Becoming

Hei, Josh.

Hva skjer?

Vel, vanligvis hører jeg på musikk.

Det er det jeg gjør i bilen.

Jeg har en utvelgende musikksmak.

Det er avhengig av humøret - om jeg vil inspireres,

eller om jeg bare vil...

...slå fra meg.

Kom igjen!

["A God Like You" av Kirk Franklin spilles]

For av og til må man hoppe og sprette før man gjør noe.

EN ORIGINALDOKUMENTAR FRA NETFLIX

["A God Like You" av Kirk Franklin spilles fortsatt]

Hei.

-Wow. - Boka fortjener en kake.

Ta et bilde av bok-kaka vår.

Du store min!

Wow. Hvordan gjør de dette?

Jeg lurer på hvem som lagde denne?

Wow.

Ikke ta på den!

Ikke ta på den!

MARIAN SHIELDS ROBINSON MOR

Hun kommer til å ta på den. Sett deg.

GRATULERER, MICHELLE!

- Mamma. - ...disse trappene.

- Jepp. - Å, jeg forstår.

Jeg holder deg også.

- Ok, nå kan vi gå litt raskere. - Ok. Ok, sjef.

Wow.

TO ÅR ETTER AT HUN FLYTTET UT AV DET HVITE HUS,

ER TIDLIGERE FØRSTEDAME MICHELLE OBAMA PÅ TURNÉ

FOR UTGIVELSEN AV HENNES MEMOARER, MIN HISTORIE.

Det er fullt. Altså, takbjelkene...

MELISSA WINTER STABSSJEF

Jeg så familien min, og jeg ble litt...

...følsom.

Himmelske Fader, takk for alt du har gjort for å få oss hit.

Det er et privilegium, og vi vet at du har et større formål med alt dette.

-Vi ber i ditt navn... - ...amen.

Går det bra, Mel?

Mel gråter.

Ok. Jeg skal ikke ta på klærne dine.

-Glad i deg. -Glad i deg også.

Sånn ja.

Du må ikke skjerpe deg.

Du trenger ikke å... Du kan gråte så mye som du vil.

-Jeg kan ikke gjøre det akkurat nå. -Nei. Ok.

Hallo, Chicago!

Hun tjente vårt land

som USAs 44. førstedame.

Hun fikk oss alltid til å føle

at Det hvite hus virkelig var vårt hus, folkets hus.

Hun er jenta fra hjembyen deres,

fra South Side i Chicago.

Velkommen, Michelle Obama!

Ok, folkens.

- Vi er på hjemmebane. - Vi er hjemme.

Ja, det føles bra.

Jeg må si...

Kan vi prate om å flytte ut av Det hvite hus?

Da du satte deg i helikopteret, tenkte du:

"Endelig er jeg fri. Endelig er jeg fri."

Eller var det bittersøtt? Hvordan var det?

Den dagen var litt av en reise, først og fremst...

...av så mange grunner.

Det som skjedde på vår siste dag,

var at Sashas og Malias venner, som hadde vokst opp i Det hvite hus,

kom til meg på kvelden og sa: "Vi vil overnatte her."

Og jeg bare: "Hæ?

Dere vil overnatte?" "Ja, vi...

Vi kommer til å savne det å være her. Vi vil ha vår siste frokost."

Man kan få hva man vil av mat i Det hvite hus, så de jentene sa:

"Jeg vil ha fritert kyllingsandwich." "Jeg vil ha vafler."

Så vi prøver å flytte ut,

og så våkner de, og jeg må få dem ut:

"Kom igjen, våkne. Familien Trump er på vei. Dere må komme dere opp,

og komme dere ut", ikke sant?

Wow.

Det er tårevått, folk gråter, staben gråter, jeg forsøker å ikke gråte.

Jeg sa: "Om jeg gråter, så vil folk hevde at jeg gråter av en annen grunn."

- Så klart. -Så jeg sa:

"Vi må skjerpe oss." Så det var en svært følelsesladet dag.

Men så gikk vi om bord i Air Force One, og da jeg kom inn på flyet,

så tror jeg at jeg hulket...

- Gjorde du det? -...i en halvtime.

Og jeg tror det bare var befrielsen etter åtte år,

hvor man hele tiden prøvde å gjøre alt perfekt.

En dag er man en normal familie.

Så går et valg av stabelen,

og livet forandrer seg øyeblikkelig.

Det var som å bli skutt ut av en kanon.

Vi hadde ikke tid til å tilpasse oss.

Å være førstedame har vært mitt livs største ære.

Men hvor mange mennesker har en sånn jobb,

hvor alles oppmerksomhet på alt er deg?

Hver gestikulering man gjør,

hvert øyeblunk blir analysert.

Hele verden ser hver eneste bevegelse man gjør.

Livet ditt er ikke ditt lenger.

Hele poenget med turnéen

er muligheten til å ha tid til å reflektere...

for å finne ut hva som skjedde med meg.

Det er et slags panikkens øyeblikk, hvor...

"Jo, dette er absolutt meg,

usensurert, for første gang på lenge."

Vi er klare.

Og nå kan jeg dra.

Du vet, dette er ikke normalt.

Nå kan jeg bare gå ut døren.

Morn.

Morn. Takk.

Tusen takk, alle sammen. God morgen.

- Jeg elsker boken din. - Tusen takk.

Vi vil ha deg tilbake!

Da vi begynte å prate om en turné,

så så jeg fremover: "Hvordan skal vi gjøre dette?

Hvordan når vi flest mulig folk? Hvordan når vi ungdommen?"

Og før man ante det, så var det en stor greie.

Vi har en tredagers, i Tacoma, Portland og Phoenix.

-Så det er vanskelig å... -Forberedelser, reiseplan...

...og alt sånt for 21 forskjellige moderatorer er utrolig mye jobb.

Nå er det sånn at... Jeg vet ikke hvor masete det er.

Men det hadde vært mye mer interessant å ha flere folk og forskjellige folk.

-Det blir et bedre show. -Det trenger du ikke å forklare.

Er det noen av de gutta du tenker på? Altså, Seth, James, Conan...

Justin Bieber?

Det hadde jeg sett på, jeg kan ikke lyve.

Hva?

Når jeg tenker på noen, og vil ha nysgjerrighet og energi...

og en slags... Gayle, ikke sant?

Min historie handler om...

...å bli mer bekvem med å si nei,

mer trygg på å si ja...

...og mer villig til å si...

-...hva jeg mener. -...hva jeg mener.

Jeg fikk vite at jeg er den første mannlige moderatoren.

Det er bare noe vi tester, Conan.

Å vite hvordan man gjør et intervju...

-Det er en egenskap. - Det er det.

- Colbert er den beste. - Ja.

Han spør om det som andre lar ligge.

Gav han deg kaffe på sengen på morsdagen før dere var i Det hvite hus?

Niks.

Vi er her for å prate om en bok.

Det er en bok. Det er vel ikke verst?

Alle disse folkene er her fordi du...

-Ingen twerker. - Nei, ingen twerker.

-Vi leser, folkens. - Det stemmer.

Det jeg opplever i disse store arenaene,

er kraften av å samles...

...og dele erfaringer.

Herregud.

Jeg er så gira.

Jeg vet, bare se på henne.

Herregud.

Ikke sant?

Hvordan har dere det?

-Når har du termin? - Om fire uker.

Herregud!

-Vet du hva det blir? -En jente.

-Det er mitt første. -Sterke jenter. Gratulerer.

-Hvordan har du det? -Datteren min heter Sasha.

-Har du en Sasha? -Ja.

-Er hun like nesevis som min? -Vi har våre feider.

-Å, det er så hyggelig å møte deg. - Har du gjort det her for meg?

-Så klart! Jeg måtte ta den på for deg. - Den er fabelaktig!

-Hvordan går det? -Det går bra.

-Hyggelig å møte deg. -Tenk å få møte deg.

-Takk for at du kom hit. -Selvsagt.

- Hei! Hvordan går det? -Jeg har det bra.

-Jeg studerer grafisk design på college. -Utmerket.

-Fortsett med det, ok? -Takk.

-Jeg er stolt av deg. -Takk.

Det er en slags følelsesladet, sosiologisk dans med folk.

Det er viktig å sørge for at jeg tar hver eneste person som de kommer.

-Hvordan går det med dere? -Det er en så stor ære å få møte deg.

-Dette er datteren min. - Hvor gammel er du?

-Jeg er 13. - Går det bra på skolen?

Når noen går opp mot meg, ikke se deg rundt, ikke se forbi dem,

se dem i øynene, og ta imot historien.

Din historie om døtrene dine,