The Sense of an Ending

Jeg tenker ikke mye på skoletiden og føler ingen nostalgi for den.

Men jeg husker gymnaset.

God morgen! Velkommen skal dere være til ny termin.

Vi tenkte at vi satt i et bur og ventet på å få slippe ut i livet.

Synd for ham.

Og at vi da ville være på universitetet.

Vi kunne umulig vite at livet allerede var begynt.

Vi skulle bare slippes ut i et større bur.

Og med tiden i et enda større bur.

Når man er ung, vil man at følelsene skal være som i litteraturen.

De skal snu livet på hodet og skape noe helt nytt.

Men etter hvert som tiden går stadig fortere -

- og vi kastes inn i middelalderen og så i alderdommen, -

vil man jo ha noe mer moderat.

Man vil at følelsene skal støtte livet slik det er blitt.

De skal fortelle deg at alt ordner seg.

Er det så ille?

"Ifølge din siste undersøkelse regner 95 % av britiske bilister seg -

- som bedre sjåfører enn gjennomsnittet.

Men i begrepet 'gjennomsnittlig' inngår jo de aller fleste, eller?

Anthony Webster, London."

- Bra timing! - Unnskyld?

Flott dag.

Takk.

- Kan jeg hjelpe deg? - Jeg ville bare ta en titt.

Jøss...

Disse var flotte!

Hva koster denne?

2399 pund.

- 2000? - Sjelden modell.

- Fungerer den? - Ja visst.

- Hvor finner du dem? På nettet? - Vi har solgt Leica lenge.

- "Vi"? Det er vel bare du? - Jeg kan hjelpe deg hvis du ser noe.

Har du noe billigere?

Leica III koster 500.

Verdens beste kameraer. Folk kjøper dem fordi de elsker dem.

Jeg hadde hatt råd til mye hvis jeg ikke hadde barn.

- Har du barn? - Unnskyld?

Jeg har to småjenter.

Jeg har en datter.

Fedre og døtre, hva? Spesielt bånd.

Greit. Jeg får komme tilbake når ungene er flyttet hjemmefra.

- Tony Webster. - Ha en fin dag, Tony Webster.

Hei, Margaret.

Jeg ville minne deg på at du skal på svangerskapskurs med datteren din.

- I kveld? Nei, det kan jeg ikke. - Du må skrive opp sånt!

Susie regner med deg, og jeg kan jo ikke!

- Jeg tuller bare. - Fælt så munter du var!

Kle på deg noe du kan bevege deg i.

Lycra. Heldress. Veldig lekkert!

Hva gjør du i kveld?

- Jobber, som vanlig. - Gjør du?

- Du må avgi rapport i morgen. - Hvordan er det med foten?

Ha det, Tony.

Hyggelig.

- Hei! - Det er meg.

- Ikke mor? - Hun sendte meg i stedet.

Din aldrende ridder på sin hvite hest.

- Kan du vente litt? - Får jeg ikke komme inn?

Takk.

- Greit, far, da drar vi. - Har du sett dette?

Ja, det er den helsikes naboen.

- Hva skjedde? - Badekaret rant vel over.

- Det er jo helt vilt. - Jeg vet det. Kom nå.

- Jeg skal skrive til dem. - Ingen skriver brev lenger.

Jeg må advare deg om at det er lesbiske på kurset.

Jeg har møtt mange lesbiske, bare så du vet det.

- Kunstig befruktete lesber? - Jeg kjente ei som var pasteurisert!

Prøv å ikke si noe helskrudd, bare.

Kurslederen tar dette veldig seriøst.

Det gjør hun sikkert.

Jeg heter Tony og er stand-in-mor, for morens mor.

Gyng og finn rytmen.

- Men nå er jeg sterilisert. - En mann med erfaring.

Nå kommer en ri. Rett i ryggen.

Hei, jeg heter Susie, dette er min første.

Jeg skal ha en gutt i oktober.

Du har beskyttende armer rundt deg og barnet, så dette går bra.

- Jeg tror at han skal hete Joshua. - Sier du det?

Nå kommer neste bølge.

Går det bra?

Prøv å komme deg lenger ned. Sånn ja.

Partnerens smidighet har også noe å si.

Det er viktig å finne stillinger som føles bra for begge.

Ja, det var fantastisk og skikkelig moro.

- Vent litt. Du skal få noe av meg. - Ja vel.

Oi sann!

Vær så god.

Du må følge med i tiden, især nå når jeg er høygravid og mor er invalid.

Du er mitt eneste håp. Ha det, far.

- God morgen. - Sånn passe.

Da skal vi se...

Og så må du... Beklager. Der.

Da får du ha en fin...

"Kjære Tony. Jeg synes at du skal ha dette vedlegget.

Adrian snakket alltid så godt om deg.

Det kan være et interessant, om enn smertefullt minne fra fortiden.

Jeg etterlater deg også litt penger.

Det virker sikkert merkelig for deg, og jeg vet faktisk ikke selv hvorfor.

Men jeg ønsker deg alt godt, også fra det hinsidige.

Vennlig hilsen Sarah Ford.

P.S. Det høres kanskje rart ut, men han var lykkelig de siste månedene."

Mr. Webster?

"Kjære Tony. Jeg synes at du skal ha dette vedlegget.

Adrian snakket alltid så godt om deg.

Det kan være et interessant, om enn smertefullt minne fra fortiden."

Det er dette vedlegget jeg savner.

- Vi har ikke det her hos oss. - Unnskyld?

Vi har det ikke her hos oss.

Hvor er det?

Hos testamentsfullbyrderen, Mrs. Fords datter.

Veronica? Du har vel bedt om å få det?

Ja, det har jeg.

- Hvorfor gir hun det ikke fra seg? - Det vet jeg ikke.

Hva er det egentlig du vet? Hva er det? Har du sett det?

Nei, det har jeg ikke. Men jeg kan undersøke det, hvis du vil.

Ja takk.

Mrs. Fords testamente oppgir den andre gjenstanden som...

- ...en dagbok. - Mrs. Fords dagbok?

Det framgår ikke.

- Kunne jeg få Veronicas adresse? - Ikke uten klientens tillatelse.

Vi kjenner hverandre... kjente... for lenge siden.

Jeg må ha hennes tillatelse først.

Kan du vennligst be om den?

- Det skal jeg. - Takk.

Selv takk.

- Hyggelig å hilse på deg. - Far vel.

Og jeg vil bare påpeke at ekskona mi er skrankeadvokat.

- Alt ser ut til å stemme. - Da vet vi at hun har dagboka.

- Hvem da? - De der er veldig usunne.

- De er slimdannende. - Unnskyld, doktor Webster!

Jeg visste ikke at dette gjaldt mitt brødpinneinntak!

Det blir bedre når jeg får mat, hvis vi får bestille.

- Hva skal det være? - Carbonara, takk.

Penne con salsa di pomodoro e basilico.

Takk.

Fortell, da!

Liker du ikke festen?

Det er ikke min greie.

Jeg er manisk depressiv.

Ikke enda en.

Clifton-broen. Jeg har bestemt meg.

Ferdig.

Da så.

Det var hyggelig å treffe deg.

Tony.

Jeg lurer på hvor langt det er ned.

Det er 75 meter.

Ikke så langt.

Hvorfor har du uret på innsiden?

Har jeg? Jeg vet ikke.

Hva studerer du?

Le français.

- Oui. - Parlez-vous français?

Oui.

Bougez pas.

Magnifique.

Skål.

Du har fremdeles ikke sagt hva du heter.

Det gjør jeg ikke -

- til fremmede menn jeg nettopp har truffet.

- Sarah høres ut som ei skrulle. - Hun heter Veronica.

Sa du ikke at det var Sarahs dagbok?

Jo, som jeg har arvet av Sarah Ford.

- Som er...? - Veronicas mor.

Lå du med Veronica eller Sarah?

Faktisk ikke noen av dem, dessverre.

Veronica og jeg var sammen.

- Kjærester. - Ja, vi var et par.

- Men det... - Og slik ble du kjent med Sarah.

- Ja. - Bra. Nå går det framover.

Han har visst tenkt å flytte inn!

Du ser nervøs ut. Dette er far.

- Tony. - David.

Jeg har hørt mye om deg. Nå drar vi hjem, turtelduer.

Bare piss i vaskefatet om natta hvis du vil.

Ikke verst, hva?

- Jack. Storebror. - Tony.

Vi har hørt mye om deg.

- Du liker vel lammekjøtt, Tony? - Unnskyld?

- Det blir lam til middag. - Ja vel.

Utmerket.

Jeg liker det lettstekt.

Du skal få pakke ut.

- Her får du ovnsbakt potet, Tony. - Takk.

- Takk, alt ser veldig godt ut. - Helt enig.

Får jeg også, mor?

- Takk. - Hvor mange?

- En til. - Send videre.

Bare sett i gang.

Jeg har en god venn som studerer ved Cambridge.

Adrian Finn.

- Burde jeg vite hvem det er? - Han studerer filosofi.

Jeg kondolerer.

- Du har ikke fortalt hva du studerer. - Engelsk litteratur.

Hva har du tenkt å bruke litteraturgraden til?

Jeg vil gjerne skrive.

- Skrive? - Ja. Dikt. Poesi.

En dikter.

- Hvem er din yndlingsdikter? - Mor...!