Sharp Objects

God morgen.

RIP ANN NASH

Hvem setter ut blomstene?

Vet ikke helt. Hvordan det?

Det kan være en med dårlig samvittighet.

Her kaller vi det "å være hyggelig".

Kanskje det er noen overtroiske.

Jaså? Hvordan da?

Kanskje de tenker at om de hedrer de døde, -

- så får ikke deres egne barn samme endelikt som...

- ...de to jentene. - Det er magisk tenkning.

Har du vært ute ved bekken...

- ...der liket av Ann Nash ble funnet? - Ja.

Vannet ruller jevnt over sanden nå.

Men etter at Ann døde, -

- gikk folk ut dit og fjernet steinene.

De som fanget klessnoren rundt halsen til Ann.

De la dem på en lastbil, -

- tok dem til utkanten av byen og knuste dem.

Denne siden.

Som om å ødelegge dem ville holde ondskapen borte i framtiden.

De lot visst et par steiner være igjen.

RIP

Hvordan passer den?

Jeg har en marineblå, om du heller...

Hoftene mine sitter litt høyere enn dine.

- Formfull. - Ok.

Det går bra. Helt greit.

La meg gjøre det.

Denne begravelsen blir veldig vanskelig.

- Jeg var glad i de jentene. - Hvordan kjente du dem?

Jeg er svært involvert i miljøet her, Camille. Det er en familieplikt.

Flere døde småjenter, som om det ikke holdt med Marian.

- Var du venner med Natalie? - Nok til å være trist. Jeg bør gå.

Du blir her med Gayla og spiser is.

Jeg vil vite hvor du er.

Kanskje du også bør bli her, Camille, med tanke på din mentale tilstand.

- Jeg må gå, det er jobben min. - Camille kan nok oppføre seg.

- Vi vil ikke komme sent, Adora. - Det går bra.

Ikke snakk sånn, som om det er en jobb.

Vi går for å støtte den arme familien.

- Kan vi gå nå, damer? - Ja.

Glad i, glad i, glad i deg.

- Trenger du skyss? - Nei, jeg kjører.

Jeg må hente vesken min.

- Jeg venter i bilen. - Greit.

God morgen.

- Kansas City. - Jeg har tenkt på noe.

Hvorfor endrer en morder atferdsmønster slik?

Første gang var liket etterlatt på åstedet i skogen.

Natalie er dumpet midt i byen, -

som en rekvisitt eller dukke.

Datteren min hadde en slik dukke, med en "o" til munn.

Nifse små jævler.

Det var risikabelt å få henne dit. Stor sjanse for å bli sett.

Noen mordere vil bli sett. Et rop om hjelp.

Denne vil at folk skal frykte for døtrene.

Kan vi ta "Nattsvermer" -rutinen en annen gang?

Jeg skjønner at dette er hjemmet ditt. Du må passe på dine egne.

Men morderen kommer nok for å suge inn atmosfæren.

Jeg har også lest, "Starling".

Se etter noen som vil være med på dramaet og komme inn i familien.

Dette er personlig. Fyren vil herske over byen.

Han hersker kanskje ikke, men han har oppmerksomheten vår.

- Ser det bra ut? - Ja da.

Jeg vet at du liker meg, men det betyr ikke at vi er gift.

God morgen, Mrs. Crellin. Denne vei.

Beklager, jeg må lukke.

Kom, vennen, jeg har holdt av plass.

Sett den søte stumpen din her.

Jeg har ikke sett deg på en måneds søndager.

- Du så meg under letingen. - Men jeg så deg egentlig ikke.

Det skyldtes teen med noe attåt.

Dere venter vel ikke på oss?

Vi ventet iallfall ikke på pastoren.

Du ser flott ut, forresten.

Jeg vet ikke hva jeg forventet, men du ser helt...

Innestemme, Jackie. Det er en begravelse.

Du ser flott ut.

De kan ikke frigi likene på grunn av etterforskningen.

Kan du tenke deg?

Det er foreldrene til Natalie. De er skilt.

De holder seg for seg selv.

Vi samles her for å feire Natalie Keenes liv.

Hennes død er en stor tragedie, -

- men vi må vende hjertene våre mot lyset.

Vi begynner med noen trøstende ord fra Natalies mor, Jeannie Keene.

Natalie var en overraskelse, -

men vi var takknemlige for henne.

Nesten seks år etter den fine sønnen vår...

...ei jente.

Jeg tapet en rosa sløyfe til det lille hodet hennes.

Hun rev den av. Jenta vår visste hva hun ville, seks uker gammel.

Slik var hun alltid.

En hissigpropp, en kranglefant, ei guttejente, en raring.

Smart som få, hun fant seg ikke i idioter.

Jeg husker da hun var to år. Jeg lagde store øyne mot henne.

Jeg kan sverge på at hun himlet med øynene.

I vårt første hjem i Philadelphia, snek hun seg ut for å utforske byen.

I Wind Gap var hun ute i skogen og rapporterte til oss om alt hun så.

Hun snakket mye.

Hun snakket mye når hun hadde noe å si...

...og var stille hvis hun ikke hadde det.

Jeg skulle ønske flere voksne hadde den evnen.

Det er fryktelig å miste et barn.

Det er ikke til å bære å miste henne slik, -

til et morderisk udyr.

Jeg vet det forventes at jeg skal tilgi, men jeg er rasende.

Jeg vet hva gode folk sier.

"Et øye for et øye gjør hele verden blind."

Jeg skulle ønske jeg var så mild.

Jeg vil ha hevn.

Jeg vil ha rettferdighet...

...for pappaen hennes...

...som aldri får følge henne opp midtgangen.

For broren hennes, som var hennes beste venn.

Og for meg, som vil aldri...

...noensinne komme meg fra tapet av henne.

Vi er så glade i deg, Natalie.

Himmelen har virkelig fått en ny engel.

Vit at Natalie har kommet til et bedre sted, hos Gud.

Vær så snill, Camille. For familiens skyld.

Vennligst stå mens vi sier bønnen Kristus har lært oss.

Fader vår, som er i himmelen...

...la ditt navn holdes hellig, la ditt rike komme.

La din vilje skje på jorden som i himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brød, -

og tilgi vår skyld, -

som vi også tilgir våre skyldnere.

Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.

- Hei, Sammy. - Hei.

Hei, søster. Hva gjør du her?

Skulle ikke du være hjemme og spise is?

Kan jeg låne noen dollar til Sprite?

Sprite? Ja da.

Jeg visste du var kul.

Er ikke søsteren min kulest?

- Så kul. - Så kul.

Så kul. Ikke prøv å manipulere meg, Amma.

Jeg har spilt det spillet i 20 år.

20 år? Du er gammel nok til å være moren min.

- Kjenner du moren min? - Hold kjeft, Jodes.

Mamma vil at du skal være hjemme, Amma, og det vil jeg også.

Det er farlig ute. Folk dreper småjenter.

Ikke de kule.

Vi skal til Kelsey. Jeg kommer hjem i tide.

- Sverger. - Rett hjem?

Ringer du om du trenger skyss?

Det lover jeg. Takk.

- Kom hjem før... - ...mamma?

Ok. Amma.

- Forsiktig med vodkaen. - Ja.

- Takk, jenter. Ha det, jenter. - Takk, Sammie. Ha det.

Jeannie Keene har bedt alle sørgende hjem til seg.

Det er fint. Da Marian døde, -

- stengte mamma huset i ett år, med oss inni.

Jeg vet at dette er sårbar grunn for deg.

- Det er ikke det. - Ok. Bra.

Skaff flest mulig personlige detaljer.

Husk at du ikke er der for å løse mysteriet.

Ja... Broren interesserer meg.

Han er ikke den vanlige Wind Gap-typen.

Utmerket. Vi vil ha folk med særpreg. Fortell oss om Keene-huset.

Står Natalies sko fortsatt framme?

Er fotografiene vennlige eller familiære? Piano? Bøker?

Er maleriene på veggene originale eller fra "Antiques-R-Us", som våre?

Skal jeg titte i fryseren mens jeg er i gang?

Ikke vær frekk, du skjønner greia.

Dette kan bli det store skupet ditt.

- Slutt å si det. - Greit.

Ikke trå varsomt. Skaff det du trenger til saken.

Du har rett. Ja, sir.

- Ok, småen. Ha det. - Ha det.

- Skal du si... - "Man kan ikke løse alles problemer?"

- "Håper du vet hva du gjør?" - Den, ja.

Jeg forstår hva du prøver å gjøre, men nå trenger hun tid.

Det gjør vi vel alle.

Hun kunne ha blitt en god skribent og kanskje hatt et liv, -

- men hun må ta hånd om problemene sine.

Og slutte å tro at hun ikke får vodkaånde.

Du kan ikke fikse henne som om hun var nok en ting i huset. Ikke nå.

- Du kan ikke ta på deg det også. - Jeg skal tenke på det.

- Jeg skal det! - Ja, særlig.

Ja, særlig.

SAMMIE'S MAT

Jeg blåser i hvem som ba deg! Kom deg ut!

Ut av dette huset! Kom igjen! Ut med deg!

- Stikk! Ut herfra! - Kom deg til helvete ut!

- Stikk! Jeg mener det. - Oppfattet.

Jævla drittsekk!

- ...det også var en god idé. - Enig.

Takk og pris.

Hva gjør hun her?

- Der er Camille. - Jeg vet ikke om det er slik.

Adora sier det er en trøst å ha rommet til Marian.

Taperen spaserer bare rett inn hit.

Vi begynner på nytt på Beaner-siden.

En fyr som kan slakte griser dagen lang?

Han kan dra ut tennene på en jentunge.

- Alt det blodet? - Herregud. Slutt, Chris.