Everything, Everything

Dette er yndlingsrommet mitt.

Som regel elsker jeg det, -

- for jeg ser for meg at glasset faller ned og jeg er ute.

Jeg går aldri ut.

Jeg har ikke vært ute på 17 år.

Jeg dør hvis jeg går ut. Beklager hvis jeg virker mutt.

Klærne mine blir steriliserte.

Jeg har 100 hvite T-skjorter. Det er standarduniformen min.

Luftslusen ved inngangsdøra er forseglet og lufttett.

Ingenting kan sive inn når døra er åpen.

Det er ikke det at jeg ikke vil gå ut. Jeg kan ikke.

Enkle virus kan drepe meg. Det er som å være allergisk mot alt.

Alt jeg spiser og tar på, har konsekvenser.

Jeg har alvorlig kombinert immunsvikt. Immunsystemet mitt suger.

Jeg skal forklare:

I hver bloddråpe er det spesialceller som heter lymfocytter.

Noen lymfocytter er flinke til å bekjempe virus og bakterier.

Men jeg har mye mindre lymfocytter enn normalt.

Og de jeg har, er ikke så flinke til å slåss.

Mamma har meldt meg inn i en støttegruppe.

Noen av dem er veldig syke. Andre sliter med sosial kontakt.

Jeg har i alle fall Internett.

KATTER SER TENNISKAMP

Jeg trener og leser masse bøker.

Og anmelder dem.

ALICE I EVENTYRLAND PASS DEG FOR HJERTERDAME.

HUN KAPPER HODET AV DEG.

Jeg tar nettstudium i arkitektur.

Når jeg har lagd en modell, setter jeg en astronaut inni.

Jeg er som ham.

Jeg føler meg som en astronaut som er strandet ute i rommet.

Alle dager føles helt like.

Kanskje ikke denne.

Hopp ned, Olly.

Skal du først ha en sykdom som krever at noen følger med om du puster, -

- er det greit at moren din er lege.

Jeg fikk tidlig diagnosen. Mamma fant ut hva som feilte meg -

- etter åtte ørebetennelser og to lungebetennelser.

Jeg la ikke på meg som baby.

De fleste blir sjelden mer enn to år.

Doktor Whittier.

Jeg har bursdag i dag.

Jeg blir 18.

Men det betyr ingenting her inne.

Dette er uttrykket pasientene hennes ser. Litt avmålt og bekymret.

Jeg lurer på om de blir beroliget av det. Det blir jeg.

- Du hadde ikke trengt å ta fri. - Det gjør jeg jo alltid.

- Hva vil du gjøre i dag? - Det vi alltid gjør.

"Spa..." Hva står det der?

- Spotlight. - Nei, nå!

- Du er ikke god i fonetisk Scrabble. - Det gir jo ingen mening.

- Det er du som alltid vil spille det. - Faren din elsket det.

- Vant han også over deg? - Ja. Men av og til fikk jeg vinne.

- Jeg kan ikke. - Hvorfor ikke?

Fordi jeg er forelsket i deg.

- Skjerp deg! - Går ikke.

- Jeg kan gå. - Bare bli her.

Hei. Mamma har bakt en randform kake. Den er ikke så god.

Hver gang vi flytter, blir vi sendt til naboen med en kake.

Det er nok mest ment som en unnskyldning.

- Hva unnskylder hun for? - At vi flytter inn.

Det var jo hyggelig.

- Men jeg kan ikke ta imot den. - Hvorfor ikke?

Det er ikke lett å forklare, men hils henne og si takk -

og velkommen hit.

Er datteren din hjemme?

Det var derfor du ble med.

- Nei. - Jo.

Nei, det er hun ikke.

- Du får ta kaken neste gang. - Bare bruk den som hatt.

Vær forsiktig.

Madeline! Skal vi se ferdig filmen?

Jeg ville heller ha smakt på en randform kake.

Den er tørr. Du går ikke glipp av noe.

Bare alt.

Få personer vet at jeg finnes.

Mamma, sykepleieren min, Carla, og datteren hennes, Rosa.

Jeg kan ikke huske livet uten Carla.

Hun har arbeidet her i 15 år.

Av og til tenker jeg at hun er fanget her sammen med meg.

Morn, Carla.

- Feliz cumpleaños. - Takk!

Tusen takk.

Una nota.

Det smaker fælt.

KONDOLERER MED KAKEN

JEG HETER MADDY WHITTIER. HVA HETER DU?

Jeg vil ikke svare Olly med en gang.

HEI, HVA GJØR DU PÅ?

Men det gjør jeg.

JOBBER MED EN KAFÉMODELL TIL ARKITEKTURSTUDIENE

HAR DU HUSARREST?

- Husarrest? - Hvorfor tror du det?

- Jeg har aldri sett deg utendørs. - Ikke husarrest, men kan ikke gå ut.

Du er gåtefull. Er du et gjenferd?

Det hadde vært typisk mitt hell.

Jeg er 98 prosent sikker på at jeg er levende.

- Er det en fyr? Er du gravid? - Herregud! Og hvis jeg var det?

- Da hadde jeg vært i tvil. - Om hva?

- Har du kjæreste? - Nei, og jeg er ikke gravid.

Har du gått og trodd at jeg var gravid?

Litt. Det hadde vært litt pinlig å flørte da.

Ja vel.

Vil du ikke vite om jeg har kjæreste?

- Nei. - Jeg er såret. Sånt gjør vondt.

- Hvor flyttet dere fra? - Boston, men jeg er fra New York.

Jeg vil dra tilbake.

Jeg så for meg å jobbe på bakeri i New York, som i "Forhekset av månen".

- Den kjenner jeg ikke. - "Skjerp deg!"

- Det er fra filmen. - Jeg tenkte meg det.

Vi leker en lek. Fem kjappe favoritter.

Bok, ord, farge, last, person.

Altså...

- Skriv fortere. Ikke tenk deg om. - "Den lille prinsen".

Hugtatt.

Akvamarin.

Jeg har ingen laster. Og mamma.

- Alle har laster. - Hvor mange har du?

- Nok til å ha en favoritt. - Din tur.

"Fluenes herre".

Makaber.

Svart.

Nasking.

Og søsteren min.

"Fluenes herre". Da er du... dyster.

- Folk sier at jeg ikke ser lyst på livet. - Nei vel.

- Er foreldrene dine ennå sammen? - Pappa er død, så nei.

Det la en skikkelig demper. Jeg skulle ikke ha...

- Jeg burde ikke ha spurt. - Han og min bror døde i en bilulykke.

Det var trist å høre.

- Går du ikke på SF Valley High? - Jeg går ikke på skole.

- Jeg studerer på nettet. - Hvorfor?

- Jeg er syk. - Er du døende?

- Ikke akkurat nå. - Snart?

- Ja, hvis jeg gikk ut, så. - Hva lider du av?

Det heter alvorlig kombinert immunsvikt.

Kroppen min kan ikke bekjempe bakterier og infeksjoner.

- Kan det behandles? - De vanlige typene, ja.

Men jeg er uvanlig.

Du synes åpenbart synd på meg!

Nei da. Jeg synes ikke synd på deg.

Du er i live, og du har Internett, så jeg synes ikke synd på deg.

Bra.

Skulle gjerne ha møtt deg på ordentlig.

Samme her.

Kom til vinduet.

KOM TIL VINDUET

HVILKEN FARGE ER ØYNENE DINE?

MØRKEBRUNE. NESTEN SVARTE.

DU ER VAKKER

- Hva er det som er så interessant? - Ingenting.

Det er ikke ingenting. Du ler jo.

- Det er bare kattevideoer. - Få se.

Denne vil du ikke se, Carla. Katten dør.

- Du er en idiot. - Nei.

Jo, det er du, og du kan ikke lyve.

Klarte du ikke å finne på noe annet å si enn at det var en død katt?

Har du skjønt det?

Jeg har i alle fall skjønt det nå.

Du er dårlig til å skjule ting.

Du sjekker hele tiden e-posten og kikker etter ham.

Kanskje han kunne komme på besøk.

- Alle tenåringer er like. - Var det et nei?

Han blir jo desinfisert. Bare en halvtime.

- Er du sprø? - Hadde ikke du blitt det etter 18 år?

Nei.

Han blir desinfisert og sitter langt unna meg.

Vi får ikke alltid det vi ønsker oss. Du får aldri lov av moren din.

- Vi trenger ikke si det. - Er det så lett å lyve?

Det er lettere enn jeg trodde.

Jeg skal hjem og sjekke Rosas internetthistorikk.

Rosa er den eneste som får komme hit, men hun drar til Michigan til høsten.

Hun blir kjent med nye, og jeg blir her.

- Hvordan ser han ut? - Rosa, da.

- Hva? - Han er søt.

- Jeg tror ikke på deg. - Kanskje han bare er en fantasi.

En veldig pen luftspeiling.

Endelig skjer det noe for deg, og så må jeg reise.

Hva snakker dere om?

- Ingenting. - Vi må dra hjem nå, Rosa.

Tilkoblet Oliver Brights iPhone.

Jeg er rett her.

FÅ GRATIS KREDITTKORT PÅ DAGEN!

DETTE TAR BARE ET ØYEBLIKK...

GODKJENT!

Det var altfor lett.

- Hei. Hva ser du på? - Ingenting.

- Er det en ny genser? - Ja. Carla har bestrålt den.

- Hvor fikk du den fra? - Fra Rosa.

Den er fin. Du er pen.

Hør etter nå.

Du er på ene siden, han på den andre. Han har fått samme beskjed.

- Hva snakker du om? - Du er på ene siden, han på den andre.

- Han er her. - Hvem?

Olly.

Nikk hvis du forstår det. Jeg er redd for motorikken din.

- Hvorfor? - Fordi jeg ikke kan si nei.

Fordi du fortjener noe fint. Skal du ha på deg det der?

- Skal du bare stå der borte? - Jeg må holde meg lengst mulig unna.

Ja vel.