처음 200줄입니다.
Hvis du stopper meg nå så kan jeg ikke fullføre resten.
Livsverket mitt.
Det jobber ingen her. Jeg er Mr. Brooks, men det jobber ingen her lenger. Jeg...
Ok, da.
Helt utrolig. Han sier at han jobber her.
- Det er bra. - Nei, det er ikke bra.
Dette er så rart.
Ok, jeg biter på. Hva er det?
Leketøymakere var håndverkere, som slaktere og så videre.
Hver kunde i boka representerer en oppføring, -
en liste over hver leke som ble lagd.
Tom.
Kanskje han ikke kom så langt. Det er ikke vanskelig å finne ut av.
Eller det kom bort blant resten av søppelet her borte.
Ja, det er fine teorier, -
- bortsett fra at han ikke lagde forskjellige leker.
Det er den samme leken.
Monteya, kom igjen nå!
Kom igjen, vær forsiktig! Hva gjør du?
Kom igjen, jeg ba deg om å være forsiktig med alt du tar på.
Endelig noe som fungerer.
"Den som mottar..."
"Den som mottar denne gaven,"-
"blir sjelen til dets innhold."
"Du tar del i en viltjakt."
"Ethvert forsøk på å avbryte hensikten fører til slutten."
"Vær advart mot at den ser alt og straffer."
"Du har lov til å slette et navn"-
"fra denne slemme-lista."
- Hei. - Er ikke du i en lekebutikk?
Det er litt pedofilt, men jeg dømmer ingen.
Sky, hvorfor ringer du meg? Jeg ba deg om å vente til jeg ringte.
Har du trøbbel? Si i fra hvis jeg skal komme før jul. Hvor er Nick?
På lageret. Jeg vil ikke at du skal vite så mye om den store overraskelsen.
- Hvorfor ikke? - Fordi du er stor i kjeften.
Ja vel, er det sånn det skal være nå?
- Hvor er Nick? - På lageret.
- Så, han er alene på lageret? - Ja.
- Du må virkelig hate kjæresten din. - Forloveden. Hvordan det?
La du ham ta på masse gamle, skumle ting uten et våpen?
Uten en prest eller en sjaman? Ingenting?
Gi meg adressen til den lille "festen", så skal kusinen min sjekke på Yelp.
Sky, festen er i jula. Du vet hva Nick føler for den tiden på året.
- Har dere invitert hele nabolaget? - Ja... Jeg har invitert noen få.
Det er jo ganske sjukt, å invitere en gjeng tilfeldige folk.
Hvis du så dette stedet så hadde du innsett at det ikke er noe problem.
- Det var rasistisk. - Nei, stedet sitter fast i 1930-tallet.
Du skjønner at det også er rasistisk?
Jeg mener at ingen her er under 90 år.
Det er ikke noe trafikk.
Ingen fugler. Ingen barn.
Hei, hva skjer?
Det går bra.
- Har du sett "The Village"? - Jeg må legge på.
Jeg ringer deg senere.
Ok, samma det. Jeg skal huske det.
"Jeg mottar denne gaven fra Woo-Don."
Det var sikkert den siste han laget, men hele greia var rar.
Jeg er ikke engang sikker på at jeg så... Hva det nå var.
- Jeg vil bare få en verdi på det... - Vil du gifte deg med meg?
- Hva? - Du hørte meg.
Vil du gifte deg med meg?
Selvfølgelig.
Du vet hva jul betyr for meg.
Ja, og jeg prøver.
Vi bruker tiden på å feire en gammel butikk. Vi snakker nesten ikke.
Det føles som jeg ikke vet noe om livet ditt her. Folk, byen.
Jeg har ikke skjult noe for deg, Victoria.
Hvorfor kan vi ikke møte moren din?
Hun...
- Jeg har allerede sagt hvorfor. - Jeg vil vite igjen. Fortell meg igjen.
Seriøst. Skal vi gifte oss, så vil jeg møte noen fra familien din.
En fetter, en onkel. Noen.
Hva gjør du, hvorfor stopper vi?
Sir. Hei? Går det bra?
Sir, du har vært i en ulykke. Er det noen du vil at jeg skal ringe?
Jeg kommer til å få så mye trøbbel.
Sir, klarer du... Hvem blir sint på deg?
Du.
Nick?
Nå drar vi hjem.
Ok. Da snakker vi vel ikke om det, da.
Hør. Julemusikk.
- Jeg bør gå og slå det av. - Seriøst?
Jeg vil lage varm sjokolade. Ta det rolig. Jeg ville aldri legge i marshmallows.
- Kjære. - Jeg klarer meg, men ikke akkurat nå.
Greit?
- Victoria. - Herregud.
Hva er det?
Seriøst?
Er dette en spøk?
Samma det.
Godt forsøk, men det er ikke det jeg mener med "julestemning".
Den var utrolig ekkel, forresten.
Ok, jeg skjønner at det er merkelig, men det er ikke så farlig.
Hva skjer med deg?
Jeg tok den ikke med.
Ok...
Hvorfor har den en skummel kniv?
Kan jeg anta at den var sånn da du fant den?
Ja, men...
Den løp.
Løp den?
Ja, den merket meg med et segl.
Et segl?
Det sitter her, på venstrearmen min.
Ja...
Faen, jeg hater at det skjer.
Da jeg var liten snakket dukka mi uten at jeg trakk i snøret.
Vet du hva jeg gjorde?
Jeg kastet den.
Ha det, din ekle jævel.
VICTORIA
Gjort. Nå slipper vi den ekle lille hjelperen til nissen.
- Hva gjorde du med ham? - Den ligger i søpla.
Ok, jeg tar en dusj.
Og kanskje en dupp.
Vi bor hos meg, det er vel ikke rart? Hvor mange gutter vet hvor du bor?
Det er et poeng.
Så du er langt ute i ingensteds med en fyr som ser glimt av mord?
Nei, ikke glimt, men mareritt.
- Har du sett "Demonene i Amityville"? - Nei, hva er det?
Det er det du opplever nå.
Du, det er så mange date-apper nå.
Avlys greia og kom hjem, før du blir hugget i biter i søvne.
Hør her, han er ikke gal. Jeg mener, han har sine problemer...
Dette er min feil. Du skulle ha lånt kontoen min og sett på filmer.
Hør her, det er en ting til.
Det var en skikkelig skummel alv som ventet på oss da vi kom hjem.
En ekte alv? Så han liker alvegreier?
Bare glem det.
Det er julaften og gamlingene kommer når som helst nå.
- Jeg er glad i deg. - Greit, glad i deg også.
Som din venn må jeg si: Løp.
Ha det.
Hei, hei. Det går bra. Jeg er her. Jeg er her.
Jeg er her. Det går bra. Kom her. Det går bra.
- Nå holder det. - Nick, hva skjedde der inne?
Pakk tingene dine, så stikker vi. Ikke bare stå der, kom igjen nå!
Nick, det er julaften.
Og det er en kraftig snøstorm på vei hit.
- Ok, det er umulig. - Jo, alle flyruter er innstilt.
- Faen. - Nick, vent.
Overraskelse!
Kom igjen. Si noe, gutt.
- Er du målløs? - John, vi har snakket om dette.
Ja, det har vi.
Som familie, er vi veldig glade for å feire den første julen av mange.
Vi er bare glade for å være her.
Det er vel fest, er det ikke?
Spesiallevering helt fra Grønland.
Til husets herre.
- Unnskyld meg. - Hva?
Det ordner seg, pappa. Jeg skal bare...
Du...
- Jeg vil bare... - Overrasket?
- Du klarte ikke å la vær? - Kom igjen, nå er du urettferdig.
- Du vet hvordan denne dritten plager meg. - Du vet hva familien betyr for meg.
Det er julaften og familien min er der ute.
- Jeg inviterte noen fra byen også. - Hva gjorde du?
- Ja, fra stedet du vokste opp. - Født. Jeg vokste ikke opp her.
Ok, samma det.
Jeg har sagt at jeg bare vil få en pris på dette stedet og stikke.
Du har ikke fortalt meg noe. Jeg vet ingenting om deg.
Jeg har aldri brydd meg særlig om juletiden.
Pappa, hvor skal du?
Jeg skal skaffe min egen spesialflaske, og den kommer ikke fra Grønland.
- Mamma? - Jeg liker hvordan han tenker.
- Pappa, stormen er på vei. - Fy faen.
Tre måneder er kanskje i raskeste laget.
Selv for oss.
Det er julaften.
Familie og venner er der ute.
- Fy faen. - Det er ikke trygt å kjøre. Du ser ikke.
Det forklarer våre 50 år sammen.
- Herregud, det er iskaldt! - Du burde ha tatt på klærne jeg la frem.
Vent litt.
Hører du det?
- Stillhet. - Så nær. Du er så nær.
- Hva i helvete er det? - Hva er det?
- Jeg sa akkurat det. - Hva gjør den i bilen vår?
Den ser litt artig ut.
- Forstår du deg på ham? - Du vet hvordan han er.
Han har ikke vært lik seg siden.
Uansett.
Tre måneder, hva?
Herregud.
Jeg begynner å forstå begrepet "kalde føtter".
Jeg vet ikke...
- Tror du at jeg begår en feil? - Du... Det kan ikke jeg si noe om.
Du vet hva som er best for deg.
Vi var i butikken tidligere. Det er forresten en helt annen historie.
Jeg så ut av vinduet og der stod det-
en gammel mann som skuffet snø.
- Greit og...? - Og...
Det var ikke noe snø.
Så kommer vi hjem og Nick har-
satt opp en alv som venter på oss.
Det var det skumleste jeg har sett.
Og hvis du kjenner Nick så vet du at det ikke stemmer i det hele tatt.
No comments yet. Be the first to leave one.