Dedemin Fişi

BROR HICRI, JOBB

Det brenner og brenner

Skjebnen er urettferdig. Hun blir stjerne, og jeg donorselger.

Hjertet mitt brenner i varmt kull

Ingen innlevelse. Falskt.

Det brenner og brenner

Brenner og bre...

Noe brenner.

Muhteşem? Hva er det, sønn?

-Doner. -Men den snurrer ikke?

Det ser jeg også.

Jeg forstår ikke hvorfor det heter det.

Bare snurr den. Du har svidd den.

Med en gang, far.

For Guds skyld, ikke snik deg innpå meg slik, Üzerlik.

Beklager. Marif vil snakke med deg på telefonen.

-Ringer Marif? -Ja.

Hallo.

SØSTER DÖNDÜ, BUTIKK

Herregud.

Den virker veldig sterk.

Kompis...

Denne er litt annerledes. Det er innmat. Hestekjøtt.

Kjøttfarse er godt.

Det var ikke det jeg sa. Ikke kjøttfarse. Hestekjøtt!

Så det er derfor det er billig?

En sommerfugl satte seg.

Hvilken del av hesten er pølsene laget av?

Vi tar kjøttet og...

Vecdi. Vi skal til Malatya, Vecdi.

REMZI, TYSKLAND, MOBIL

Unnskyld.

Hvorfor sa han unnskyld?

Ikke press ut mer enn det du får skylt ned!

Hjelp meg, Gud.

Hallo?

Bror Marif.

Hva for noe?

NEVØ BORA, MOBIL

Han flirer fortsatt, den fyllefanten.

Han er ute av laget. Han får ikke være på området.

Vær så snill, formann.

Beklager.

-Han elsker å spille. -Hvorfor skal jeg bry meg?

Beklager.

Gi ham en sjanse til. Jeg vet at han kan klare det.

Han kom på trening med en spritflaske.

-Sprit. -Beklager.

Ta telefonen.

Så motbydelig!

Jeg er i et møte, onkel. Kan jeg ringe deg senere?

Hva sa du?

Greit, jeg kommer.

Hva har skjedd?

-Vi skal drepe bestefar. -Hva er det du sier?

-Sønn, hva skal du med spaden? -Vi skal lage et basseng.

Ja, vi trenger et basseng. Ikke sløs med vannet. Det er dyrt.

Mehmet!

Ingen hører på meg.

-Jeg tar den, svoger. -Takk.

Jeg kjøpte en kruttsterk og god sucuk-pølse til deg.

Enda en sommerfugl!

-Den ble med fra Kayseri. -Et godt tegn.

Du har savnet stedet, ikke sant? Det har jeg.

Kjenn luften, Nurgül.

Smak på vannet, Nurgül.

Se på gresset og trærne.

-Remzi? -Ja?

-Vi skal tilbake til Tyskland. -Har jeg sagt noe annet?

-Ikke rop. Jeg gjorde det du ba om. -For Guds skyld.

Ayşen, Gülşen. Ta med noen tomater fra baksiden.

Greit, mamma.

Mehmet, jeg sa... Men ikke...

Mamma?

Han ligner storebroren min på den alderen. Jeg må kysse ham.

Så hvorfor ringte du oss aldri, tante?

Jeg ville, men moren din var ikke interessert.

Jeg vil ikke være slem, men hun er en bitter kvinne.

Så hyggelig sagt.

Er alle sammen her?

Nei. Hicri er ikke her. Han er den eneste som mangler.

Han vil ikke ha noe med deg å gjøre.

Der kommer gærningen.

Jeg tar den, svigerinne.

Takk, Türkan.

Hun er på Facebook hele tiden. Helt utrolig.

Er dere ikke ferdige med maten snart? De dør av sult.

Du kan jo bestille noe mat.

Det trengs ikke. Det er kyllingen som tar tid.

Hva er dette? La meg se.

Uff! Hvorfor er den så salt?

Er tre barn for mye for deg? Har du hatt alunpulver i risen?

-Hvorfor bidrar ikke Nurgül? -Hun er gravid. Arbeidet er for tungt.

Jeg vil ikke baksnakke, men hun har ikke løftet en finger siden de kom.

Hvorfor bruker du disse tallerkenene?

Du ønsket deg jo porselen til brudekisten din.

Ta det ut. La oss bruke det.

Slapp av. Det var ikke et bevisst valg.

Kjære vene.

Helt utrolig.

Det er ikke lett å lage mat til så mange.

Hun ville at jeg skulle bestille mat.

Reisen var slitsom.

Vi har akkurat pakket ut, Kader. Beklager at jeg ikke kunne hjelpe til.

Du er jo gravid. Jeg hadde aldri tillatt det.

Takk.

Jeg kan dekke på. La meg hjelpe deg.

Å nei!

Blodtrykket mitt!

Jeg mistet taket.

Beklager. Det må ha vært det onde øyet.

Det går bra.

Settet mitt er ødelagt.

Nå er det slik...

Som dere vet, har faren vår ligget i koma i ett år,

og ble erklært hjernedød for to måneder siden.

De fleste lever ikke mer enn 21 dager, men han har holdt ut i 60 dager.

Han klarer faktisk å leve uten hjerne.

La oss diskutere hvor mye det koster å holde ham i live her hjemme.

Kader, summer tallene jeg kommer med.

Så...

Bbep, 6000.

Regulerbar seng, 4000. Oksygen hver dag.

Monitor og annet, 5000. Alt importert. Topp kvalitet.

Konse... Konsen... Kader!

-Konsentrator. -Akkurat.

Maskinen jeg ikke klarer å uttale, koster oss 18 000.

Hadde han ikke vært hjernedød, ville disse tallene ha drept ham.

De har nesten drept meg. Uansett.

De ukentlige utgiftene, samt hjelp døgnet rundt,

blir til sammen 2900.

I fjor betalte vi til sammen...

Kader?

Minus fem. Hvordan skjedde det?

-Hva gjorde du galt? -Jeg aner ikke.

Det går greit. Jeg har totalsummen. 70 000 lira.

Bortkastede penger!

Hvis man ikke har samvittighet.

-Så? -Så...

-Vi må ta et valg. -Et valg? Om hva da?

Vel, søster...

Å avslutte livreddende behandling.

Denne fyren har invitert oss hit

for å dra ut kontakten og drepe faren vår. Stemmer det?

Slikt snakk får meg til å se rødt!

Hjertet hans slår to-tre ganger i minuttet. Han er hjernedød.

-Det er det legene sier. -Det er ikke god nok grunn!

Tror du jeg tjener nok til å betale dette?

Skal vi selge butikken og poppellunden?

Greit, da selger vi Vecdis butikk i Kayseri.

Du sier forretningene går dårlig?

Hvis Circi-familiens butikk gjør det dårlig,

hvorfor har kona di så dyre smykker på seg?

Hicri...

Jeg er ikke i posisjon til å motsi deg.

-Men... -Kader.

-Hysj! -Kader.

For en ærekrenkelse.

Alt jeg har på meg, fikk jeg i bryllupet vårt.

Kom vi hit for å snakke om smykker?

Marif har rett. Han er død. Trekk ut kontakten.

Jeg trodde du lignet på

broren min Rıfat, at du var en kjær slektning.

Men du er visst en gribb, Bora.

Mannen du ønsker å drepe, er bestefaren din.

Mannen som jaget faren min bort.

Jeg må gå nå.

Alle som sitter her,

vil gravlegge faren sin før de engang har sett ham.

Hvis noen spør,

er jeg på fars rom. Helt utrolig.

Hicri, sett deg ned.

Onkel.

Det er skjebnen. Det er forutbestemt.

-Det er nok nå. -Nå ble jeg opprørt.

La ham gå. Hicri har alltid vært litt dramatisk av seg.

-42 hjerteslag i minuttet. Du sa tre. -Jeg mente det ikke bokstavelig.

La oss snakke med legen i morgen.

Du burde ha brydd deg da han var frisk.

Det er mellom far og meg. Han viste det ikke, men han likte meg best.

Gi deg, bror.

Far klappet oss ikke engang på hodet.

-Far var tung på labben, ikke sant? -Du kjente det godt, ja.

Jeg komponerte en sang en dag.

Han kom inn på rommet mitt. "Vil du bli sanger?", spurte han.

"Ja, far. Jeg skal gi familien et bedre liv", sa jeg.

-"Stol på meg og kunsten min". -Hvordan reagerte han?

På en kunstnerisk måte. Han slo meg i en fin takt.

-Han var slem. -Slem.

-Slem. -Slem.

Har dere ingenting godt å si om ham? Skam deg, Remzi.

Du ligner vår avdøde mor, men du oppfører deg som faren vår.

-Søster. -Sa jeg noe galt?

Döndü, hvorfor gråter du? Kom tilbake, søster.

Han er fortsatt teatralsk.

Marif. Da jeg så hele familien på plass på rommene sine...

Ikke sant? Hadde vi bare vært greie med hverandre og samarbeidet.

Det var ikke det jeg skulle si.

Dette kunne ha blitt et flott pensjonat.

Ute i naturen, økologisk. Slikt selger som varmt hvetebrød.