt sammen...

så visste jeg hvordan jeg skulle takle det. Men dette?

I det minste så har du Claudia og Tiago. Det må jo holde deg gående

Dette tar knekken på dem også.

Claudia kan ikke holde på jobben. -Hun går alle slags anti-depressiver, får ikke sove

Tiago har sine egne problemer.

Gjelden hoper seg opp. Vi mister huset vårt. Men hjelper ikke Veteran Fondet dere da?

Familien min ville hatt det bedre om jeg hadde blitt drept der borte.

Hei, hør her, ikke si sånt.

Jeg vet du er sint.Jeg forstår det. Det ville jeg også vært.

Men... akkurat nå må du fokusere på å bli frisk, og å få livet ditt tilbake.

Jeg avslutter det. Hva?

Det er mitt eneste valg.

Det er den... det er den beste tingen å gjøre for alle sammen.

Men du har en kone og... og et barn.

Om et par år, når jeg bare er skinn og bein,

ikke kan røre meg, ikke kan ta vare på meg selv,

da vil hun kanskje vurdere på å gjøre slutt på lidelsene mine.

Men akkurat nå er det... er det en elefant i rommet.

Du har en ung sønn. Han behøver deg.

Jeg-jeg forstår det. det ser nytteløst ut,

som om du stirrer ned imen lang, mørk tunnel,

som om du er alene. Men det er du ikke.

Du har overlevd så mye allerede.

Det er... det er en svartebørs her.

Ansatte stjeler ting fra apoteket... morfin.

Og, en annen fyr.. han tok livet sitt for et par uker siden.

Og, jeg har gjemt unna mine smertestillende tabletter.

Jeg vil at du skal fotografere det.

Definitivt ikke.

Vet du hvor mange veteraner som tar sine egne liv? - Ja, selvfølgelig vet jeg det.

Krigen...krigen slutter ikke der borte. Folk tror de kan bare kan komme videre

med et "takk for din tjeneste." - Jeg vil utgi disse bildene denne uken.

Jeg vil få historien din ut. Noen vil hjelpe.

Det kommer ingen hjelp. Du vet det.

Jeg kan ikke.

Jeg har sett for mye død. Jeg har vært omringet av det.

Jeg kom hit i dag fordi jeg ikke kan takle det mer. Jeg kom ikke for å hjelpe deg med å dø.

Du er en krigsfotograf, er du ikke det? Er det ikke... er det ikke det du gjør?