Government Woman (Hükümet Kadın)

Det du skal til å se, er en sann historie.

Men personene og institusjonene i historien er ikke virkelige.

Man trenger mer enn fakta for å skildre sannheten.

Min bestemor kunne ikke lese eller skrive.

Hun visste ingenting om politikk.

Til tross for det ble hun sørøstens første kvinnelige ordfører.

Året var 1956.

Vinterne var fjerne og ensomme, sommerne var tørre og tørkerammede.

Kjære Gud.

Vi vet ikke vår arme råd med denne tørken.

Muslimer, jezidier, assyrere. Vi er samlet her i dag.

Den som har din nåde, svar på våre bønner gjennom dem.

-Amen! -I den nådefulle Guds navn.

Herre, send regn ned til oss og redd oss fra denne håpløsheten.

-Amen! -De skal ofre noe.

Påfugler er hellige for jezidier.

Kjære Gud, du er barmhjertig.

-Send oss regn fra himmelen. -Amen!

Bønner får det ikke til å regne-

når ikke ordføreren kan gi vann.

Ta det tilbake, Aziz. Han er imam.

Du blir rammet. Konene hans er demoner.

Nok overtro. Tenk forskning og læring.

Gud ga oss hjerne, logikk, ressurser og vannpiper.

-Har pipene kommet? -Jeg henter dem hos guvernøren.

Jeg kan ønske ham god Id og hente pipene samtidig.

-I dag er en stor dag, Xate. -Takk Gud.

Umulig, kompis. Ser du en eneste sky?

Å be med assyrere har virket, men jezidiene tror på djevelen.

-Om jeg var Gud... -Takk Gud for at du ikke er det.

-Måtte Gud tilgi deg. -Det er bare en hellig påfugl.

-Hva enn det er, er det en fugl. -Ikke snakk ned på andres tro.

Nettopp, det er en synd. Broder Faruk.

Jeg dro til Mecca med min kone,

men jeg har jezidiske venner og kan ikke engang steine djevelen.

-Jeg har et annet synspunkt. -Det må være en som er uren her.

Hva er det?

Gud, jeg sverger jeg er ren!

Hvorfor ser dere på meg? Imam Ubeyd har fire koner.

Angre dine synder. Jeg tar meg fri på fredager.

Og så, gudløse fjols? Stikk! Ingen regn på dere.

Hei, ikke stjel skoene. De brune.

Du stokket om bønnene. Du skulle begynt med Attahiyat.

-Drar du på tom mage? -Nei, jeg spiser i Rådhuset.

Jeg må ikke komme for sent. Sydde du ikke denne fast?

Jeg har gjort det femti ganger. De lurte deg med klokka.

-Det er en lureklokke. -Som sagt, de lurte deg.

Kjære vene.

Gå, Celal. Bror İkram kommer for å hente pappa.

-Jeg kommer igjen. -Kom tilbake i morgen. Fort deg!

-Jeg la mat på soverommet. -Hvem er disse menneskene?

De søkte ly her i går. Gutten er med Mahmudos datter.

-Hvem er de andre? -Den andre datteren.

De rømte sammen. Gud vet hvem de hadde blitt giftet bort til.

-Hvor mange har han? -Åtte.

Da har han seks igjen.

Ja, men kona til Mahmudo sier de er stygge og ubrukelige.

Om du vil ha de to, koster det 50 kyr.

Man skulle tro de ble tatt for å selge.

-Nei, de gjorde det for kjærligheten. -Nok nå.

-God morgen, ordfører! -God morgen, İkram.

-Hei, far. -Hei, Baran.

-Måtte Gud høre deg. -Takk.

Kona di ber for at Gud skal banke fornuft ut av deg.

Hallo, far.

Yusuf, din tulling. Du går da på universitet.

-Hva er det? -Du burde skamme deg for ham.

-Ham? -Stikk.

-God morgen, far. -Hva skjer, far?

-Hva skal det bety, tufs? -Unnskyld, det glapp bare ut.

Tror du jeg er en av dine? Vi ber for deg. Hva er det med deg?

Jeg er litt sliten og tørst. Det er så varmt, far.

-Jeg skal gi deg bank. -Nei, Aziz.

Jeg stoppet på åtte barn på grunn av ham. Hvor er brødrene dine?

Rådhuset. De dro etter at de hørte en lastebil kom fra guvernøren.

Kom, İkram. Pipene kan ha kommet før oss.

-Lykke til. -I Guds navn, Al Fatiha!

-Memik! -Der, ja.

Løp og hent bukser, İkram. Memik, jeg så deg.

-Kom, jeg skal ikke slå. -Men du gir meg alltid ris.

Det er det samme med deg hver dag.

Amen, flyt som vann, Aziz Veysel!

-Nok, pappa. Jeg er kald. -Men det er såpe i ørene dine.

-Hjelp! Nok, pappa! -Ferhat, hva gjør du?

Imam Ubeyd har ikke fått det til å regne.

Om jeg vasker ham hjemme, tar det vann fra alle.

-Nå kan alle bruke vannet. -Du skitner det til.

-Det er bare en gutt. -Gud, gi meg tålmodighet.

-Hvordan kunne du gjøre det? -Du dyppet meg i 90 sekunder.

-Folk dør uten vann, jeg drukner. -Dårlig unnskyldning. Kom igjen!

Hjelp! Nok, pappa!

Aliko, gikk det bra, sønn? Bra.

Kom deg vekk! Hvorfor jager du den mot meg?

Den løp helt selv.

Du har rød skjorte. Oksen løper etter det.

Er den okser araber, eller?

Jeg aner ikke hvor de er fra, men rødt gjør dem gale.

Det er bare skrøner. Okser er fargeblinde.

-Det er den greia man veiver med. -Hva veivet jeg med?

-Da veivet du med det i buksa di. -Hva skjer her, gutter?

-Guvernøren sendte okser. -Hvorfor? Har vi ikke okser her?

Nei, ordfører, men de er litt...

Med varmen og tørken har dyrene blitt... Hva kan jeg si...

De har blitt homser.

Oksene er til å befrukte kyrne i byen og landsbyene, far.

De må leveres til byens forsynings- avdeling. De tar seg av oksene.

Vi ber om vann, og de sender okser. Som om det er viktigere.

Nei, vann er viktigere. Yusuf sa kroppen består av 75 % vann.

-Drit og dra! -Pass munnen din!

-Kan du slutte å slå samme kinnet? -Stille.

Skulle du ikke spise lunsj med arbeiderne i dag? Kom, İkram.

Adnan, bli med. Vi slipper deg av ved hytta.

-Plukk opp ting der til din mor. -Skal bli, far.

Guvernøren er demokrat, som oss. Hvorfor gjør vi dette da, İkram?

-Om jeg visste det, ordfører. -Slipp meg av ved klosteret.

-Jeg må hente sykkelen. -Den er grei.

-Ha en fin tur. -Du også.

Hanna Efendi!

God Id, Aziz Veysel. Jeg ville treffe deg.

-Det er da altfor mye. -Nei da. Smak på baklavaen.

-En gave fra kirken. -Du verden. Tusen takk, mr. Hanna.

Adnan! Ta baklavaen med hjem.

-Kan vi gi deg skyss? -Nei takk, jeg skal langt. Til byen.

Vi skal også til Mardin. Bli med oss.

Svigermoren din elsker deg.

Om du kunne gifte deg, hadde hun elsket deg.

-Tilgi meg. Sett deg inn. İkram! -Ja, ordfører?

Kjør forsiktig, sønn.

Alt regnet gjør veiene glatte. Ikke sant, mr. Hanna?

Vi bygger et alter til minne om våre brødre

som døde under opptøyene i Istanbul.

-Jeg skal bidra, Hanna. -Tusen takk, Aziz Veysel.

Dine forfedre var gode mot oss.

De var muslimer, men støttet oss i kampen om å holde religionen i live.

-Kan du være mer gavmild enn det? -Det er andre som gjør verden vakker.

Med sin lærdom, verdier og varmen de gir deg.

Lenge leve ikke bare dine, men andre, slik at du kan leve lenge.

Prøv å se verden gjennom deres øyne også.

Om alle var hvite, hadde du aldri lagt merke til fargen.

Eller sort. Hvitt skiller seg ut ved hjelp av det sorte.

Det ene som gjør meg til meg, er det jeg ikke er.

Uten det er du ingenting.

Du har ingen betydning, ingen farge, ingen karakter.

I himmelens navn. Du må skrive det ned. Jeg vil henge det opp i kirka.

Memik fikk det i en konvolutt.

Han pugget det da han begynte å lese. Bestefar gjorde det samme.

Vi får håpe vi gir vann til folket mens du sitter ved makten.

Det er topprioritet. Da dør jeg ikke av skuffelse.

Elektrisitet, skoler, veier kommer når vi har vann.

-Vann er liv. -Klart. Kroppen består av 75 % vann.

-Er det virkelig sant? -Ja. Adnan sa det.

-Gi deg, ordfører. -Følg med på veien!

Se opp, İkram!

-Døren, Aziz! -Ordfører!

-Aziz! -Aziz Aga er død! Ordføreren er død!

-Ordfører Aziz er død! -Ordføreren er død!

Pappa!

-Han var en stor mann. -Virkelig.

-Måtte han hvile i fred i himmelen. -Amen.

Denne byen, alle vi er foreldreløse uten ham.

-Hvem kan bli ordfører nå? -Du har så rett.

-Jeg mener det. Hvem blir det? -Ikke du, Faruk!

Skam deg, onkel Şeyhmuz! Vi er i begravelse.

Vi gir ikke byen fra far til sønn.

Enten så holder dere valg, eller så utnevner dere noen.

Ingen i rådet vil sverte de dødes minne.

Bravo! Ikke prøv engang. Det finnes bare én løsning.

Hvem blir valgkandidatene?

Jeg har autoritet. Jeg er attraktiv også.

Se på meg, og så se på dem. Skal de bli ordfører, liksom?

-Hold munn! -Greit.

-Zümre, det er din tur. -Ja, mor Xate. Ta ham, kjære.

Vet du hva han sa? At han blir skuffet om han dør før vannet kommer.

I Guds navn, Al Fatiha!

Selv Gud gråter for deg, Aziz Aga!

Bønnen er over, regnet har kommet. Vi må samle vann.

Kom igjen, Baran, Yusuf, Nedim. Ta med İkram. Kom igjen, jenter.

Kom igjen, Imam Efendi. Jeg tar den siste bønnen.

-Gud være med deg. Kondolerer. -Gå.

Kom hit. Vi må få ut dyrene.

Du ville ha vann. Vær så god. Du ga oss vann, Aziz Veysel.

Kjære Gud, leker du med oss?

-I Guds navn, Al Fatiha! -Slutt, Memik! Kjære vene.

Vis oss veien. Ingen av dem som går seg vill. Amen.

Søren, du har svidd halvaen. Og Memik, du skal også få høre.

Er det sånn dere hilser på alle gjester?

Nei, vår unge Memik tullet bare.

Og jeg som trodde jeg hadde blitt gal. Den lille bastarden.

Han er ikke en bastard, Faruk. Jeg er hans far.

Men kjære deg, så hårsår du har blitt.

Jeg sa "bastard" på en fin måte, rett fra hjertet.

Med "bastard" så mente jeg søte, lille dumrian, lille rakkerfant.

-Rakkerfant? -Kondolerer, min venn.

-Kondolerer. -Ja, det er et stort tap.

-Sett deg. -Kondolerer, ordfører.

-Hva er det? -Du kalte ham "ordfører".

Nå som Aziz er borte, må ordfører- rollen gå til hans eldste sønn.

Eller tar jeg feil? Er ikke du en kandidat?

Jeg har ikke vært i militæret. Jeg må fortsatt bli innkalt.

Det hadde jeg glemt. Du er en militærunnviker, du.