No End (Bez Konca) (Bez końca)

DET NAKNE ANSIKTET

Jeg døde.

For fire dager siden.

Som vanlig satt jeg i bilen og ventet på Ula og Jacek.

Motoren var i gang, og på radioen snakket de om regn.

Jeg var redd for at det skulle gjøre vondt i hjertet-

- men jeg kjente ingenting bortsett fra frykt.

Jeg fylte lungene med luft, og så var det over.

Jeg tenkte på de hollandske melonene jeg hadde plantet på balkongen.

Ula og Jacek kom ut av huset.

Og da Ula nærmet seg, begynte jeg å dovne bort.

Hun klarte ikke å få opp bildøren.

Jeg så henne ovenfra, noe som forbauset meg-

siden jeg fremdeles satt bak rattet.

Jeg følte meg bra og full av ro.

Alt var stille og rolig, selv om hun så ut til å skrike.

Jeg kjente verken hodepinen etter dagens første sigarett-

- eller tyngden av nøklene i jakkelommen.

Det føltes som om jeg kunne komme tilbake om jeg ville-

og kjøre sønnen min til skolen.

Men det føltes bra som det var.

Jeg så hvordan de lukket kisten.

Først da virket det som om Jacek forstod og begynte å gråte.

Det var kaldt.

Jacek var blåfrossen, men han turde ikke stikke hendene ned i lommene.

Jeg vendte hjem igjen, og der var det fremdeles tomt.

Mappen fra Dareks sak lå på skrivebordet mitt.

Det er synd at jeg går glipp av rettssaken.

Ula og Jacek kom hjem fra begravelsen-

og sovnet begge to i Jaceks seng.

Ula våknet av at hun frøs og gikk til sin egen seng...

Er det Ula? Hei, det er Tomek.

Jeg er i Warszawa. Jeg landet nettopp på flyplassen.

- Er din advokatmann der? - Nei, han er borte.

Dere er vel ikke skilt?

Var det vekkerklokken? Så punktlig jeg er.

Antek er død.

Han ble begravet i går.

Du får ringe en annen gang.

- Ikke si noe til kameratene dine! - Det vil jeg ikke.

Du kan vel være hjemme når jeg kommer fra skolen?

Jeg vil være sammen med deg.

Mamma?

Mamma...

Det ringer.

- Hallo? - Hallo, er det fru Zyro?

Jeg må treffe deg angående mannen min.

Er du der? Jeg må treffe deg.

- Hvem er du? - Jeg er Dareks kone.

Mannen din var advokaten hans. Visste du det?

Det er en politisk følsom sak. Jeg må treffe deg.

Du får ringe til advokatbyrået. Jeg skal se til at de får saksmappen.

Det gjelder nettopp mappen...

Hvordan var det med biologileksen til torsdag?

Det later til å være forstyrrelser på linjen.

Hallo?

- Ha det, mamma. - Ha det, Jacek.

- Venter du på meg? - Ja, det ble brutt da vi snakket.

Vi tok litt av melken.

Kom inn!

Stig på!

- Jeg trenger virkelig saksmappen. - Hvilken mappe?

Om min manns sak.

Den kan jeg ikke gi dere.

Hvorfor vil du ikke hjelpe meg?

Jeg må gi den til en advokat. Sånn er det bare.

Det hender faktisk at papirer forsvinner.

Og man vet ikke hvem som tar dem.

Kom, Sylwia!

Vent!

- Var det en politisk sak, sa du? - Ja.

Jeg kan ikke gjøre sånt. Men mappen ligger her. Du kan få se den.

- Kanskje hun vil leke? - Nei, hun hører gjerne.

Her er ingenting.

- Hva leter du etter? - Visste jeg bare det.

- Hva handler det om? - En streik som han organiserte.

- Hvem skal ta hånd om saken nå? - Kanskje noen som mannen din.

Jeg vet ingen som er som han.

Men han gikk i lære hos en eldre advokat.

Han var i begravelsen. Labrador heter han.

Han står nok i denne matrikkelen.

Du får spørre på avdeling fire.

Jeg vil gjerne vite hvilken dommer som er ansvarlig for saken.

Unnskyld, nå står jeg til din tjeneste.

Zyros kone sa at du har fått fri mange.

- Jeg lurer på om du kunne... - De sakene var annerledes.

Jeg har ikke jobbet med en politisk sak siden 1952.

Det ble dødsstraff.

Etter det tar jeg bare vanlige kriminalsaker.

Kona kan ikke vitne. Hun har forlatt landet.

Reis til arresten med én gang! Uten vitnemål kommer vi ingen steder.

Ta en drosje! Jeg betaler siden.

Smuglingssaker er blitt min spesialitet.

Politikk driver jeg ikke med.

- Hva sier du? - Det er følsomt og komplisert.

Du tvinger en gammel mann til å fatte et valg.

- Det er slike tider nå. - Det vet jeg svært godt.

Hva skal man gjøre med saken?

- Hva er klokken? - Kvart over ett.

Pokker! Klokken min.

Den er ødelagt.

Vet du hvem jeg fikk den av?

Antek ga meg den i gave da han var ferdig med læretiden.

Ring meg i morgen, så snakker vi mer om dette.

God morgen, kollega.

- Har du hørt? - Hva da?

Nå er det alvor.

Slutten kommer visst ved 70.

- Er det besluttet? - Nei, snart.

Vår tid er over.

Hva kan vi gjøre?

Nå tar de embedsdrakten fra oss.

Ved årsskiftet er det takk og farvel.

Ja, jeg hørte om det.

Jeg kunne riste godt opp i dette til avskjed.

En storslått finale...

Iblant kan man endre seg.

Du behøver ikke ringe. Jeg påtar meg saken.

Skal vi ses kl. 16 i morgen?

- Hvem snakker du med? - Ingen.

Jeg ville ringe et sted men glemte hvor.

- Leter du etter noe? - Nei.

Jeg går bare igjennom litt gamle ting.

En mann ringte og spurte etter deg. Han het noe rart...

- Labrador? - Nettopp.

- Han ville snakke om saken. - Jeg vet det.

Jeg slår av på rommet ditt siden.

- God natt, Jacek. - God natt, mamma.

Antek...

Antek!

Han ventet i bilen mens jeg snakket i telefonen.

Han ble sikkert irritert. Om jeg bare hadde skyndt meg...

- Hjertet er hjertet. - Ja, men det må være en grunn.

- Hva ville du ha gjort, da? - Vært med ham.

- Ikke tenk mer på det! - Hva skal jeg ellers tenke på?

Du er litt over 30, har en fin sønn og en vellykket oversetterkarriere.

- Dere hadde det ikke så bra sammen? - Nei, men likevel hadde vi det.

Forstår du det?

Men nå er han borte.

- Dere var godvenner for ti år siden. - Senere også.

Ja, men nå tenkte jeg på da vi møttes.

- Visste du om bildene av meg? - Nakenbildene? Han nevnte dem.

- Har du sett dem? - Nei, aldri.

- Hvordan fikk han tak i dem? - En "venn" sendte dem til ham.

Jeg fant dem i går. Han hadde klipt bort ansiktet mitt.

Han visste hvor lite jeg tjente som guide.

Jeg kunne ha forklart. Hvorfor snakket han ikke med meg?

Hvorfor klipte han bort ansiktet?

- Fins det lignende saker? - Ja, flere i det siste.

- Hva er det der? - En beskjed.

Det var det kona hans lette etter.

"Jeg er glad for å ha deg som advokat, herr Zyro."

"Du er den første som forstår meg."

"Jeg vil tilbake til samfunnet, men med verdigheten i behold."

"Jeg skal gjøre som du foreslår og innrømme at jeg ledet streiken-"

"-men jeg var ikke medlem i Solidaritet."

"Jeg ville løse problemer, ikke ødelegge maskiner."

"Jeg er urolig for familien min-"

"-og vil ikke at Joanna tar med Sylwia til faren sin."

"Cellekameratene mine hilser." Hilsen Darek.

"Takk for at du ikke avviser meg som en gærning."

Hvem skal overta saken?

Hvis jeg ikke hadde vært borte så lenge, hadde jeg gjort det selv.

- Jeg foreslo Labrador. - Han vil aldri gjøre det.

Det har han alt gjort.

- Hva er det der? - Hva da?

Har du satt spørsmålstegnet ved Labradors navn?

- Har du vært på pappas rom? - Nei, når da?

- I går. - Nei.

- Skriblet du på papiret hans? - Nei.

Du lyver.

DU lyver!

Du vet at jeg ikke lyver.

- Vil du følge med til Praga? - Nei, gi meg nøklene!

Jeg tar bussen hjem.

Kan du vente et øyeblikk?

Det er ingen fare. Det er Anteks kone.

Gjett nå hva de tok, Rumcajs!

- Forbudte bøker? - Ja.

- Var det mange? - Ja, jeg holdt på å lese Brandys.

- Notatboken? Kassettene? - De tok alt.

Skrivemaskinen og alle brevene fra Maciek...

- Noen notater? - Bare fra engelskkurset mitt.

- Ba du ikke om en saksmappe? - Nei.

Får jeg se på brevet?

"Jeg vil gjerne ha igjen det som ble tatt ved ransakingen."

Skriv "besøk". De avskyr ordet "ransaking".

Og hvorfor skriver du at du gjerne vil ha?

- Det er bare høflig. - Hvorfor skal det være høflig?

Jeg kan skrive brevet.

- Hvordan skjedde dette? - Bilen gikk i stykker.

Husker du denne listen over advokater som jeg viste deg?

Ja, den var ikke istykkerrevet da.

- Ser du noe mer? - Spørsmålstegnet var ikke der.

- Kan ikke sønnen din ha gjort det? - Nei, det var ikke ham.

Hvem gjorde det i så fall?

Antek.

Han vil ikke at Labrador skal ta saken.

Hvorfor ikke?

- Nei, det er jo bare sludder. - Ja.