1883

"Dunker Kirken, Slaget ved Antietam".

"17 September, 1862".

Kaptein.

Jeg vet.

Jeg vet.

Min far vil ikke snakke om krigen.

Når menn spør om han kjempet, sier han nei.

Jeg har sett medsoldater rope opp navnet hans på gaten.

Han snur seg og går den andre veien.

Han tilbrakte tre år i et Union-fengsel.

Da han kom hjem, sa mamma at han veide44 kilo.

OVERSATT OG SYNKET AV LEOGATE1968

- Vi trenger en kokk. Eller to. - Hvorfor trenger vi en kokk?

Fordi passasjerene dine koser seg som om det er jul og noen må rasjonere maten sin,

for når de går tom, kommer de etter maten min.

- Eller maten din... - Vi skal ta med oss ​​en flokk med biff.

- Mat vil ikke være noe problem. - Jo, det vil det.

Legg til en kokk på listen.

Har du lyst til å flytte noen kyr?

Noen må passe på disse folkene.

Om disse menneskene ikke kan overleve seks timer ved en elv, vil jeg helst vite det nå.

- Hva ser du på? - Ingenting.

Hvorfor har jeg ikke hår?

"Har ikke noe"?

Du har vært i Texas seks dager, og har allerede glemt hvordan du snakker.

Hvorfor det?

Du vil.

Når du er eldre.

Men hvorfor ikke nå?

Jeg vet ikke «hvorfor ikke nå».

Kanskje fordi det gjør deg lettere å kile.

Elsa.

Hvor er moren din?

Vet ikke.

Vi skal samle noen storfe, er tilbake på ettermiddagen. Jeg vil at du skal bli i leiren,

Jeg vil at du skal holde et øye med broren din, og ikke gå bort.

Greit.

Kjølig luft stiger opp fra bakken og sender en skjelving gjennom meg.

Så finner solen ansiktet mitt, og jeg er varm.

Verden her spiller sansene dine et puss...

Jeg vet ikke hva ordet "Texas" betyr.

Men for meg betyr det magi.

Hør her, dette kveget, de skal til Kansas med mindre du kan betale Kansas-priser.

Hva er prisene i Kansas?

Helvete, man kan få førti dollar per hode for disse jævlene der oppe.

- De New Yorkerne elsker biffene sine. - Vi kan ikke betale det.

Vel, jeg klandrer deg ikke. Jeg ville ikke gjort det heller.

Jeg skal si deg hva, jeg skal legge en bie i panseret ditt.

Det er fortsatt vilt storfe der nede på Brazos, om du har steinene til å hente dem.

Vi har steinene, vi har bare ikke mennene.

Vi kunne sale opp noen av de vognhestene,

sette noen Tyskere på dem. De kan sikkert holde en linje.

Ikke vedd på det.

La oss sette dem i salgslåven, tomt fire.

Vi har ikke ombestemt oss ennå, kaptein.

Vi skal samle inn litt. Kan jeg ansette deg for det?

- Hvor holder du dem? - Har ikke funnet dem for å holde dem.

Jakter du villfe?

Jeg vil gi deg en dollar stykket for hver du samler.

- Hvor mange prøver dere å få sammen? - Hundre eller så.

Du trenger ti hender. Og da mener jeg gode hender.

Hva med tre gode hender og tjue som ikke er verdt en dritt.

Om de ikke er verdt en dritt, får vi ingen, og vi kommer ikke til å få betalt.

Jeg betaler deg ti dollar stykket enten vi får noen eller ikke.

- Du kaster bort pengene dine. - Å, kom igjen, Wade.

Du er hendig nok for oss alle.

Vel, det er fortsatt noe villfe rundt Fort Griffith.

- Det er en ganske lang tur da. - Vi er klare når du er.

- Kom igjen, gutter, dere har fe å sortere, la oss gå. - Vi kommer tilbake for feet ditt, ikke bekymre deg.

Det ser ut til at selv trær er nye for dette stedet.

De sprer seg i klynger, som små landsbyer...

Og overalt, skatter.

Overalt er det en dusør som bare venter på å bli tatt opp...

Da jeg så ut over dette landet,

så jeg bare friheten det lovet.

Jeg visste ingenting om redselen som skjuler seg i frihetens skygge.

La meg se dem

Legg dem i gryten.

Tåper.

- Jeg skal gå og advare ham - Ikke bry deg.

Bedre at de dør her oppe enn å gjør noe på turen som får oss drept.

Den eneste kuren for dumhet er å nå himmelens porter.

Merkelig, jeg husker ikke ordet «dum», noe sted i Bibelen.

Se hva katten har dratt inn i leiren.

Over elven... Folk...

Kvalme har fått mange av dem ned på knær.

Var du over elven?

Kjolen din er tørr, så du badet ikke. Enten lærte du å fly,

eller så red du på ryggen til en av de Tyskerne. Jeg vet ikke hvilket bilde som er mest opprørende.

- Det er en sandbanke. Og en tømmerstokk. - Da var mysteriet løst da.

De koker det ikke engang. Bare drikker det som om det er fra en kran.

Kolera vil plage mange av dem.

Hva gjør min mor?

Hun kaster bort tiden sin.

Jeg er ferdig med bær. Din tur. Pass deg for tornene.

Ser ingen salhester.

Jeg har noen få.

Har du noen saler også? Disse jævlene er plogdrivere.

- Vi advarte deg. - Helvete, vi har det bedre uten dem.

- Kan noen av dem ri? - Jeg har en som kan ri.

Det er vannet.

Du må koke det før du drikker det.

Ikke drikk det.

- Gå på sal Lynet. - Hun er syk. Av vannet.

De er alle det.

Gå og sal på Lynet.

- Lager du te til dem? - Disse stakkarene vet ikke at de må koke vannet.

- Jeg vil være borte til sent i morgen. - Vær forsiktig.

Haglen er under setet om det blir trøbbel.

- Jeg har Claire om det er trøbbel. - Claire gjør vanligvis ting verre.

- Jeg tar Elsa... - Du gjør hva?

Denne gjengen mangler ryttere og vi trenger henne.

Jeg vil protestere, men det høres ut som at du ikke ber om min tillatelse.

Nei, frue, det gjør jeg ikke.

Hvordan skal jeg gjøre henne til en dame når du fortsetter å behandle henne som en mann?

Mange damer i denne verden. Men ganske stor mangel på anstendige menn, da.

Hvordan skal jeg svare på det?

Solen vil være heftig.

Den vil blåse av.

Her, bind den fast.

- Hva er den til? - Ikke sikker.

Men jeg vil sikkert hate at du ikke har den når vi finner ut av det.

Hold deg nær meg.

- De er tidlig tilbake. - Jepp.

Hvem er de?

Et lykketreff der, kaptein.

Faen steike, Wade. Om det er en bedre måte å bli skutt på, så vet ikke jeg,

buser inn her som en gjeng med jævla banditter.

Vi har sett deg skyte, Grady. Jeg tror bandittene er trygge.

- Jakter dere på herreløse? - Ville. Sett noen?

Ja, noen. De ville oksene plager de Engelske kyrne ganske bra.

Må være slik de lukter. Alle lukter likt for meg, men jeg er ikke en okse.

Mannskapet ditt er ganske lett til å samle villfe.

- Kunne brukt hjelpen. Vi betaler. - Ikke nødvendig. Vi må rydde opp i noe.

Best dere kommer opp til leiren.

Kom igjen.

Godt å se deg, Wade. Skjøt deg faen meg nesten.

- Ja, jeg har en til deg. - Hva har du her?

Jeg dobler.

Overrasket over at du har noe å satse etter Abilene. Den byen er hard for en cowboys lommebok.

Vi holder oss unna den jævelen. Den vil suge deg tom som en flått.

Det er best du åpner øynene dine...

Selv om vi får en flokk til vognene, kan vi ikke holde på den.

Vi kan ikke dra før vi har ansatt noen våpen og noen hjelpere.

Disse tyskerne må lære å ta vare på seg selv, Thomas.

Ellers vil de ikke overleve turen. Ingen av oss vil.

Ja, de overlever så vidt elva,

og de har ikke slått leir mer enn 8 kilometer fra byen.

Det er ingen å ansette.

- Da drar vi ikke. - Du kan bli. Jeg drar.

Jeg vil se det en siste gang.

Før det er avgjort.

Før det blir ødelagt.

Når du har sett det, hva da?

Da bryr jeg meg ikke. Verden kan åpne seg og spise meg.

Jeg gir en god faen.

- Hva er den til? - Vel, det er for slanger.

De vil ikke krysse den.

Hva med deg?

Kjære, jeg er så langt unna et bad at ingen slange vil krølle seg sammen ved siden av meg.

Takk skal du ha.

For å ta meg med.

Og ta deg med er ikke en gave.

Vi trenger deg.

Så takk.

Dette kveget er ville.

Disse oksene vil ta deg.

Ikke bli fanget i buskene med en.

Du dytter de som vil dyttes, resten legger vi bak oss.

Jeg trenger at du hører på meg om det.

Ja.

Jeg stoler på deg.

Vet du hva dagen i dag er?

Jeg vet ikke.

Torsdag, kanskje?

For atten år siden på denne dagen,

overga Lee seg til Grant i hjemmet til Wilmer Mclean,

i landsbyen Appomattox.

Et år senere, ble jeg født.

Det var mandag, 9. april 1883,

Mandag hadde jeg bursdag.

Ja, torsdag.

Jeg tror du har rett.

Hei. Våkne opp.

Vi må dra.

Han er allerede salet.

- Jeg følger deg. - Jeg kan ikke se.

Følg hesten foran deg og se hovene dens, gnistre av steinene.

Vi rir ut i linje herfra. Jeg slipper dere av mens vi rir.

Når jeg er klar, roper jeg. Det samme gjør nestemann.

Ri rett vest. Når dere treffer elven, ikke kryss om dere ikke ser spor.

Den er myr nok til å svelge både hest og rytter.

Når du treffer engen, vent på at mennene i sør folder seg nordover.

Hold linjen, og vi dytter dem rett inn i leiren.

Bli her. Dette er hullet ditt. Resten følger meg.

- Hva gjør jeg? - Du følger dem.

Du der bakerst, holdt...

Kom igjen, kompis.

Hei.

La dem komme. Kom igjen, ku!