200 baris pertama.
Man er alltid bekymret for bilbomber eller skyting.
Samfunnet vårt kommer seg alltid. Folk overlever, bryter ikke sammen.
Folk utsettes for fryktelige ting.
Rundt neste gatehjørne kan det vente en bombe eller skyting.
Bitterhet tjener ingen. Det utvider bare såret i Irland.
Vi overlever. Sånn er Belfast.
Alt går ut på å gi igjen. En drept katolikk, en drept protestant.
I nesten 40 år ble Irland plaget av The Troubles-
-en voldsom, grusom konflikt som krevde tusenvis av liv.
I 2006 møttes fraksjonenes ledere i Skottland-
-for å prøve å oppnå en varig fredsavtale.
Fremgangen avhang av hvorvidt unionistlederen Ian Paisley-
-kunne dele makten med erkefienden, republikaneren Martin McGuinness.
Paisley var en agitatorisk pastor, kjent for sin antikatolske retorikk-
-og sitt rasende forsvar av sin protestantiske og britiske arv.
McGuinness var dømt IRA-medlem, ryktet å være tidligere stabssjef-
-før han ble assisterende leder for Sinn Féin, IRAs politiske gren.
De diametralt motsatte ekstremistene hadde aldri snakket med hverandre-
-men ble av omstendighetene tvunget på en historisk reise sammen.
Den reisen kan ha sett ut som følger.
St. Andrews i Skottland oktober 2006 Fredsforhandlinger for Irland
-Harry... -Statsminister.
Kippers...
-Hva gir vi Ian i gullbryllupsgave? -Et fotoalbum i skinn.
Kan vi ikke bedre? Hva gir irene?
Bertie gir en skål av trevirke fra der slaget ved Boyne sto i 1690.
Pokker! Kan vi ikke stjele den?
Ja, vi er jo kjent for sånt...
Nå, føler du historiens hånd hvile på skuldrene dine?
Snarere om halsen min.
Som å se det lovede landet i en bakvendt kikkert.
Jeg har drevet med dette siden 1972. Jeg har pensjonert meg tre ganger.
Jeg har gjort flere comeback enn Sinatra.
Ved hvert glimt av håp kalles jeg inn igjen, for ingen kjenner dem som meg.
Men dette er første gang jeg virkelig har kjent...
...at ja, det er en sjanse for at vi skal klare dette.
Sier du det til alle statsministerne?
Så klart. Men denne gangen mener jeg det.
-Hvorfor nå? -Unge menn slåss fordi de vil slåss.
Men gamle menn bryr seg om sitt ettermæle.
-Jeg tror at tiden er inne. -Jeg håper at du har rett.
Apropos gamle menn, hjelper det ikke at Ian reiser bort.
Det holder ham i godt humør.
50 års ekteskap. Det sies å ha vært siste gang han sa ja til noe.
Mrs. Thatcher sier til oss-
-at republikken må ha en viss grad av innflytelse på provinsen vår.
Vi sier: Aldri! Aldri! Aldri!
Aldri.
Bernie, vær forsiktig med hvitløken.
Jeg mener det!
Sist jeg lagde mat, sa jentene at jeg nesten hadde forgiftet dem.
Det er Delias skyld!
...og protestantene ville tilhøre Storbritannia.
Helt siden da har de kjempet.
OK, det får bli kjøttboller.
Det er ikke flaks vi trenger. Det er en guddommelig inngripen.
...med den langvarige bitterheten og mistroen i Irland-
er et slikt resultat å forvente.
Om vi snakker om offentligheten, kan vi gå enda lenger tilbake:
Bombedåden i november 1987 og det sterke intervjuet med Gordon Wilson-
-hvis datter Marie omkom i eksplosjonen.
Jeg spurte henne tre, fire ganger.
Hun sa at alt gikk bra. Hun skrek hver gang.
Femte gang jeg spurte, sa hun "Pappa, jeg elsker deg."
Det var hennes siste ord.
Hva har du å si om de ansvarlige for bombedåden?
Jeg ba for dem i går kveld. Jeg ba Gud om å tilgi dem.
Bertie! Denne veien.
-Gikk reisen bra? -Ja.
-Splitt og hersk. -Splitt og regjer.
Irlands statsminister
...å stole på dem og anerkjenne deres politiske mandat?
Hvordan diskuterer man med noen som kan drepe om du er uenig?
...er vi nesten i havn, men nå med demonstrasjonene må vi vinne tid.
Ja? Jeg er straks tilbake.
Om vi godtar politiet deres, et stort skritt, må vi få holde parader.
-Er det noe problem? -Det er jo hans store kveld.
-De får gjester fra hele verden. -Det har vi jo allerede gått med på.
På grunn av uværet er Glasgows flyplass stengt.
Han blir knust. Kan du gjøre noe?
-Vi trenger klar beskjed fra... -Hei.
Hei. Gerry, Martin, det har blitt litt problemer.
Som dere vet, skal Dr. Paisley feire sitt gullbryllup i Belfast i kveld.
Dessverre har været tvunget Glasgows flyplass til å stenge.
Dette er svært viktig for ham.
Vi synes at det ville vært en fin gest som kan gagne forhandlingene-
-om vi kan sørge for at Dr. Paisley kommer til festen.
Vi kan eventuelt fly ham fra Edinburgh.
En privatjet som tilhører bankfolk. Vi kan få ham med ombord.
Vi har veldig lite tid, for snart er uværet der.
Men...før vi foreslår det, trenger vi deres godkjennelse.
Dere vet, favorisering og sånn.
Det er slett ikke noe problem.
Bra. Strålende! Takk.
Bare jeg får fly med ham.
Unnskyld?
Som du svært godt vet, foreskriver vår protokoll-
-at ledere for motpartene må fly sammen.
Det minsker faren for at noen skal avfyre en luftvernrakett.
-Den tiden er vel forbi nå? -Men likevel.
Da får jeg dessuten anledning til å konsultere IRAs arméråd.
Kan du ikke bare ringe?
Bertie, vi må snakke sammen.
Hva driver du med?
Han skal til hjemtraktene sine. Men denne gangen...
Om de får tak i ham før han har sagt ja, får de ham til å ombestemme seg.
Men om ikke Ian sier ja nå, er alt dette bortkastet.
-Han må overtales. -Hvordan da?
Han har aldri sagt et ord til noen av oss. Han hater oss.
Og tenk om det er forgjeves?
Tenk om han ikke sier noe? Eller om han gjør det, og alt går til helvete?
-Martin, vi kan ikke ta sjansen... -Det har vi alltid gjort, Gerry.
Heller en dyst mellom oss to enn med rævslikkerne som følger ham.
Han er 81 år.
Om vi ikke kan nå frem til ham nå, blir det aldri noe av.
Ikke gjør dette.
-Ikke gjør opp med den gamle dritten. -Jeg skal ikke gi ham noe, Rory.
Vi styrer det bare i havn. Vi kan ikke få kalde føtter nå.
Vi erklærer våpenhvile, overleverer våpen og forhandler med unionistene.
Vi erkjenner at vi tilhører Storbritannia, med samme dronning.
Vi gjør alt det og kaller det en seier. Hva er det for seier?
Vi kjempet i 30 år. Det fungerte ikke.
De kunne ikke beseire oss. Men vi kunne ikke beseire dem heller.
Du burde skamme deg! Vi er soldater.
Det er ingen skam å tape. Men man må innrømme at man har gjort det.
Politikk er et langsiktig spill, Rory. Man må ha tålmodighet.
Vi kommer til å få alt vi vil ha. Kanskje ikke i dag, men om 30 år.
Jesus, jeg ber deg være med oss, våk over oss og bevar oss.
Tro meg, jeg ville ikke prate med det gamle svinet-
om det ikke kunne fungere.
Jeg ber for et våkent sinn på reisa og for at du skal beskytte bilen vår.
Takk for ditt offer for meg på korset. Amen.
Pappa...
-Både gode og dårlige nyheter. -Ja, min sønn?
Den gode nyheten er at de kan få deg til flyplassen i tide.
Den dårlige...
Jeg beklager. Vi hadde ikke noe valg.
-Jeg bryr meg ikke! -Bilturen tar en time. Ikke si noe.
Jeg har ikke pratet med ham på 30 år. En time til blir ikke noe bryderi.
Nyt festen. Jeg holder fortet her.
Flyet lander syv. Uværet nærmer seg, så de venter ikke.
Du kan kjøre ut på rullebanen. Klokka syv.
Jeg er der klokka seks.
Så langt går det jo bra.
Har jeg sett dere før noe sted?
-Det har jeg! Er dere på tv? -Vi er politikere.
Gjett hvem jeg kjørte en gang. Samuel L. Jackson. Han spilte golf.
Ikke i baksetet, altså. På St. Andrews.
-Følger dere golfturneringen? -Jeg foretrekker cricket selv.
Det gjør jeg også.
Men er ikke du ire? Jeg trodde ikke at dere likte cricket.
Det er mye med oss som kan forbause deg.
-Og du, sir? -Jeg har ikke tid for cricket.
Jeg gjenkjenner deg. Hvem er du?
Dette er Dr. Ian Paisley, leder for Democratic Unionist Party.
Grunnlegger og moderator av Free Presbyterian Church.
Kult! Og du, sir?
Dette er Martin McGuinness, tidligere stabssjef i IRA.
Påstås det.
Det øser ned.
Regnet.
"Jeg oppretter min pakt med dere:"
"Aldri mer skal alt kjøtt og blod blir utryddet av vannet fra flommen."
Du har nok et bibelvers for enhver anledning.
Har du noen for to gamle fiender-
-som sitter i en bil uten å kunne gjøre et første trekk?
Jeg er ikke interessert i trekk, Mr. McGuinness.
Nå slutter det visst å regne.
Jeg...mente ikke å være uhøflig da jeg ikke gjenkjente dere.
Jeg har alltid trodd at IRAs leder er han med skjegget og pipen.
Hvor kommer du inn i bildet?
Man kan kalle meg det akseptable ansiktet utad.
Værmeldingen er ikke god. Det blir ikke moro for golferne.
Men dere liker jo cricket.
Pent jobbet! Nå burde de føle at de kan snakke fritt.
Nå ser vi hvordan de kommer overens når de ikke føler seg iakttatt.
Vi håper at det de har felles, skal kunne rasere murene.
At de to på egenhånd, uten alt byråkratiet og oppmerksomheten-
-skal kunne rydde opp i dette. Gi oss en virkelig og varig fred.
Du er ung, eller hva? 25, 26?
Men du burde likevel vite hvem disse to er.
De er The Troubles.
De er borgerkrig. De er anarki.
Jeg ba Gud om å tilgi de som sto bak bomben.
-Hva? -Han blundet straks han satte seg.
Sånn har han sittet i ti minutter.
-Men for helvete! -Han er 81, og han er ikke frisk.
Thatcher sov bare fire timer.
Paisley er en energibunt. Han trekker seg bare unna.
-Vekk ham. -Du vet med sovende bjørner...
Det er nødvendig. Dette handler om varig fred eller tilbake til krig.
Du har virkelig sans for dramatikk.
Unnskyld!
Jeg er fryktelig lei for det.
50 års ekteskap, altså?
Man får kortere straff for drap.
Det var dumt sagt, for svaret er gitt:
At jeg vet alt om drap.
Klønete av meg. Som å tråkke på en landmine.
Jeg gjorde det igjen!
No comments yet. Be the first to leave one.