The Many Adventures of Winnie the Pooh

Dette rommet kunne tilhørt

enhver liten gutt.

Men det tilhører tilfeldigvis

en gutt som heter Kristoffer Robin.

Som de fleste små gutter har

Kristoffer Robin tøydyr å leke med.

Og de lever sammen

i en fantastisk fantasiverden.

Men hans beste venn

er en bjørn som heter Ole Brumm.

Eller bare Brumm.

Nå hadde Brumm

noen veldig uvanlige eventyr.

Og alle skjedde

nettopp her i Hundremeterskogen.

dypt inne i Hundremeterskogen

der Kristoffer Robin leker

finner du

det fortryllede nabolaget

fra Kristoffers barndomsdager

et esel ved navn Tussi

er hans venn

og Kengu og Kengubarnet

der er Sprett og Nasse Nøff

og der er Ugla

men mest av alt, Ole Brumm

Ole Brumm, Ole Brumm

rund liten fyr

stappet med vatt

han er Ole Brumm

Ole Brumm

morsom, fin og søt gammel bjørn

Ole Brumm, Ole Brumm

rund liten fyr

stappet med vatt

han er Ole Brumm

Ole Brumm

morsom, fin og søt gammel bjørn

Ole Brumm

bodde i denne fortryllede skogen.

Under navnet Sanders.

Det betyr at han hadde navnet

over døra i gullbokstaver.

Og han bodde under det.

Da Brumm hørte

sin Brummeklokke...

... visste han

at det var på tide med noe.

Men han var en bjørn med

en liten hjerne, så når han tenkte,-

tenkte han på den mest tankefulle

måten han kunne tenke seg.

Jeg har ikke tenkt på noe.

Har du?

Nei, ikke jeg heller.

Tenk, tenk, tenk.

Å ja. Det er

på tide med stuttøvelsene mine.

opp, ned, opp

når jeg opp, ned, tar i bakken

føler jeg for

opp, ned, ta i bakken

føler for

for mat

jeg er stutt, rund,

og jeg har gjort et funn

kilomessig

forbedrer jeg appetitten

når jeg trimmer

Å huff og uff.

Det er bedre.

Takk skal du ha.

Hvor var jeg?

Å ja.

Det rumler i tumler'n.

På tide med noe søtt.

jeg er kort, rund og stolt i grunn

og med all min viten

jeg opp, ned, opp, ned

til min appetitts bedrevitende

mens jeg opp, ned, tar i bakken

tenker jeg på mat

som honning, melk og sjokolade

med en kraftig, glad appetitt

jeg er en kraftig, glad Brumm

med en kraftig, glad appetitt

han er en kraftig, glad Brumm

Huff da! Tomt igjen.

Bare de klisne delene igjen.

Den summelyden betyr noe.

Og den eneste grunnen til

å lage en summelyd som jeg vet,-

er fordi man er en...

En bie!

Og den eneste grunnen til å være bie-

er å lage honning.

Og den eneste grunnen til å lage

honning, er så jeg kan spise den.

Og så klatret Ole Brumm

opp i honningtreet.

Han klatret, og han klatret,

og han klatret.

Og mens han klatret,

nynnet han på en liten sang.

Og jeg kaller den

rumle i magen-sangen.

Ja, og den gikk slik:

jeg er så rumlete i magen

tid for en tidlig lunsj

jeg ville ikke

klatret i dette treet

hvis en Brumm kunne fly som en bie

men jeg ville ikke vært en bjørn, da

så da ville jeg ikke brydd meg, da

bjørner elsker honning,

og jeg er en brummebjørn

så jeg bryr meg

så jeg klatrer dit

jeg er så rumlete i magen

tid for noe...

For noe... søtt...

Å spise!

Hvis jeg bare ikke...

Det jeg ville gjøre...

Og alt kommer av, antar jeg,-

å like honning så godt.

Huff da!

Ole Brumm krabbet

ut av gulltornebusken,-

børstet tornene av nesen

og begynte å tenke igjen.

Tenk, tenk, tenk.

Personen han tenkte på, var...

Ole Brumm?

Nei, Kristoffer Robin.

Kristoffer Robin bodde

i en annen del av skogen,-

hvor han var nær vennene sine

og kunne hjelpe dem.

På denne sommerdagen hadde triste,

gamle Tussi,-

stoppet med sagmugg,

mistet halen sin igjen.

Tussi, dette gjør ikke vondt.

Gjør aldri det.

Sånn.

Satte jeg halen din godt på, Tussi?

Spiller ingen rolle.

Mister den sikkert uansett.

Jeg er av den formening

at Tussis hale-

burde plasseres

en anelse til høyre.

Hvis du hadde spurt meg,

ville jeg sagt den er en smule...

For langt sør.

Nei, nei. Nord, kjære.

Smil da, Tussi. Ikke vær så lei deg.

Sving på den.

Den virket.

Hurra!

Takk. Det er ikke rare halen,

men jeg er litt knyttet til den.

God morgen, Kristoffer Robin.

God morgen, Ole Brumm.

God morgen, Brumm.

God morgen.

Hvis det er en god morgen,

noe jeg tviler på.

Hva ser du etter?

Jeg sa til meg selv

da jeg gikk og funderte,-

om du har noe sånt som en...

Noe sånt, Kristoffer,

som en ballong i nærheten.

Hva trenger du en ballong til?

Honning.

Du får ikke honning med en ballong.

Jo da.

Hvordan?

Jeg skal fly som en bie-

opp til honningtreet. Skjønner?

Men vent litt.

Du lurer ikke biene sånn.

Du skal få se.

Kan du være så snill-

å taue meg til

et gjørmested jeg vet om?

Så Kristoffer Robin tauet

Ole Brumm-

til et veldig gjørmete sted.

Og Brumm rullet og rullet

til han var svart over hele seg.

Sånn.

Er ikke dette en god forkledning?

Hva skal du liksom være?

Jeg er en liten,

svart regnsky, selvsagt.

Dumme, gamle bjørn.

Kan du sikte meg mot biene,