The Last of Us

JAKARTA, INDONESIA 24. SEPTEMBER 2003

Jeg beklager lunsjen din.

Det er greit.

Jeg var akkurat ferdig.

Unnskyld meg.

Har jeg begått en forbrytelse?

Nei, selvfølgelig ikke.

Har du rett person?

Du er Ibu Ratna.

Professor i mykologi,

Universitetet i Indonesia.

Vi har rett person.

Kan du undersøke det forberedte eksemplaret?

Du legger nok merke til...

Hun trekker konklusjonene.

Dette er ophiocordyceps.

Hvorfor brukte du klorazol for å forberede objektglasset?

Fordi det er preparatet som brukes til prøver tatt fra mennesker.

Cordyceps kan ikke overleve i mennesker.

Hvis du føler deg syk,

gå ut med én gang.

Nederst på venstre ben.

Er dette bittet fra et menneske?

Når skjedde det?

For ca. 30 timer siden.

Hvor?

En kornfabrikk på vestsiden av byen.

Et perfekt vekstgrunnlag.

Og så?

En normal kvinne ble plutselig voldelig.

Angrep fire kolleger, bet tre av dem.

De låste henne inne på et bad, politiet kom,

hun prøvde å angripe dem, og de skjøt henne.

Hva skjedde med menneskene hun bet?

De ble tatt til observasjon.

Noen timer senere...

ble det nødvendig i henhold til prosedyre

å henrette dem.

Hvem bet henne?

Vi vet ikke.

Så vedkommende er der ute fortsatt.

Er noen andre arbeidere savnet?

Fjorten.

Ibu Ratna,

vi fikk deg hit for å hjelpe oss å forhindre at dette sprer seg.

Vi trenger en vaksine

eller en medisin.

Jeg har brukt livet mitt på å studere disse tingene.

Så vær så snill, hør nøye etter.

Det finnes ingen medisin.

Det finnes ingen vaksine.

Hva gjør vi, da?

Bomber.

Begynn å bombe.

Bomb byen...

...og alle i den.

Unnskyld meg.

Kan noen være så snill å kjøre meg hjem?

Jeg vil gjerne være sammen med familien min.

God morgen.

Ser jeg infisert ut?

Vis oss armen din.

Det blir jo ikke verre.

Hvorfor svermer det ikke ute i den åpne byen?

- Ikke bekymre deg for det. - Jeg gjør det.

Hva gjorde Marlene med en infisert unge?

Jeg er ikke infisert.

Hun fant meg etter at jeg ble bitt.

- Og hun skjøt deg ikke? - Tydeligvis ikke.

Jeg ble låst inne og testet hver dag

om jeg ble syk.

Hvordan da?

Jeg må tisse.

Testet deg... hvordan?

Ved å telle til ti og rekke ut hånden

helt stødig.

Men det som imponerte,

var det faktum at jeg ikke ble til et jævla monster.

Kan jeg tisse nå?

Greit.

Du kan gå bak der.

Og her.

Riv ut noen sider.

Det er ikke noe faenskap der?

- Bare deg. - Morsomt.

Brukket.

Kanskje en brist.

Det leges raskt.

- Hun overlevde natten. - Det spiller ingen rolle.

Det kommer til å skje før eller siden.

Vi er fortsatt nær muren. Vi sniker henne tilbake,

og får batteriet på annen måte.

Dette er den beste sjansen vår.

Om vi drar tilbake, vil noen legge merke til armen,

så skanner de henne,

- og dreper henne. - Bedre dem enn oss.

Slutt å snakk om henne

som om hun har et slags liv foran seg.

Er du sulten?

Du kan få noen av våre.

Takk. Marlene sendte med meg egen mat.

Er det kylling?

Ja.

Marlene sa de får det fra smuglere.

Tydeligvis ikke dere.

- Du. - Hvorfor...

Hvorfor er du så viktig for Marlene?

Og ikke lyv.

Ellers drar vi tilbake.

Da får dere ikke batteriet.

Hørte du det?

Da hørte du òg at han vil skyte deg.

Jeg skal snakke med deg som om du er voksen.

Greit?

Vi er ikke gode mennesker.

Vi gjør dette for oss.

Fordi du visstnok verdt noe.

Men vi vet ikke hva du er verdt, hvis vi ikke vet hva vi har.

Så svar på spørsmålet.

Jeg skulle ikke si noe,

og nå sier jeg det til de første...

Det er en Firefly-base et sted vest.

Med leger. De jobber med en kur.

Hørt det før.

Det som skjedde med meg,

- er nøkkelen til... - Vaksinen.

Er det det dette er?

Hørt det en million ganger.

Vaksiner, mirakelkurer. Ingenting virker. Noen gang.

Jeg ba ikke om dette.

Da er vi to.

Dette kommer ikke til å ende bra.

Vi må dra tilbake.

La oss bare fullføre.

Uansett om hun er eller ikke er det Fireflies sier.

Hvis de tror at hun er det,

så får vi det vi vil ha.

Hvis hun så mye som rykker...

Ikke gjør det.

Ok. Greit.

Greit?

Greit.

Kan jeg få et?

- Absolutt ikke. - Nei.

Ok, herregud. Greit.

Får kaste en jævla skive, da.

Kysten er klar.

Ja.

Det ser ulikt ut i dagslys?

Vi burde gå.

Det er som en jævla ødelagt måne.

Bombet de her?

Ja.

De bombet de fleste storbyene slik.

For å bremse spredningen på en måte.

Funket her, men ikke på så mange andre steder.

Statshuset er på andre siden.

Ti minutter om vi kunne gått rett.

- Så... - Lang eller kort vei?

Det er den lange veien eller "vi er døde"-veien.

Jeg stemmer lang vei.

Basert på den begrensede informasjonen.

Vi må sjekke det fra hotellet først.

Greit.

Hvor i helvete er de hen?

Du vet det når de er nær.

Jeg visste det ikke sist.

Hvordan ble du bitt?

Du vet det gamle kjøpesenteret?

Det som er avsperret, og ingen skal gå inn i, noen gang?

Det der?

Samma det. Jeg snek meg inn.

Ville se hvordan det var.

Trodde ikke det var noe der.

Og så kom det én mot meg fra ingensteds.

Trodde jeg slapp unna...

Så du var der inne alene?

Ja.

Hvor gammel er du?

Fjorten.

Wow.

Du har noen seriøse baller.

Takk.

Det er vel ingen som vil komme etter deg?

Som mor, far, kjæreste?

Jeg er foreldreløs,

og nei.

Alle sa den åpne byen var helt gal.

Svermer av infiserte som løper rundt overalt.

Det er ikke helt slik.

Folk liker å fortelle historier.

Så det er ikke superinfiserte som eksploderer soppsporer?

Faen, jeg håper ikke det.

Eller sånne med åpne hoder som ser i mørket som flaggermus?

Hva var det?

Vi fortsetter.

Du kødder med meg.

Bodde dere slike steder?

Nei. For bra for oss.

Hvordan vet du om dette?