Castle

Det finnes to slags mennesker

som pønsker på å drepe folk:

psykopater og mysterieforfattere.

Jeg er typen som får best betalt. Hvem er jeg?

Jeg heter Rick Castle.

Castle.

Jeg er en kjekk kar, ikke sant?

En forfatter trenger inspirasjon. Jeg har min.

Kriminalbetjent Kate Beckett.

Beckett.

- "Nikki Heat"? - Figuren han bygger på deg.

Som venn av borgermesteren,

får jeg være med henne.

Du får gjerne rise meg.

Sammen tar vi mordere.

Som team er vi slett ikke verst.

Som Starsky og Hutch. Turner og Hooch.

Du minner meg litt om Hooch.

Sexy.

Herlig, damer. Herlig. Sexy. Ikke noe galt i sexy.

Hva er så spesielt med den berømte forfatteren Richard Castle?

Han er rik og kjekk, og han baserer neste roman på deg.

Si meg, Beckett, hvordan er det å være inspirasjon

til Richard Castles nye figur, Nikki Heat?

På vegne av NYPD

har det vært en glede å gi Castle innsikt i yrket.

Bestselgerne hans vitner om

at Castle har innsikt i kriminelles tankeverden.

Ved flere anledninger

skal han ha vært avgjørende for å få løst deres vanskeligste saker.

Sier du det? Har du hørt det? Av hvem?

- Av Castle. - Sexy.

Knepp opp skjorten hans. Bare den første der.

- Kan du unnskylde meg et øyeblikk? - Ja. Herlig.

Kan vi snakke på tomannshånd et øyeblikk?

- Beckett, jeg har et par... - Nå.

Vi hadde en avtale, Beckett.

- Ikke nå lenger. - Hva er problemet?

Ikke bare har han strippere der ute

som bruker ham som strippestang mens jeg snakker med pressen,

- men vet du hva han sa? - Nei.

Han sa han har vært avgjørende for å få løst saker.

- Har han ikke det? - Det er ikke poenget.

Vet du hvor vanskelig det er for NYPD å få god presseomtale?

I et blad som folk faktisk leser?

Artikkelen er viktig for borgermesteren,

og derfor skal vi samarbeide. Er det forstått?

Ok. Greit.

Det var hyggelig.

Vi burde ta bilder her oftere.

Beckett, hvorfor går ikke du i en sånn uniform?

Fordi jeg ikke vil ha betalt én seddel om gangen.

Hei.

- Har ikke vi den greia? - Nei.

Jo. Den greia med han fyren.

- Ja. Greia med fyren. - Unnskyld oss.

Du skal vite at dette ikke var min idé.

Det var bladet.

Borgermesteren mente det var god omtale.

- Du behøver ikke forklare deg. - Seriøst?

Ja. Ser du? Jeg bryr meg ikke lenger.

Ha meg unnskyldt, jeg må tilbake til intervjuet.

Hva gjorde jeg som var så galt?

Det eneste jeg ba deg om å la være med.

Du ba meg ikke å granske drapet på din mor.

Men se hva jeg fant.

Det er det samme hva du fant. Jeg la det bak meg for lenge siden.

Vi kan tilbake til intervjuet nå.

Nei, du får sette opp en ny avtale. Vi har et lik.

- Beklager at jeg må gå, Amy. - Tuller du? Det er perfekt.

Castle i virksomhet. Leserne vil elske det.

Vi vil jo ikke skuffe leserne dine,

vil vi vel, betjent?

- Kan vi snakke om dette? - Ikke noe å snakke om.

Si hvordan jeg kan gjøre det godt igjen.

La meg være.

Jeg prøvde det, men det fungerte ikke.

Jeg kan kjøpe en ponni til deg!

Konsentrer deg, Castle. Åsted.

Det regner menn.

Castle, hva gjør du her?

Vi er fremdeles sinte på ham.

En fyr i et tre, mor og far som kjekler. Som i gamle dager.

Hvordan går det der oppe?

Jeg har grener i puppene og søkelys på rumpa.

Kunne vært verre. Du kunne gått med skjørt.

Når jeg kommer ned, smeller jeg til deg.

- Jeg gleder meg. - Her.

Hvit mann, slutten av 30-årene. De knekte grenene forteller meg

at han prøvde å fly fra den bygningen der.

Han heter John Allen. Fra Upper West Side.

Jobber med forsikring.

Er det selvmord?

- Det er ikke selvmord. - Det er ikke selvmord.

Hvordan vet du det?

Bygningen er for lav. Han ville ikke bare bli krøpling.

Vil du dø, sikter du på betong, ikke et tre.

Ut fra vinkelen

tipper jeg han ble kastet fra bygningen.

Siden det ikke var selvmord, hvordan døde han?

Tegn på kvelning. Luftrøret ser ut til å være knust.

- Ligaturmerker? - Niks.

Ligatur kommer av alt som binder, som et tau eller belte.

Ingen merker tyder på at kan ble kvelt for hånd.

Du kan sakene dine. Ikke rart de vil ha deg med.

Vet du hva? Som den ressursen han er,

er det synd å kaste bort talentene hans her i felten.

Vil du bli med dr. Parish til likhuset

for å prøve å finne ut mer om offeret?

Tror du ikke jeg kan bidra mer her?

Nei da. Vi skal bare banke på dører

og se hva vi kan finne. Kjedelige politigreier.

Greit. Men jeg mente det med ponnien.

Kom. Jeg skal vise deg likbilen.

- Noe i lommeboken? - Niks. Renserikvittering, ID,

to kredittkort. Men ingen kontanter.

Mye styr for et ran.

Mener du at vi må kjøre med liket?

- Du kan sitte foran. - Er du sikker?

Jeg er vant til lik.

Hei.

Du får ikke si hei til meg. Jeg gjør bare jenta mi en tjeneste.

Du også?

Hva forventet du?

Beckett brukte de første tre årene som politi

på å prøve å oppklare drapet på moren.

Det krevde mye å legge det bak seg.

Kunne du ikke respektere det?

Hva skulle jeg gjøre? Ikke si hva jeg fant ut?

Hva du fant ut?

Hun sa ikke noe, gjorde hun vel?

Tre personer ble drept på samme måte som moren,

omtrent på samme tid.

En av dem var en tidligere elev av henne.

En var protokollsekretær. Den tredje var advokat.

Vent. UL så ikke sammenhengen?

I så fall gjorde han ikke noe.

Snakket du med ham?

Han døde for fire år siden.

Jeg måtte si det.

Hva sa hun?

At vi var ferdige. Og så gikk hun bare...

Ikke rør dere!

Ta liket!

Fort! Ikke rør dere! Kom igjen! Fort!

Er det meg, eller var det veldig merkelig?

- Og? - Han overlever.

Ingen hjerneskade?

Hvis han har det, skjedde det ikke i kveld,

- og den var trolig selvpåført. - Flott.

- Og Lois Lane? - Journalist-dama?

Hun forklarte seg og dro hjem.

Bilen er etterlyst, åstedsenheten finkjemmer taket,

og vi har folk som leter etter overvåkningsopptak.

Men hvem stjeler et lik?

Mange. Organjegere, legestudenter, satanister,

gale forskere som vil skape sitt eget monster.

Eller så kan morderne ha etterlatt beviser.

Kjedelig. Kanskje en spion som har svelget en hemmelig mikrobrikke,

og fienden dreper ham før CIA får tak i ham?

Takk for dine skarpsindige

og troverdige teorier,

men journalisten er vekk, så jeg tror du kan gå nå.

Hjem? Nei. Denne saken er for god. Og jeg er et vitne.

Ok, du skal få jobbe på denne ene saken

hvis du lover å la meg være når den er over,

og ikke lure deg inn igjen.

Avtale. Men jeg vil få deg til å ombestemme deg.

- Aldri. - Jo da.

Hva er det neste? Offerets familie?

Jeg trodde ikke hun ville ha ham.

- Mrs. Allen? - Ja?

Det gjelder mannen din.

Han var her for noen timer siden. Og nå er han død.

Vet du hvorfor han var i den delen av byen?

Nei. Kontoret hans er i Midtown. Langt fra Ninth.

Når dro han hjemmefra?

Rundt seks. Han hadde vært på reise,

og sa han måtte ta igjen litt papirarbeid.

Han skulle bare bli et par timer.

Du nevnte en reise?

Han var i Albuquerque på kurs. Bare to netter.

Har du merket noe uvanlig i det siste? Merkelig oppførsel?

Han har jobbet overtid litt oftere enn vanlig,

men i denne økonomien er vel ikke det så rart?

Han måtte si opp halve avdelingen sin i fjor.

Sikker på at han jobbet overtid?

Hva er det du sier? At han var utro?

Hver kveld han kom inn den døra,

løp ungene rett i armene på ham.

Og nå er han borte.

Så ikke spør meg om han virkelig jobbet overtid.

Si meg hvorfor han ble drept.

- Han mente ikke... - Hva med telefoner?

- Sent om kvelden? - Castle.

Ja. En av dem John sparket, Max Haverstock,

kunne ringe sent om kvelden

og kjefte og si alt mulig rart.

Han hadde det vel tøft, trengte penger.

Jeg ba John bare legge på,